«Roald Bruun-Hanssen er blitt symbolet på Branns nedtur»
BLOGG: Brann-misnøyen er blitt til en flodbølge — som er på vei mot daglig leder Roald Bruun-Hanssen.
- Doddo
Denne artikkelen er over åtte år gammelOppgittheten over Brann har samlet seg. Misnøyen som oppsto ide trøstesløse årene etter gullsesongen, har blitt til en stor og vond masse.
Branns manglende evne til å lytte til sine supportere – som nådde sitt absolutte bunnivå da de sommeren 2013 forlenget kontrakten til Rune Skarsfjord – er blitt til en vegg av skuffelse.
Tanken på alle bomkjøpene, alle tapene, alle feilvurderingene, og alle de middelmådige prestasjonene, har løftet seg fra byens menneskehav. Årets miserable sesong, nedrykket og ydmykelsen har blitt til en bølge av aggresjon.
Branns styreleder snur - daglig leder likevel ikke fredet
Det har blitt til en flodbølge, og den bølgen er på vei mot Branns daglige leder, Roald Bruun-Hanssen.
Styret må først som sist forstå at den bølgen ikke lar seg stoppe.
Det har ingenting å si om Roald Bruun-Hanssen jobber 20 timer i døgnet for Brann, og det har ingenting å si at han gjør sitt aller beste. Det har ingenting å si at han gjør en fabelaktig jobb, og det har ingenting å si at Trond Mohn har hundre prosent tillit til mannen.
Roald Bruun-Hanssen er blitt symbolet på Branns nedtur.
Til neste år vil ikke publikum ha mer av det samme, det som åpenbart ikke har fungert i år. Det må nye hoder inn, og da må noen av de gamle ut. Under normale omstendigheter ville vi krevd trenerens avgang – og det er det, for all del, mange som også gjør – men han har tross alt spillernes tillit, og han har tross alt bare vært i Brann i ett år.
Valgkomiteen i Brann skal i møter neste uke
Roald Bruun-Hanssen har vært med oss i alle årene etter at gullet kom hjem. Og de årene har, bortsett fra det lille oppsvinget i 2011, vært en sammenhengende nedtur. Ikke minst økonomisk.
For Bruun-Hanssen føles det nok urettferdig, og det er på mange måter urettferdig. Da Rikard Norling ble Brann-trener fantes det ikke en eneste kritisk sjel til den ansettelsen. Den ble hyllet av absolutt alle.
Signeringene av Demidov, Karadas og Pedersen ble der og da også sett på som gode. Det var ikke da Bruun-Hanssen fikk gjennomgå. Kritikken mot disse signeringene har kommet etterpå, i lyset av etterpåklokskapen.
Branns daglige leder er selvfølgelig ikke alene ansvarlig for alt det vonde og vanskelig som har skjedd med Brann, langt i fra, men folk oppfatter det sånn, og da er det dessverre ikke vei utenom, han bør gå. Tilliten er brutt.
Brann er ikke bare spillere, medlemmer, ansatte og ledere, det er en hel by, og den byen krever hans avgang. Det blir ikke staket ut en ny kurs, og det blir ikke ro rundt klubben før han har funnet nye utfordringer.
