Klæbo-leiren forteller om et betent forhold

KOMMENTAR: Johannes Høsflot Klæbo har ikke bare overtatt den sportslige tronen etter Petter Northug. Han fortsetter også kampen mot Skiforbundet som Northug startet.

BOKAKTUELL: Johannes Høsflot Klæbo, her under vinterens OL i Sør-Korea, er aktuell med boka «Johannes & morfar». RUNE PETTER NESS

Slik jeg leser den nye boka «Johannes & morfar» er det som står mellom linjene mest interessant. Forfatter Knut Georg Andresen og de to hovedpersonene har valgt å ta med flere partier om skistjernens forhold til sitt eget forbund.

Selv om vi ikke kan lese det direkte, går det frem at relasjonen er betent.

Les også

Ny bok avslører: Klæbo forsvant i raseri etter skitoppenes avgjørelse

Bakgrunnen for Petter Northugs konfliktfylte forhold til Skiforbundet var vrakingen fra Torino-OL i 2006. Måten Klæbo ble nektet å bli en del av allroundlaget på i 2017, og måten han reagerte på, minner om Northug-episoden:

«Når jeg spør morfar om hvilket forhold Johannes har til Skiforbundet, blir det stille et lite øyeblikk, så jeg benytter anledningen til å si at han for to sesonger siden ikke en gang kom på det landslaget han ønsket seg», skriver Andresen.

Boka beskriver at Klæbo ble voldsomt provosert over det som ble opplevd som arrogant fra skiforbundet, hvor mannen som i dag er verdens beste langrennsløper ikke ble tatt med på råd.

Les også

Klæbo: – Skal jeg være realistisk, skal det veldig mye til for at jeg klarer å gjøre akkurat det samme som i fjor

«Da han fikk beskjeden overbragt, ble han så forbanna at han forsvant og ble borte hele natten», skriver Andersen videre.

Morfar Kåre Høsflot kommer tilbake til denne saken i slutten av boka:

«Johannes ønsket å komme på lag med verdens beste skiløper som på det tidspunktet var Martin Johnsrud Sundby som var på elite allround. Etter møtet med landslagstrenerne ble ønsket fremlagt, men han fikk ikke ønsket oppfylt og ble plassert på sprintlaget. I ettertid ser vi at det sannsynligvis var en grei avgjørelse. Vi har dessuten kommet til at det sannsynligvis ikke har så stor betydning hvilke lag han tilhører. Vi har også siste sesong fått lov til å styre egen trening uten at skiledelsen har blandet seg inn. Det var for øvrig en klar forutsetning når han ble tatt opp på laget at morfar fortsatt skulle ha ansvaret for treningsplanleggingen», skriver morfaren i sine notater.

Les også

Noe helt nødvendig har skjedd i toppen av norsk langrenn

I januar i år omtalte jeg skistjernen som «en tikkende bombe for skiforbundet». Min teori var at langrennsledelsen ikke ville være forberedt på hva som ventet om Klæbo reiste hjem fra Sør-Korea med OL-gull. Klæbo tok gull i OL, til og med tre stykker, og i månedene etterpå har det utfordrende forholdet kommet til overflaten. I juni gikk Klæbos advokat Pål Kleven ut i mediene og mente skiforbundet feiltolker Norges Idrettsforbunds lov.

«Når Norges skiforbund har feiltolket egne regler er det forståelig at noen synes at utøverne krever mye. Men skiløperne er ikke egoister. Tvert imot», skrev Kleven i en kronikk i Adresseavisen.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli. GLEN MUSK

«Johannes & morfar» tegner et bilde av en utøver som går sine egne veier, som har sin egen trener og sitt eget team, på siden av landslaget. Det er enkelt å dra paralleller til Northug. Sprintsjef Arild Monsen trekkes frem som en viktig årsak til at samarbeidet med skiforbundet går bra.

Forfatteren forteller om da landslagssjef Vidar Løfshus under skitinget i Stavanger i juni i år fortalte om murring og om løpere som ikke klarte å se helheten i den norske landslagsmodellen.

Les også

Løfshus tegner et skremmende bilde av landslaget

«Jeg spurte Johannes hva han syntes om utspillet til landslagssjefen. Etter å ha tenkt seg om et kort øyeblikk svarer Johannes med et smil at dette spørsmålet overlater han til faren sin å svare på», skriver forfatteren.

Et eksempel på at det som ikke blir sagt er aller mest interessant.

Morfar Kåre Høsflot skriver dette i sine notater i boka:

«Nye medlemmer i langrennskomiteen har for øvrig signalisert at løpernes mulighet til «sololøp» skal innskrenkes. Så står det igjen å se hva som menes med dette og hvordan dette påvirker Johannes sin framtid som skiløper».

Klæbo er fortsatt en svært ung langrennsløper. De fleste på hans alder har fortsatt ikke markert seg i internasjonale renn. Allerede som 22-åring er han i ferd med å bli blant de mektigste utøverne her til lands, en løper skiforbundet er nødt til å forholde seg til og høre på.

Les også

Nå ulmer det kraftig under overflaten

Måten den nyansatte langrennssjefen Espen Bjervig har tatt tak i tematikken på er positiv. Han har tatt med Klæbo-leiren på råd, sammen med managerne til Therese Johaug og Petter Northug. Om dette er nok til å tilfredsstille stjernene vet vi fortsatt ikke. Hvis Klæbo blir misfornøyd, kan han gå ut av landslaget og danne sitt eget team, slik Northug gjorde i 2013.

Mer enn noen gang er Klæbo en tikkende bombe for skiforbundet. Hans makt styrkes for hver seier i skisporet.

«Johannes & morfar» gir ikke noe klart svar, men boka gjør i hvert fall ikke meg sikrere på at Klæbo blir værende på landslaget ut karrieren.