Moren var kaptein på landslaget. Nå er datteren stjernen.

Emilie Hegh Arntzen er allerede blitt større enn mamma Hanne Hegh når det gjelder antall medaljer i håndball.

KUMAMOTO: Mens moren var med da Norge slo gjennom som håndballnasjon med VM-bronse i 1986, og på OL-laget som tok sølv to år senere, er datteren med på å sette sitt preg på Vipers og landslaget.

I den tredje VM-kampen mot Serbia knallet 25-åringen til med syv mål, ble toppscorer sammen med Stine Bredal Oftedal, og viste seg igjen som en forsvarskjempe.

Mamma Hanne Hegh (nå 59) hadde en sterk posisjon i Håndball-Norge, som Mor Håndball. Hun bidro til å løfte denne idretten inn i nordmenns kollektive bevissthet. Akkurat det er det vanskelig å konkurrere med.

Både mot slutten av 70-tallet, hele 80-tallet, til avslutningen på landslagskarrieren i VM i 1990, var Norges mangeårige kaptein selve symbolet på den populære idretten. Sånn sett har Emilie Hegh Arntzen store sko å fylle.

Samtidig har den yngste vokst seg inn i kjernen av landslaget. Starten på Stord, der familien bodde i ni år, var perfekt som utgangspunkt. Mamma spilte der, pappa var trener.

Savner håndballbilder

Det finnes få bilder av den ivrige balljenta som liten. Mor og far kalte henne hallungen, for datteren var alltid med dem på trening.

– Vi hadde ikke tid til å ta bilder, vi var så opptatte som trenere, forteller mamma Hanne Hegh.

Hun fortsatte på Stords damelag etter at landslagskarrieren med 210 kamper for Norge var over. Emilies pappa Ketil Arntzen (60) var trener. Han husker at veslejenta alltid ville være med på trening da han hadde ansvaret for damelaget på Stord.

Én dag spurte hun om jeg kunne legge opp treningen slik at hun kunne være med lenger på øvelsene, sier pappa.

Det gjorde han.

Startet tidlig

Det var mamma som tok seg av datterens lag da enebarnet begynte å spille håndball syv-åtte år gammel. Pappa overtok da hun var 14–15. Da hadde familien flyttet til skiensområdet. Gulset ble den første klubben.

– Jeg lærte mye av foreldrene mine og husker spesielt det pappa sa at «det var bedre å tørre og eventuelt drite seg ut, enn å dø av forstoppelse».

Det er blitt et slags motto senere. Også i kampen mot Serbia, der det ble noen bom i starten.

– Hvis jeg hadde stoppet å skyte, hadde jeg tapt, forteller Vipers-spilleren.

Hun opplevde at en opplagt Camilla Herrem hoppet på henne da den tette kampen var over, etter at Silje Solberg hadde bevist at hun er verdens beste målvakt. Solberg forteller at hun ble trigget av å få ballen i ansiktet to ganger, men hun ble også tent av det gode forsvarsspillet.

I sterk utvikling

I likhet med Solberg i klubblaget Siófok, har Hegh Arntzen hatt en sterk høst i Vipers.

– Emilie er hardtarbeidende og tøff i hodet. Selv om det ble et par bom, tar hun ansvar, skyter og spiller opp de andre. Hun er mye mer bevegelig. Nå er hun i gang, sier mamma Hanne Hegh.

Datteren visste at mamma litt senere den kvelden kom til å melde seg på mobilen.

– Da kommer smilefjes. Det gjør det alltid.

Pappa kommer for øvrig til VM-byen torsdag. Nå er det hans tur til å være onside.

Har lært mye i Champions League

I Vipers roser trener Ole Gustav Gjekstad den smarte bakspilleren, som lager mål, har fine utspill til kantene og overraskende innspill til strek.

– De tøffe kampene i Champions League har herdet henne, mener han.

Og siden sørlandsklubben har med fem spillere, er landslaget nesten som å være i klubben.

– Jeg elsker å spille med Emilie, kommer det fra klubbvenninne Heidi Løke (snart 37), landslagets eldste.

Viktig å ha høyde

Emilie er 185 cm høy og kan takke pappa på 197 cm og mammas 180 cm for at hun foretrekkes i midtforsvaret. Ketil Arntzen husker at datteren i tidlig alltid var nysgjerrig, alltid med en ball i hendene.

– Hun hadde ballteft, klokskap og et voldsomt konkurranseinstinkt. Selv da vi spilte kort ville hun vinne. Da vi gikk tur i skogen, var ikke det nok. Hun måtte samtidig leke gjemsel.

Foreldrene husker at hun var innom turn, men det var kjedelig å vente på tur for å få hoppe over bukken.

– Hun stakk fra turntreningen og inn i hallen. Det var da faren sa: «Nå må du bestemme deg.»

Dermed ble det håndball da Emilie gikk i 2. klasse og bare var syv og et halvt år. Hun startet på skolen ett år før medelevene. Hun som var født 01.01.1994, kort før OL ble avviklet i Norge, spilte i starten med årgang 1993.

Mamma ler når vi spør om Emilie har sett opptak av morens bravader på håndballbanen.

– Hun har ikke akkurat spurt etter VHS-kassettene, sier Hanne Hegh.

Datter Emilie kan bekrefte at hun kun har sett et glimt av moren som aktiv.

– Det er godt håndballen har utviklet seg, er hennes ironiske kommentar.

Hviledag onsdag

Norge skal spille neste kamp mot Angola torsdag. Afrikanerne vant med ti mål mot Slovenia, men blir likevel ingen målestokk for Norges hurtigtog.

– Det ville vært en drøm å gå inn i hovedrunden med full pott, er kaptein Stine Bredal Oftedals kommentar.