«Sesongbeste av Brann»

Det at Brann, etter ti mot elleve i en halv time, rynket på nesen av uavgjort, sier det meste om en god prestasjon, skriver Tore Strand.

Denne artikkelen er over syv år gammel

Som oftest går det feil vei når et lag må avslutte kampen i undertall, og attpåtil får dømt en straffe mot seg. Men for Brann sin del var ett poeng under spesielle omstendigheter en slags bekreftelse på at laget er i ferd med å finne serieformen.

Ideelt sett skal Brann vinne samtlige hjemmekamper i 1. divisjon. Det burde de faktisk gjort mot Sandnes Ulf også. For Brann var det beste laget, skapte mest, og selv om en strafferedning av Kenneth Udjus var avgjørende for å sikre det ene poenget, var prestasjonen Brann leverte sesongbeste.

For hadde Jakob Orlov tatt vare på de to store sjansene han fikk før sidebytte – den ene var en megamulighet – så kunne og burde Brann sikret alle poengene. For etter en noe treg start kom hjemmelaget etter hvert i siget, og i de siste tjue minuttene av første omgang ble Brann-spillet gradvis bedre, og det var svimle Sandnes Ulf-spillere som ruslet inn i garderoben ved pause.

Grei straffe

Rikard Norling hadde akkurat sendt to friske angripere, Alejandro Castro og Kristoffer Larsen, på banen, da Bismar Acosta fikk rødt og gjestene straffe. Dommeren fikk som vanlig gjennomgå, men for meg var avgjørelsen om ikke soleklar, så helt grei. Så lenge Acosta takler bakfra i en slik situasjon, står han alltid i fare for å bli utvist.

Da Kenneth Udjus på akrobatisk vis reddet straffen, ventet de fleste et Sandnes Ulf-stormløp mot Brann. Det kom aldri. Brann tok utfordringen, demmet godt opp, og klarte til og med å skape et par muligheter som kunne gitt scoring.

Sandnes Ulf var faktisk så forsiktige at de alltid lå igjen med et par mann ekstra i forsvar, og etter kampen bekreftet trener Bengt Sæternes at de fryktet Brann-kontringene og var vel så opptatt av å sikre det ene, som å jakte de tre poengene.

Så kan vi andre undres om det hadde endt annerledes om Rikard Norling hadde gjort et annet trekk da han satte inn Jonas Grønner i midtforsvaret. Det var et fornuftig valg, men offensivt ville jeg valgt Erik Huseklepps fart fremfor en mer fysisk robust Jakob Orlov. For det var kontringer som ble Branns våpen mot slutten, og da tror jeg Huseklepps tempo og dribleferdigheter i stedet for mer rå muskelkraft, ville vært mest effektivt.

VIDEO: SE HØYDEPUNKT HER:

Friske takter

Brann skapte uansett en del farligheter den siste halvtimen, ikke minst takket være friske offensivtakter fra Kasper Skaanes, og backduoen Erdin Demir og Amin Nouri. Spesielt var det gode spillet til Kasper Skaanes gledelig. Han behersker rollene både sentralt og på kant, og hans mange initiativ bidro til at Sandnes Ulf-forsvaret fikk en travel kveld.

Med Vadim Demidov ute med karantene i tirsdagens bortekamp mot Hønefoss, kom formstigningen til Skaanes som bestilt. Midtstopperalternativ til suspenderte Bismar Acosta har Norling både i Jonas Grønner og Azar Karadas, så de store problemene med å komponere et slagkraftig lag bør ikke Norling ha.

Vi andre får håpe at Brann endelig tar med seg noe av de gode hjemmetaktene også på sine reiser. En knalltøff oppgave venter mot desperate Rune Skarsfjord og Hønefoss.

Da er det nyttig å ha en god prestasjon med seg i bagasjen.