Skal endre reglene for offentlig støtte til idrettslag: – Noen vil få mindre penger

Oslo Idrettskrets tar nye grep for å redusere ulikhetene i barne- og ungdomsidretten.

Publisert:

Oslo Idrettskrets innfører nye tiltak. Her er styreleder Sveinung Oftedal (t.v.) og generalsekretær Magne Brekke avbildet i 2018. Foto: Olav Olsen

Jo flere barn og unge som er medlemmer, desto mer offentlige penger til idrettslaget.

Slik har det vært, men snart blir det en slutt på dét i Oslo. Det er et av flere grep idrettskretsen i hovedstaden skal gjøre for å sikre størst mulig aktivitet.

– Det skal ikke være slik at man premierer idrettslag som er kreative i å skape høye medlemstall. Vi skal premiere de som er kreative i å skape aktivitet, fastslår styreleder i Oslo Idrettskrets, Sveinung Oftedal.

Nå skal de utforme krav til jevnlig aktivitet for at et medlemskap skal utløse tilgang til pengepotten.

Les også

Kostnadene i Oslo-idretten kalles «urovekkende»: – Jeg har tre barn. Jeg kan ikke betale for tre aktiviteter.

– Vil få konsekvenser

Bakgrunnen for at de har bestemt seg for å gjøre denne endringen, er det generalsekretær Magne Brekke kaller en utvikling der målet er medlemsøkning fremfor aktivitet.

– Hva bygger dere bekymringen på?

– Vi ser tilfeller av kreativitet i å skaffe nye medlemmer, for eksempel gjennom å arrangere kurs eller engangs aktiviteter. Det kan være et arrangement der man lærer å gå ski på en lørdag, der påmeldingen koster 200 kroner og så blir du også medlem av klubben. Skaff deg 1000 medlemmer, så får du igjen rundt en million kroner i offentlig støtte, sier Brekke.

Han opplever at det er både idrettslag og særforbund som er opptatt av å øke medlemstallet.

Poenget er at de nye retningslinjene, som skal spikres i høst og tre i kraft fra neste år, skal belønne reell aktivitet – altså en klubbs varige tilbud i hverdagen.

– Det vil ha en konsekvens. Noen vil i rettferdighetens navn få mer penger, mens andre vil få mindre fordi de skaper for lite, sier Oftedal.

Den direkte støtten til idrettslag i Oslo basert på medlemstall er i år på 66,5 millioner kroner. Det er en dobling siden 2011.

– Det er ikke noe galt å ønske penger. Penger gir muligheter. Men det må gjøres ordentlig. Vi har en tillitskontrakt med samfunnet. Og de som gjør det på den kreative måten, stjeler fra andre, sier Oftedal.

– Kan dere vite at intensjonen er å øke medlemsantallet?

– Oslo Idrettskrets jobber tett mot idrettslagene. Administrasjonen har mye informasjon om hva som skjer.

Les også

Han har skrevet bok om barneidrett i USA. Nå advarer eksperten Norge mot amerikanske tilstander.

To hovedpunkter

I fjor begynte idrettskretsen å omfordele ressursene. Klubber som viste at de tok arbeidet med å holde kostnader nede på alvor, skulle belønnes. I tillegg skulle klubber i bestemte områder få drahjelp.

Grepene som gjøres nå, handler om to hovedpunkter:

  • Vri pengefordelingen slik at den i større grad belønner aktivitet.
  • Stille organisatoriske krav for at et idrettslag skal få økonomisk støtte.

Det første punktet innebærer at medlemskap alene ikke lenger skal utløse offentlig støtte, men ikke bare.

Oslo Idrettskrets ønsker også at idrettslag som benytter midler fra barne- og ungdomsaktivitet til aktiviteter for voksne, skal få mindre penger. Og de vil se på om de kan innføre en grense for hva som er akseptabelt nivå på lisenser og avgifter.

Prinsippene er fastsatt. Detaljene skal utformes i tiden fremover.

Skal kontrollere klubbene

Det andre hovedpunktet handler om at alle idrettslag må oppfylle visse krav for i det hele tatt å være kvalifisert for støtte.

Idrettslag må sende inn et skjema der de svarer på ni kontrollspørsmål.

– Det er enkle spørsmål som om man følger barneidrettsbestemmelsene, at man fører regnskap og kan vise til politiattester. Det er et system Norges idrettsforbund har lansert, men som ikke er obligatorisk. Vi gjør det obligatorisk, sier Brekke.

Kretslederne understreker at de ikke vil gjøre det vanskeligere for idrettslag.

– Vi skal ikke byråkratisere idretten. Men det vi nå gjør, må vi kunne forvente av idrettslag som skal lage tilbud, mener Oftedal.

Les også

De kaller det «hjerteskjærende» og «frustrerende»: Dette vil politikerne gjøre med idrettens klasseskille

– Styreleder har stort ansvar

For å øke kompetansen kommer kretsen til å lansere et program der idrettslagene får økonomisk belønning om klubbledere gjennomfører kursene.

Slik ønsker de at klubbene drar i samme retning og jobber for å holde kostnadene nede.

– Det som ofte svikter, er styrerollen. Ressurssterke folk kan fort få for mye makt i en klubb. Spesielt styreleder har et stort ansvar, sier Brekke.

Når de nye tiltakene er satt ut i livet, kommer Oslo Idrettskrets til å sette av mer ressurser til å følge opp. Det vil bli gjort stikkprøver, og de vil gjøre undersøkelser der de fatter mistanke om at noe er galt.

Brekke viser til Idrettstingets resolusjon om at idretten skal jobbe for at økonomi ikke skal hindre deltagelse for barn og unge.

– Tradisjonelt i norsk idrett har det vært for mange tomme og uforpliktende ord: «Idrettslag må følge retningslinjene, men om dere ikke gjør det, har det ingen konsekvens». I Oslo blir konsekvensen lite eller ingenting i offentlig støtte, advarer generalsekretæren.

Publisert: