Rogne pådro seg samme skade som Svindal: – Jeg gråt hver morgen i to uker

IFK Göteborg-spilleren Thomas Rogne (25) var i ferd med å komme i sitt livs form. Så ble alt revet fra ham i løpet av et brøkdels sekund.

Publisert Publisert

Thomas Rogne bruker mye tid av sin tid her ved Kamratgården, treningssenteret til IFK Göteborg. Foto: Olav Olsen

GÖTEBORG: I fjor sommer pådro han seg for andre gang en alvorlig kneskade. Tiden etterpå var bekmørk, men nå klarer Thomas Rogne endelig å se fremover igjen.

30. august 2015: Gulljagende IFK Göteborg spiller seriekamp mot Gefle. Thomas Rogne er som vanlig med i startoppstillingen. Fotballspilleren — som i mange, mange år er blitt omtalt som et av Norges største midtstoppertalenter - er en av IFKs viktigste brikker.

Litt ut i andre omgang skal han gjøre noe som er helt normalt i fotball. I en én-mot-én-situasjon skal han bare vende seg rundt og forsøke å frata motspilleren ballen.

Her fraktes Thomas Rogne av banen på båre etter at han fikk en vridning i det venstre kneet. Situasjonen oppsto 55 minutter ut i kampen mellom IFK Göteborg og Gefle i Allsvenskan. Foto: Digitalsport

Så skjer det.

Han tråkker litt feil og får en vridning i kneet. Ut fra TV-bildene ser det kanskje ikke så dramatisk ut, men en liggende Thomas Rogne strekker hendene i været og signaliserer at det er alvorlig. Korsbåndet i det venstre kneet har røket — en skade det normalt tar seks til ni måneder å komme tilbake fra.

Vil ikke se video av episoden

Fem måneder senere har utenlandsproffen fortsatt ikke sett TV-bildene av situasjonen, og det ønsker han ikke å gjøre nå heller. Det vekker for mange følelser.

– Nei, jeg vil ikke, sier han bare kort.

25-åringen sitter i spisesalen i Kamratgården, treningssenteret til IFK Göteborg. Vi har snakket om hele karrièren hans, fra Stabæk til Sverige, via Celtic og Wigan. Om da korsbåndet røk i det høyre kneet i 2008, om da han ble fryst ut i Wigan - og om at han angrer på at han ikke var mer tålmodig i Celtic.

Likevel er det først nå at stemmen hans begynner å briste. Ansiktet forandrer litt form, til en mer alvorlig mine.

- Det er noe man gjør 500 millioner ganger i løpet av en karrière, men denne gangen fikk jeg en liten rar vridning på kneet, og jeg skjønte med én gang at korsbåndet hadde røket. Man hører et knas inne i kneet. Og du får en følelse av at «dette er alvorlig», sier han.

Gikk i kjelleren: – Hva er meningen med livet?

Den norske 25-åringen har opplevd mange opp- og nedturer i løpet av karrièren. Den siste korsbåndsskaden gikk spesielt hardt inn på ham. Foto: Olav Olsen, Aftenposten

Moren og faren så kampen fra tribunen, og de løp rett ned i garderoben for å møte sønnen. Moren gråt. 25-åringen ringte til broren. Også han gråt.

–  Jeg hadde endelig funnet rytmen og alt klaffet så utrolig bra. Og så kommer en sånn greie som lyn fra klar himmel. Der og da følte jeg bare «hva er meningen med livet?». Jeg gikk i kjelleren. Du kan nok si at jeg har hatt et forbanna godt liv, men i mitt liv er det nok det tyngste som har skjedd, forteller han.

  • Stort intervju med Rognes lagkompis: – Jeg husker jeg tenkte: «Helvete, det er så typisk. Det var han ferskingen som skulle ødelegge alt for laget og for landet»

I 2008, da korsbåndet røk for første gang, fant han ny motivasjon og gnist med én gang. Han skulle bare slå tilbake, bli enda bedre.

Denne gangen tok det lengre tid. Mye lengre tid. De første to ukene hadde han problemer med å innse hva som hadde skjedd. Han trodde det var en vond drøm, men realiteten slo ham i ansiktet hver morgen.

- Jeg levde i en veldig lykkelig virkelighet, og så ble plutselig alt tatt fra meg. Eller, ikke alt, det er jo bare fotball, men fotball betyr så mye for meg. Det er jo faktisk det livet mitt handler om. I det øyeblikket ble alt tatt vekk, og man føler at man står litt på bar bakke. Der og da mister man litt av poenget med å våkne opp, sier 25-åringen og forteller at han gråt omtrent hver morgen i to uker:

- Jeg våknet nesten hver dag og tenkte at det ikke hadde skjedd, at jeg ikke var skadet. Og så tar det ikke lang tid før man faktisk skjønner at «jo, jeg er skadet». Og det var tungt. Da gråt jeg mye.

– Jeg ga blaffen, spiste god mat og drakk vin

IFK-stopperen bruker nå mye tid på gymmen ved Kamratgården i Göteborg. Stort sett har han nå to styrkeøkter hver dag. Foto: Olav Olsen

Det er på ingen måte den første nedturen til Rogne i fotballen. I Stabæk røk korsbåndet i det høyre kneet, i Celtic fikk han mange småskader som ødela mye av tiden i den skotske storklubben og i Wigan ble han først skadet og så fryst ut av klubben. Han ble plassert på reservelaget og fikk ikke engang spise frokost med lagkameratene på førstelaget.

Les også

Rogne og IFK Göteborg ble svensk cupmester

Han har vært gjennom mye i løpet av karrièren, til tross for at han bare er 25 år. Likevel er det denne siste skaden som har satt dypest spor. Han brukte lang tid på finne tilbake gnisten og fotballmotivasjonen. Derfor bestemte han seg for å koble ut alt som handler om fotball en periode.

– Når man er fotballspiller, holder du deg unna visse typer mat og sånne ting. Men i starten ga jeg blaffen i alt og tenkte bare at «nå slapper jeg av». Jeg bestemte meg for å reise, spise god mat, drikke litt vin. Ja, ha det litt godt, rett og slett.

Thomas Rogne var på tribunen da IFK Göteborg møtte Sarpsborg 08 i en treningskamp i Prioritet Sernke Arena nylig. Til høyre er lagkompisen Hjalmar Jonsson (35). Foto: Digitalsport

I desember kom vendepunktet for ham, godt over tre måneder etter at han skadet seg mot Gefle. 25-åringen fant tilbake til den «syke motivasjonen», som han selv kaller det. Hadde han ikke klart det, hadde han aldri i verden stilt opp for et intervju. Han ser ingen grunn til å fortelle sin historie uten at det er et tydelig lyspunkt på slutten.– Rehabiliteringen har egentlig gått over all forventning. Vi har økt treningsintensiteten ganske aggressivt til tider, og det er har ikke vært noe smerte i det hele tatt.

– Har aldri vært så motivert som nå

Når korsbåndet ryker, sier man som regel at det tar 24 uker før det gror. I denne perioden kan man ikke drive med idretter som fotball og håndball, men i stedet får man anledning til å jobbe med ting man ellers ikke har tid til.

Thomas Rogne spilte tre og en halv sesong i Celtic. Her jubler han sammen med lagkameratene Biram Kayal (t.v) og Georgios Samara etter en seier mot erkerivalen Rangers. Foto: Ap

– Selv om det har vært tøft å gå på en ny smell, sitter jeg her nå og føler at det kan være bra for meg. Jeg har aldri vært så motivert som jeg er nå.Rogne trener nå to økter hver eneste dag, og i løpet av mars regner han med å være tilbake i full trening. Da handler det bare om å finne tilbake til den gode fotballfølelsen. Han vil ikke fastsette noen dato for når han spiller i Allsvenskan igjen, men han håper det blir i løpet av vårsesongen.

– Hva er målet ditt med karrièren nå?

– Jeg føler at alt bare er blitt utsatt ett år. Målet mitt da jeg kom hit var å vinne Allsvenskan og spille i Champions League, og det er det fortsatt. Det høres kanskje klisjé ut, men når jeg har det tøft på trening er det feiringen av Allsvenskan-gullet jeg ser for meg. Det er det som driver meg.

  • Da Thomas Rogne kom til IFK Göteborg i mars i fjor, sverget han til å prate norsk i den svenske byen. Etter hvert skjønte han at han måtte legge om til en blanding — såkalt svorsk.

Hør svorsk-kurset til Thomas Rogne her:

Da det norske U21-landslaget imponerte alle og tok EM-bronse i 2013, var Thomas Rogne en av lagets mest sentrale spillere. Mange av spillerne på bronselaget har tatt steget opp til A-landslaget. Men selv da Rogne ble tatt ut på vårens lag i Allsvenskan og nærmet seg sitt livs form i fjor, ble han ikke tatt med i troppen til landslagssjef Per-Mathias Høgmo.

Her debuterer Thomas Rogne (nummer tre) for det norske A-landslaget, mot Nord-Irland 29. februar 2012. Siden har han kun spilt én landskamp. Foto: NTB scanpix

Har ikke troen på A-landslagsspill– På måten han uttaler seg på — Høgmo, altså - har jeg skjønt at han at han er ute etter midtstoppere som er mer spillende som typer. Og på det punktet har jeg stort forbedringspotensial. Det er sånn med landslag, og med klubblag også, at du må hente inn spillere som passer inn i ditt system. Du kan ikke hente en klassisk 4-3-3-kant til et 4-4-2-lag, det blir feil. Så kan man si at midtstopperjobben er ganske lik overalt, men det er nyanser der også. Og Høgmo har på en måte funnet sine spillere. Jeg skulle ønske at jeg var aktuell for det, men det er jeg ganske sikker på at jeg ikke er.

– Det virker som om du har gitt opp?

– Jeg gir det ikke opp i det hele tatt. Alle har jo et mål eller en forhåpning om å få spille på landslaget, men samtidig må jeg være realistisk, sier han - og fortsetter:

– Det var kanskje to samlinger jeg var aktuell for i fjor. Hadde jeg levert på det nivået i Premier League, så hadde det vært umulig å overse, men nå har han på en måte sett hva jeg kan, og hvis han ikke likte det, så liker han det ikke.


Slik oppsummerer Thomas Rogne sin egen karrière:

Foto: NTB scanpix

Stabæk (2007-10): Kom til klubben som junior, men forsvant til Skottland som Bosman-spiller etter kun å ha spilt en halv sesong fast i eliteserien.

– Det var mange som ikke var fornøyd da jeg forlot klubben, men jeg tror de fleste skjønte at jeg ikke kunne takke nei til Celtic.

Foto: Digitalsport

Celtic (2010-13):

Er fortsatt regnet som en god januar-signering i Skottland, hvert fall i Daily Record-redaksjonen. Tiden i Celtic ble oppstykket – inn og ut av laget – mye på grunn av flere småskader. Ble ikke enig om ny kontrakt i 2013.

– Jeg er på en måte glad for at jeg tok en sjanse, men det hadde ikke gjort meg noe om jeg hadde valgt å signere ny kontrakt med Celtic. Da kunne jeg blitt der i 10–15 år, for det er et sted du ikke har noe behov for å forlate.

Foto: Digitalsport

Wigan (2013-15): Signerte for Championship-klubben etter et godt U21-EM. Gjorde det bra i starten og spilte fast under manager Owen Coyle. Så fikk han er kraftig formdupp, og etter å ha spilt noen kamper under klubbens nye manager, Uwe Rösler, ble han skadet på nytt. Etter det spilte han ikke en eneste kamp.

– Det var en absurd situasjon. I syv-åtte måneder var jeg i fryseboksen. Jeg ble plassert på reservelaget. Det er sånn de gjør for å tvinge spillere vekk fra klubben.

Foto: Digitalsport

IFK Göteborg (2015-): Signerte en treårskontrakt 14. mars 2015. Spilte så godt i midtforsvaret at han ble tatt ut på vårens lag i Allsvenskan. Så ble han skadet. IFK ledet den svenske eliteserien store deler av sesongen, men gullet glapp på tampen.

— Jeg hadde en veldig god vårsesong, og selv om det er et annet nivå enn jeg har spilt på tidligere, så var det nok den beste perioden i karrièren min foreløpig.

Publisert