Håndballdommernes historie er ikke spesiell. Dessverre

KOMMENTAR: Der andre samfunnsområder har tatt store likestillingssteg, står idretten langt tilbake.

Publisert:

GIR SEG: Dommerparet Guro Røen og Kjersti Arntsen har lagt karrieren på hylla. Foto: NTB SCANPIX

Det gjelder slett ikke bare innenfor håndballen, der den brå avslutningen til Norges beste dommerpar, Kjersti Arntsen og Guro Røen, heldigvis er blitt et debattert tema de siste dagene.

Les også

NHF fortalte aldri hvorfor dommerne sluttet

Dommerduoen er rangert som landets beste uansett kjønn, men de avslutter sine karrierer fordi de ikke ser hvordan de skal komme nærmere sitt mål om å dømme herrekamper i internasjonale mesterskap.

Dommerparet fikk knallhard kritikk fra det internasjonale håndballforbundet, men savnet konkrete begrunnelser. Arntsen og Røen fikk aldri tak i hvilke områder de måtte forbedre seg på. Til VM for herrer i 2019 er paret som er rangert under dem i Norge nominert.

Les også

Slik svarer IHF på dommer-exiten: – Vi er overrasket

Selv om vi må ta høyde for at paret ikke presterte optimalt i det aktuelle mesterskapet, er det ikke unaturlig å peke på forskjellsbehandling, der veien er langt mer kronglete for kvinner enn for menn. Slik det har vært innen mange områder av samfunnet gjennom historien, men der likestilling og kjønnsbalanse har bedret seg kraftig innen for eksempel politikk og offentlig virksomhet, står det verre til i konservative idrettsbevegelser.

Under den nylig avholdte FIS-kongressen i Hellas, der Trondheim tapte kampen for å få ski-VM, besto styret av 17 menn og én kvinne. Til tross for den skjeve kjønnsbalansen valgte Norge å lansere enn mannlig kandidat til å etterfølge Sverre Seeberg i styret.

For ett år siden presenterte VG en oversikt som viste at kun åtte av 54 norske særforbund har kvinnelig president. I de store internasjonale forbundene var situasjonen verre. Der var alle menn.

Les også

Norske toppdommere fikk knallhard kritikk: Nektes å dømme i herremesterskap

Det finnes noen unntak. Karen Espelund har vist at det er mulig å kjempe seg opp og frem, Tove Moe Dyrhaug viser at det er fullt mulig å sitte på toppen av en herrefotballklubb, men når det kommer posisjoner som er enda mer rettet mot selve aktiviteten, som dommergjerningen til Arntsen og Røen, har verken Rosenborg eller andre norske toppklubber på herresiden bidratt til å bane vei i særlig grad.

Adresseavisen presenterte for noen dager siden en oversikt over 15 aktuelle kandidater til å bli ny hovedtrener i RBK. Ingen av de 15 var kvinner, og jeg tror ikke det skyldtes manglende vilje hos oss til å lete etter kandidater. Lista viser hvordan situasjonen er. Om vi hadde lagt til ytterligere 15, tror jeg også alle dem hadde vært menn.

Les også

Tidligere toppdommer: – Ikke alle kulturer er modne for å la kvinner dømme menn

Det til tross for at det ikke er noen fysiske hindringer for at en kvinne kan være hovedtrener for en klubb i norsk toppfotball. Per i dag er det dessverre utenkelig. Vi må til fantasiverdenen, med Helena Mikkelsen og Varg IL, for at det skal være en realitet.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli. Foto: GLEN MUSK

Endringene sitter langt inne og de kommer ikke av seg selv. Selv om Arntsen og Røen nå har lagt karrieren på hylla, er ikke kampen de har utkjempet fånyttes. At de nå bidrar til å bringe temaet på banen er av stor verdi. Det kan føre til endringer, på samme måte som at kvinner på midten av 1970-tallet fikk lov til å gå Birkebeinerrennet og at kvinner endelig fikk spille sitt første fotball-VM i 1991.

Les også

Håndball-EM går trolig uten norske dommere

Det vi har grunn til å stille spørsmål ved i denne saken er i hvor stor grad det norske håndballforbundet har bidratt til å legge forholdene til rette for Arntsen og Røen. Arendal-leder Bjørn-Gunnar Bruun Hansen mener forbundet burde ha gjort mer. Dommerduoen mener Norge i enda større grad burde bruke sin posisjon som verdensledende håndball- og likestillingsnasjon for å sikre at historien ikke gjentar seg.

Øyvind Togstad trekker frem at Norge er et foregangsland når det gjelder å la damer dømmer herrer, men sier videre at ikke alle kulturer er modne for å ta dette skrittet. Det er et godt poeng som må tas hensyn til, men som samtidig ikke må bli noen hvilepute i påvirkningsarbeidet for å fremme like muligheter for kvinner og menn.

Les også

Norske toppdommere legger opp: – Utrolig trist

Røen og Arntsen etterlyser erkjennelse og anerkjennelse i de internasjonale organisasjonene om at de forskjellsbehandler, og at de derfor må definere egne mål for dette. Det er vanskelig å være uenig i. Det er gjennom bevisstgjøring endringer kan skje, slik TV-serien «Heimebane» bidrar til i fotballen. Å rive opp tradisjonelle mønstre tar dessverre lang tid, men historien viser heldigvis at også idretten er på riktig vei.

Slik skijentene i dag har minst like høy status som guttene, kan det om noen år bli en selvfølge at det beste dommerparet, uansett kjønn, dømmer de viktigste håndballkampene.

Publisert: