Kostholdsrådene du bør være kritisk til

Det flyter over av kostholdsråd. Disse ni rådene bør du styre unna, ifølge ernæringseksperter.

Mange blir forvirret over alle selvoppnevnte ernæringseksperter som har meninger om hva man bør spise, mener professor Birger Svihus. Kjartan Bjelland/NTB Scanpix/Ørjan Deisz/Colourbox

Mange deler råd om kosthold i sosiale medier og på egne blogger. Eksperter på ernæring synes terskelen for å dele råd er for lav, og mener det kan være skadelig.

— Veldig mange er åpenbart forvirret over alle kostråd. En årsak er at det er mange selvoppnevnte ernæringseksperter uten tilstrekkelig faglig kompetanse som deler tips, sukker Birger Svihus, professor i ernæring ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Det kan være vanskelig å gi generelle kostråd, men noen ting enes ernæringsekspertene om.

— Et sunt kosthold handler i stor grad om å spise variert. Litt av alt, da har man kommet langt, og gjerne hive litt ekstra innpå av matvarer vi vet inneholder viktige næringsstoffer og som er bra for oss. Som frukt, bær, grønnsaker, belgfrukter, fisk, helkorn og melkeprodukter. Altså helt vanlig mat, forteller Cathrine Borchsenius, ernæringsfysiolog i Bramat.

Variert og vegetabilsk

Kjetil Retterstøl, førsteamanuensis i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo, er enig med Borchsensius.

— Et sunt kosthold er variert og består av mye vegetabilsk. Et ensidig kosthold blir lett usunt. Bruk vegetabilske oljer med god samvittighet når du trenger fett til steking eller i matlaging og sauser. Ikke bruk mye meierismør eller blandingsprodukter av smør. Fisk er en fin kilde for proteiner og fet fisk for omega-3 fettsyrer. Magre meieriprodukter er flott og gir deg mineraler som kalsium og jod samt proteiner, men styr unna fete meieriprodukter til hverdags. Velger du kjøtt, gå for mest magre og rene produkter, anbefaler Retterstøl.

Linda Granlund. Rebecca Ravneberg

Skeie ut i helgeneDet er lov å skeie ut i blant, for det er hva du spiser til vanlig som betyr mest.

— Vi er opptatt av at et balansert kosthold er det viktig. Man kan gjerne skeie litt ut i helgene og feriene, så lenge hverdagskostholdene er bra. Essensen i et godt kosthold er mye frukt og grønnsaker, lite salt, vann som tørstedrikk, grove karbohydrater, magert fett og mye fisk. Det er noe vi trekker frem nå i grillsesongen: Mindre kjøtt, mer fisk. Det er greit å grille fisk også. Grillsesong må ikke være bare pølser og hamburger, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør i folkehelse i Helsedirektoratet.

Her er eksempler på råd man bør være kritisk til:

1. Råd om å kutte matvaregrupper uten å få bekreftet en allergi eller intoleranse

— Av erfaring ser jeg at dette kan skape problemer, da det ikke er kunnskap nok om hva man kan erstatte disse matvarene med, verken hos den som gir eller tar imot rådet. Resultatet blir ofte en vektreduksjon og dårlig variasjon i kosten med risiko for mangelsykdommer over tid. En god løsning kan være å sette seg ordentlig inn i dietten og få faglige råd av en klinisk ernæringsfysiolog, sier Ina Garthe, fagsjef på idrettsernæring på Olympiatoppen.

2. Råd som gjelder alle

— Når man forsker, eller jobber med mennesker, lærer man raskt at det er forskjellige responser på samme intervensjon. Noen responderer bra, andre responderer dårlig. I tillegg har vi forskjellige krav i hverdagen, forklarer Garthe.

Spis bananer med god samvittighet, mener divisjonsdirektør i Helsedirektoratet. NTB Scanpix

3. Råd om å droppe banan— Det er helt ufarlig å spise banan. Vi anbefaler helst fem ulike typer frukt og grønt daglig, eller 500 gram, og at halvparten bør være grønnsaker. Spis variert og så mange farger som mulig for å få i seg nok antioksidanter, sier Linda Granlund, divisjonsdirektør i Helsedirektoratet.

4. Råd uten vitenskaplig dekning

— Ikke hør på råd og påstander som ikke har et snev av vitenskapelig dekning, eller råd som gis på bakgrunn av en variabel fra et forskningsprosjekt og gjør det til en sannhet uten modifikasjoner, sier Garthe.

5. Råd om å unngå sykdom

— Råd som går på at en matvare vil gi deg sykdom, for eksempel kreft, bør unngås, advarer Garthe.

6. Råd som lover store endringer raskt

— Noe som funker på vekten på kort sikt kan for eksempel gi økt risiko for hjerte-karsykdommer på lang sikt. Veldig mange kostråd handler om å gå ned i vekt. Mange av dem virker, men bare på kort sikt, sier Kjetil Retterstøl, førsteamanuensis i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

7. Råd knyttet til salg

— Råd som knyttes til salg av et produkt som piller, pulver eller mikstur, med påstanden at det er dette du mangler og at det er en kur for selve livet, sier Garthe.

8. Råd om å droppe melk

— Vi ser at melkeinntaket går ned, men det ønsker vi å snu. Jod-inntaket hos noen grupper av befolkningen er veldig lav, og det kan ha en sammenheng med lite melkeinntak, forteller Linda Granlund i Helsedirektoratet.

Unngå ensidige dietter, deriblant ananas- eller eggdietter. Colourbox

9. Råd om ensidige dietter— Det har tidligere dukket opp ananas-kurer og egg-kurer, men det er nok ikke så aktuelt lenger. Slike dietter er veldig ensidige dietter. Man går sikkert ned i vekt hvis det er målet, men da spiser man ikke andre ting innimellom. Det blir et veldig rart kosthold, og man vil ikke klare det over tid, sier Granlund.