Godt humør og høye mål

Fotballandslagets Marie Knutsen klemmer i vei. Hun er glad i mennesker, og liker å ta på dem. Det kan fort bli litt mye.

Publisert Publisert

Marie Knutsen er alltid i godt humør. Til Beijing reiser hun med mål om medalje.

  • Mette Bugge
iconDenne artikkelen er over syv år gammel

Les om de andre OL-håpene: — Mange synes jeg klemmer for mye, men jeg er avhengig av kroppskontakt. Landslagslegen sier at jeg bør se an hvem jeg klemmer, for de kan være smittefarlige, smiler verdens blideste midtbanespiller. Legen er redd for at Marie og de andre spillerne skal bli syke i Beijing, mens Marie mener at man blir frisk av nærkontakt med andre. En god klem kan være rene vitamininnsprøytningen. Hun kan ikke noe for at hun er glad i mennesker, at hun gjerne vil vise at de betyr noe for henne. Derfor både klemmer og tar hun på andre. Hun mener det godt.

Et stort smil.

— Jeg er en følsom person, som blir fort glad og fort lei meg, men jeg er ganske fornøyd med livet mitt. Jeg har mange grunner til å smile når jeg står opp om morgenen; en god familie, gode venner og en fantastisk mann. Det gjør noe med livskvaliteten.For landslagstrener Bjarne Berntsen er den utadvendte trønderen først og fremst en høyre indreløper med mange kvaliteter på banen. Hun er så god at han foretrekker henne i startelleveren. Marie står på, takler, gir aldri opp.- Jeg er en brukbar førsteforsvarer, men jeg er ikke akkurat noen luftens baron, sier jenta på 167 cm.Da hun valgte å dra fra klubben Kattem til Røa for snart tre sesonger siden, fant hun seg fort til rette i sin nye klubb.- I Røa fant jeg det samme miljøet som jeg var vant til hjemmefra. Spillerne på laget er som en vennegjeng. Vi er sammen hver dag, og flinke til å engasjere oss i hverandre.Hun hadde spilt på aldersbestemte landslag, men da Knutsen som 17-åring gikk fra moderklubben til Byåsen, som da var et bunnlag i toppserien, ble ikke alt som hun hadde tenkt. Overgangen ble for stor. Det kan være tøft for unge spillere å gå fra vennegjengen i moderklubben til en toppserieklubb med en annen kultur og et tøffere nivå. Jeg tror det er viktig ikke å føle seg presset til å skifte klubb for tidlig.Veien til Røa ble mye riktigere, og sammen med søster Guro og Lene Mykjåland startet trioen en ny tilværelse i hovedstaden.

Kommer andre tider.

Nå er Knutsen snart inne i sitt fjerde år som psykologistudent, men fotballen tar mesteparten av tiden. - Jeg har tålmodige og forståelsesfulle venner, og det samme gjelder mannen min og familien. Det er jo litt egoistisk å drive med toppidrett og det medfører at de rundt må tilpasse seg min timeplan, men snart er det min tur til å ta hensyn. Det er en tid for alt.Det er helt umulig ikke å like henne. Åpen, sosial, engasjert, blid, humørspreder, positiv, omtenksom. Lagvenninnene trives med å ha denne drivkraften på banen, denne lagspilleren, som ikke setter seg selv i førersetet. Det var helt på sin plass da hun ble kåret til Årets spiller i norsk fotball i 2006.Trygg er hun også, og hun mener selv det har sammenheng med troen.- Jeg er oppvokst i en kristen familie, og troen har alltid vært en naturlig og sentral del av livet mitt. - Hva betyr troen for deg?- Veldig mye. Det er en grunnleggende ledertråd i livet mitt. Det gir en ballast og en trygghet. Jeg ber hver dag, og prøver å lå det styre livet mitt. Troen setter ting i perspektiv, det viktigste i livet er ikke fotball.- Tror du på Norge også?- Ja, vi har mål om medalje i OL, og jeg tror vi har gjort en god jobb helt siden i vinter. Det er åtte år siden Norge var med i OL sist, og det er bare Solveig Gulbrandsen som er igjen fra laget som tok gull i Sydney. Vi er et nytt lag, som skal åpne mot USA. Det kan bli en nøkkelkamp, men vi har ferdighetene til på klare det. På vårt beste kan vi slå alle.

Mestring.

For jenta som spilte sin 50. A-landskamp mot Tyskland og scoret det første målet i 2-0-seieren over verdensmesterne (søster Guro scoret det andre), er idrett på dette nivået en måte å finne ut mer om seg selv på.- Man får testet seg selv og sine grenser. Man opplever gleden av å oppleve mestring og en lærer seg å takle motgang og skuffelser i løpet av en fotballkamp kan jeg ha vært innom hele følelsesregisteret. Jeg er glad for at jeg holder på med lagidrett, det er så utrolig artig å vinne noe sammen, gleden blir så stor, sier Marie, som har en hel tropp å ta på.Hun kommer helt sikker ikke til å spare på klemmene i OL.

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Tidlig talent kom til syne

  2. Kontroll og tålmodighet

  3. EIRIK VERÅS LARSEN: - Jeg har ofte lyst til å si veldig mye

  4. - Jeg bruker ikke energi på det negative

  5. NINA: 24-timersutøveren

  1. OL