«En rapport fra de nedslåttes leir»

OM LANGRENN: Det har oppstått et vakuum i internasjonal herrelangrenn. Det heter Sverige.

Rikard Grip visste ikke at han måtte ut i snøen. Derfor hadde han bare tøflene på. Det ble nok et sokkeskift på den svenske landslagssjefen etterpå. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Robert Veiåker Johansen
Publisert:

SEEFELD: «Etta. Tvåa». Svenskene sjekker at mikrofonen er på og at høyttalerne i pressekonferanserommet fungerer. Utenfor kvitrer fuglene og solen brenner så sterkt at det øverste snølaget på tennisbanen like ved begynner å smelte.

«Etta. Tvåa». Jo da, alt virker, bortsett fra svensk herrelangrenn. Der er det fint lite «etta» og «tvåa», men desto mer skuffelse, sykdom, sinne og brukne skistaver.

Aftenpostens Robert Veiåker Johansen skriver fra ski-VM i Seefeld. Foto: AFTENPOSTEN

Uten medaljer – igjen?

Fjorårets OL i Pyeongchang var Sveriges første mesterskap på 19 år uten medaljer på herresiden.

Signalene om at VM i Seefeld skal bli noe annerledes er ikke sterke: 10.-plass på tremila. Utenfor finalen på sprinten. Fjerdeplass på lagsprinten, stang ut, syv tiendedeler unna bronsen. Onsdag er det 15 kilometer klassisk, og når favorittene nevnes, er det ikke svenske navn på bordet.

Utøvere som Marcus Hellner, Emil Jönsson, Johan Olsson skjemte bort naboen vår, som hadde bredde i troppen, den var fylt av løpere med brede skuldre og trygge blikk. De visste hvordan man skulle prikke form til mesterskap.

Nå? Deres største håp i Sør-Korea, Calle Halfvarsson, brøt to øvelser og ble et yndet mål for sofasittere med sosiale medier-kontoen lett tilgjengelig. I dette mesterskapet har han gjort seg mest bemerket fordi han ble med på innspillingen av en musikkvideo han må ha ant hvor ville ende, og fordi han gikk berserk med en skistav etter at han røk ut av sprinten.

– Jeg husker jo godt tiden i norsk herrelangrenn da veldig mye hvilte på én persons skuldre, sier Rikard Grip om tiden da bare Petter Northug klarte å vinne distanserenn i mesterskap. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Gode damer, svake herrer

Mannen med ansvaret heter Rikard Grip. 37-åringen ble i sin tid tidenes yngste landslagssjef i Sverige. Han er der i gode dager og ikke fullt så gode dager, og nå setter han seg bak langbordet i pressekonferansesalen og sier at mesterskapet har «vært todelt».

For Grip har også ansvaret for kvinnene, og kvinnene har vært gode, men dessverre, sier Grip, dessverre har vi ikke fått det til på herresiden.

Han er litt solbrent, skjeggete og har tøfler på beina. Selv stoppet hans aktive karrieré med en femteplass i det svenske juniormesterskapet. Han hadde ikke kunnskapen om hva som skulle til for å nå helt opp. Det har han nå. Og han sier:

Rikard Grip er vant til å svare svensk media. I det siste har journalistene stilt mange kritiske spørsmål om situasjonen i herretroppen. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

– Det er ikke bare å sette frem skiene ved sporet og tro at man kan hente medaljer.

Han presenterer kvinnene som skal gå tirsdagens milløp. Ebba Andersson er én av dem som finner seg en stol. Hun har vært syk, og sier at hun er så hes at hun vil spare stemmen. Derfor vil hun ikke gi noen intervjuer. Da blir det en smule uorden i svenske-rekkene.

– Kan vi stille henne spørsmål mens hun sitter der? spør en av journalistene pressesjefen, som om Ebba Andersson ikke sitter der.

– Helst ikke, svarer Andersson.

– Hun kan nikke, sier pressesjefen og ler litt.

Tok for lett på rekruttering

Rikard Grip blir med Aftenposten ut i solen. Det er en altfor fin dag til å være i dårlig humør, og Grip er uansett ikke typen som bruker å være det selv om resultatene går feil vei. Han forteller hvor praktfullt det er å spise frokost og bare sitte og se på veggen av høye fjell utenfor vinduet.

– Helt ærlig: Er du lei av «Ja, vi elsker dette landet»?

– Haha! Nei, det er jeg ikke, men det føltes veldig bra å høre den svenske nasjonalsangen etter kvinnenes lagsprintseier søndag. Norge er jo sterkest. Best. Det er jo det som er drivkraften, å slå de beste. Men jeg husker jo godt tiden i norsk herrelangrenn da veldig mye hvilte på én persons skuldre, sier han uten å nevne Petter Northugs navn.

Grip mener at det svenske skiforbundet tok for lett på det da de beste herreløperne sluttet. «Det løser seg, det kommer nye», var tanken. Nå har svenskene skjønt at de må være mye mer aktive for å rekruttere gutter. Kampen mot fotball, ishockey, bandy og håndball er hard.

– Tenk deg selv hvis valget ditt er å reise riket rundt for å finne snø eller komme til en konkurranse, eller å gå fem minutter til en ishockeyhall. Det er en utfordring, sier han.

– Kan du gi oss som savner sterke, svenske herreløpere litt håp?

– Det finnes noe der. Men vi må våge å gi dem tid. De må få vokse inn i rollen og situasjonen, og det bør ikke skje for fort. Skjer det, kan forventningene bli begrensende.

– Hvordan behandler svensk media dere?

– Vi skal granskes, det er bare rett og rimelig. Men jeg synes det er frustrerende når løperne på landslaget må svare for at talentutviklingen og påfyllet av nye løpere er så dårlig. Det er jo ikke deres ansvar, sier Rikard Grip og går videre til neste avtale.

Parkeringen av minibussen er garantert klarert med hotellet Sverige har leid seg inn på i Seefeld. Veien til skistadion er kort herfra. Foto: Martin Slottemo Lyngstad

Utenfor hotellet med fjell-utsikten har en av de svenske minibussene okkupert en handicapplass. Det skal vi i hvert fall ikke lage noe billig poeng ut av.

Publisert: