«Orlov reddet Norling»
Blogg: Hadde Brann tapt, ville misnøyen mot Norling kommet opp i orkanstyrke, mener Doddo.
- Eduardo Andersen
Denne artikkelen er over åtte år gammelÅ, hvilken deilig og inderlig lykkefølelse det er å se Brann vinne fotballkamper. Mot Ranheim gjorde de ikke bare det de skulle, slik som mot Strømmen, de gjorde mer enn som så, de underholdt oss, de briljerte, og de scoret fire mål. Det var en etterlengtet feststund, og det var helt nødvendige poeng som ble sikret.
Ja da, jeg vet at alt ikke var perfekt. Det hakker og skurrer både defensivt og offensivt, og de store personlige feilene er der fortsatt, men dette var et langt steg i riktig retning, og tabbene fikk denne gangen ingen konsekvenser. Det er et tegn, et godt tegn.Det var mange spillere som sto frem og bød på sine beste kvaliteter. Kristoffer Barmen var overalt, Huseklepp var frisk og Larsen var fiks. Hvis vi ser bort fra uheldige Udjus, gjorde alle spillerne det de var satt til å gjøre, kanskje først og fremst målscorerne. Fredrik Haugen spilte en av sine beste kamper i Brann-trøyen, mens Jacob Orlov scoret hat trick. Det går ikke an å be om så mye mer enn det.
Kjøpet av Jacob Orlov har alltid undret mange av oss. Mannen virker til tider utrolig keitete, tung og treg, men teften han har for mål er unik. Orlov kan bli en helt avgjørende brikke i kampen om opprykket. Jeg tviler på at det er så mange av de andre lagene i denne ligaen som har en tilsvarende målscorer. I den femte serierunde reddet den svenske elektrikeren ikke bare nattesøvnen til Kenneth Udjus og 300.000 nervøse og neglebitende hordalendinger, han reddet Rikard Norling. Han ga den stadig mer kritiserte Brann-treneren arbeidsro. For hadde Brann tapt denne kampen ville misnøyen mot Norling kommet opp i orkanstyrke.
I stedet for å få sparken beholderhan jobben, ikke bare ut mai, men muligens resten av kontraktstiden. For, som jeg skrev i forrige blogg, kampen mot Jerv var en oppvåkning for Rikard Norling.
Det var som han i pausen der, etter horrorkampen mot Hødd, og den grusomme førsteomgangen mot laget fra Grimstad, omsider forsto hva han måtte gjøre med dette Brann-laget. Etter å ha famlet, mer eller mindre i blinde, i over ett år, så han plutselig lyset. Derfor hadde jeg tro på tre poeng mot Ranheim, og derfor tror jeg også på bedre tider fremover.
Brann trengte noen uker på å venne seg til 1. divisjon, til det vanvittige engasjementet de møter på bortebane og de de godt organiserte lagene de møter på hjemmebane, men nå har de forstått det. Nå vet de hva det går i. I motsetning til i 2014 er også Brann-spillerne bedre trent, og der nøkkelspillerne i fjor sviktet, viser de nå gryende form. Jeg tror vi går på lysere tider.
Gjør du?
