Bare å bøye seg for en bedre mann

KOMMENTAR: Gi mannen en ny stav og noen hviledager, så får Martin Johnsrud Sundby (32) gullet han så sårt ønsker seg.

Fullstendig tom kom Martin Johnsrud Sundby i mål til sølv på tremila med skibytte. Da hadde Sergey Ustiugov allerede vært på riktig side av målstreken i noen sekunder. Richard Sagen/Adresseavisen

Robert Veiåker Johansen

LAHTI: Der kom Martin Johnsrud Sundby, der kom det siste og avgjørende forsøket på å kvitte seg med Sergej Ustjugov etter nesten 30 kilometer og åtte utmattende runder i de finske skogene.

Ett-to, ett-to, ett-to.

Russeren virket så sterk at Sundby følte seg helt skjelven mens han gikk.

Samtidig ga opplevelsen ham gåsehud. Det var for opplevelser som denne at han bestemte seg for å droppe alt annet for langrennssporten. «Jeg går på ski ved siden av den raskeste mannen i verden. Jeg prøve», tenkte han.

Les også

Her brekker Sundby staven og innser at VM-gullet er tapt

Aftenpostens Robert Veiåker Johansen. Anette Karlsen / e-mail

Som kjeks

Og så prøvde han.

Ett-to, ett-to, ett-to.

Økt frekvens, større og større klyv. Sundbys ski var nesten ikke innom snøen før det neste spranget kom. Han ville ha en luke. Kanskje et forsprang på den mer spurtsterke konkurrenten før det lange oppløpet. Men når du har gått i over en time på rundt 90 prosent av makspulsen din, tankene begynner å bli uklare og blikket tåkete, er det lett å gjøre feil.

Ett-to, ett-to …

Den venstre staven traff bare luft, ikke snø. Det ble for mye bein og for lite armer. Nordmannen måtte i bakken. Den høyre staven tålte ikke fallet. Riktig brukt tåler slike staver alt. I feil vinkel knekker de som tørr kjeks. Hvordan ville det ha gått dersom rykket hadde fungert? Det er et av spørsmålene i skihistorien som vi aldri kommer til å få noe svar på.

På dagen 35 år siden Oddvar Brå og Aleksandr Savjalov gjorde opp mann mot mann i Holmenkollen, var en russer og en nordmann igjen involvert i stav-dramatikk. «Nå ryker gullet», tenkte Martin Johnsrud Sundby.

Se episoden der Martin Johnsrud Sundby brekker staven:

Et liv i skyggen

– I fucked up for myself, sa han på den internasjonale pressekonferansen en drøy time senere.

Sergej Ustjugov kom seg helskinnet over bakketoppen, suste ned mot stadion, og da han bøyde seg og kikket bakover mellom sine egne bein, gliste han.

For Martin Johnsrud Sundby var ikke den eneste som jaget sitt første individuelle mesterskapsgull. Ustjugov vant sitt første lørdag. Nå var han ikke sur lenger, slik at var etter sølvet på sprinten torsdag.

Den store, sterke russeren med tredagersskjegget og de snille blå øyene smilte som noe vondt inni ham hadde løsnet.

Martin Johnsrud Sundby venter fortsatt på sitt første individuelle gull. Olav Olsen

Les også

Hvis dette er en ødelagt sport, Lena Andersson, så får den bare være ødelagt

Og det hadde det jo.

Så sterk som han var, er det ikke sikkert at dette blir det siste gullet hans, selv om han lørdag lot som om ham hverken skal gå 15-kilometeren eller femmila i Finland.

Russeren er 24 år, og har mange gode mesterskap foran seg. Tobarnsfaren Martin Johnsrud Sundby er åtte år eldre, og inne i en del av karrièren som må være en slags langvarig topp. Han er så mye medieomtalt at det føles som om han alltid har vært på denne toppen, men det har tatt tid. For eksempel gikk det hele fire år mellom hans første og andre verdenscupseier (2008 og 2012).

Norske skiløpere han sikkert liker å sammenligne seg med, knakk mesterskapskoden mange, mange år før ham. Thomas Alsgaard var 22 år da han vant sitt første individuelle gull. Petter Northug, en løper Røa-mannen har levd mange år i skyggen til, var 23. Bjørn Dæhlie 24. Martin Johnsrud Sundby er 32, og så smart at han selvsagt vet at det ikke er noen menneskerett å få oppleve det.

Men da han forklarte seg etter løpet lørdag, virket det i hvert fall ikke som det var noe han angret på. Han hadde gjort alt. Og han tapte for en bedre løper. Det er ikke bare lov, det er slik idrett er.

Les også

Tårevåte Bjørgens beskjed til Johaug etter gullet

Astma og McLaren

Det tok lang tid før Martin Johnsrud Sundby og Sergej Ustjugov fikk gå i fred for resten av bølingen på 30-kilometeren. Først etter at to tredjedeler av løpet var over, begynte det store feltet å sprekke opp. De to fikk en luke på fire sekunder. Så ti.

Sergey Ustiugov (t.v.) og Martin Johnsrud Sundby i tet under klassisketappen av 30-kilometeren. Olav Olsen

Det skjedde nesten umerkelig, og ikke etter et rykk. Maler du korn lenge nok, blir det til slutt mel.

Derfra og ut var det bare dem det handlet om.

Helt frem til ett-to, ett-to, knekk og den potensielle norske gullfesten var over.

Eneren og toeren har begge hatt en vrien vei til VM i Lahti. Sundbys sommer- og høsttrening ble alvorlig forstyrret av en langvarig astmadebatt. Ustjugov på sin side savner flere lagkamerater etter at McLaren-rapporten felte en knusende dom over russisk idretts forhold til ulovlige midler. SVT-eksperten Anders Blomquist gikk lengst lørdag da han sa at det var utrolig vanskelig å nyte prestasjonen «siden man ikke vet».

Underforstått: Man kan ikke føle seg trygg på Ustjugov. Det er en dristig ting å si, da det kan tenkes at han rett og slett bare har trent mye bedre og klokere enn alle andre.

Hovedpersonen mener rapporten «har delt verden i to», den ene siden som støtter Russland, og den andre siden, vel …

– Det er sikkert vanskelig for ham å svare på alle spørsmålene om dette. Det er en tøff situasjon. Han får jo spørsmålene, for han er den eneste av russerne som er i mediene, sa konkurrenten, som følte en blanding av tomhet, glede og skuffelse etter sølvløpet sitt.

– Jeg skal ikke la dette plage meg så lenge. Jeg skal fortsette å planlegge hvordan jeg skal vinne det VM-gullet mitt, sa Martin Johnsrud Sundby og forlot rommet.

Hadde noen satt musikk til exiten hans, kunne Håkan Hellströms «Din tid kommer» vært passende:

Res dig efter varje smäll

Du har en ängel på din axel

Din tid kommer

På onsdagens klassiske 15-kilometer med intervallstart, for eksempel.

Norsk langrennsløper satte Myllylä på plass med dopingspørsmål. Hør historien i denne ukens utgave av Aftenpodden Sport: