Ingenting har gått etter planen for Marcus Pedersen

BLOGG: «Han kunne spilt for Molde, han kunne i dag vært både seriemester og norgesmester, men han gikk til den klubben som tilbød han mest penger»

Brann-blogger Doddo.
  • Doddo
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over seks år gammel

Til tross for de historisk svake resultatene, har årets sesongen vært preget av samhold og harmoni. Treneren, spillerne, supportere og andre har støttet hverandre. Det velkjente hylekoret har hatt forbausende få medlemmer.

Men nå slår fasaden sprekker. I stedet for å støtte hverandre har vi begynt å støte hverandre. Nå brer frustrasjonen om seg. Det er naturens gang i fotball. Når vi ser avgrunnen med det blotte øyet, så leter vi etter årsaker, da leter vi etter syndebukker.

Marcus Pedersen tar et oppgjør med Brann-fansen etter søndagens uavgjortkamp mot Mjøndalen.

At det kommer kritikk og at publikum uttrykker høylytt misnøye kommer neppe som noen overraskelse på spillerne. Når prestasjonene ikke samsvarer med klubbens budsjett, med spillernes lønninger eller egne målsettinger, kan de ikke forvente noe annet. Da blir folk lei seg, da blir de sure, da blir de fotbannet.Da går det på æren løs.

Les også

Her er sistemann på Branns skadeliste

I slike stunder må spillerne være ydmyke. De må ta i mot kritikken, både den saklige og den usaklige med stoisk ro. Det er en del av pakken med å være Brann-spiller. I medgang blir du hyllet, i motgang blir du hetset.

Det spillerne ikke må gjøre er å ta igjen. Selv hvor urettferdig de synes at kritikken er, kan de ikke senke seg ned på samme nivå som noen av de plagede på tribunen. Det har dessverre Marcus Pedersen gjort.

— Folk sto og var idioter, sa han etter søndagens kamp mot Mjøndalen.

Jeg har forståelse for frustrasjonen til Pedersen. Han skulle ikke bare være Branns redningsmann, han skulle også få fart på sin egen landslagskarriere. Men ingenting har gått etter planen. Hittil er det ikke rare greiene han har reddet, og siden han scoret Branns trøstemål mot Start har han stort sett markert seg med stygge taklinger og gule kort. Mål, det han blir kongelig betalt for å utføre, har blitt et fremmed begrep og en fjern drøm.

Det skal ikke han ha hovedansvaret for. Jeg er ikke tvil om at han hadde scoret i bøtter og spann hvis han hadde spilt for Vålerenga eller Molde, men det gjør han ikke. Han spiller for en klubb som knapt skaper sjanser og som sjelden mater spissene sine med innlegg eller annet.

Les også

TV 2-Davy: - Brann-ledelsen evner ikke å se forskjell på gode og dårlige spillere

Men dette visste han da han kom til Bergen. Brann var allerede da en klubb i krise. Derfor er jeg noe overrasket over frustrasjonen han uttrykker. Marcus Pedersen kunne spilt for Molde, han kunne i dag vært både seriemester og norgesmester, men han gikk til den klubben som tilbød han mest penger, og da må han nesten ta konsekvensen av det. I et bunnlag som Brann får du ikke servert noe som helst på fat. Her må du tilberede retten selv.

For Brann, og hele byen, står det om en eliteserieplass, det står om byens ære, om byens identitet, og byens mentale helse.

For Marcus Pedersen står det om 1 million kroner.

Det er bonusen han får utbetalt hvis Brann redder plassen, og kanskje tenker den unge mannen med den store snusleppen litt for mye på de pengene akkurat nå. Jeg hadde selv blitt ganske sur hvis jeg hadde kjent at 1 million kroner var i ferd med å glippe ut av hendene mine.

Publisert
  1. Fotball
  2. Sportsblogger
  3. SK Brann

Mest lest akkurat nå

  1. Siri Økland er død. – Dei sterke tekstane har hjelpt mange.

  2. Byrådet vil legge Bybanen langs Bryggen

  3. Redningsaksjon i Fana: – Vanskelig terreng

  4. Smitte blant ansatte ved flere sykehjem i Bergen: – Gode tiltak er iverksatt

  5. Rushet: Ber bilister være oppmerksomme

  6. Han må stå over