Tore Strand: Brann trenger en sportssjef som Per-OveLudvigsen

KOMMENTAR: Klubben må hente en leder som kan gjøre butikk av kjøp og salg av spillere, mener Tore Strand.

Rune Soltvedt og Rikard Norling.
  • Tore Strand
Publisert: Publisert:
icon
Denne artikkelen er over syv år gammel

Sist Brann vant gull, hadde de en sportssjef som var mer opptatt av å finne spillere enn å lage luftige planer, skriver Tore Strand.

Per-Ove Ludvigsen hadde ikke alle egenskapene som forventes av en moderne leder, men han hadde den viktigste som sportssjef i Brann. Han kjente faget, og hadde god oversikt over spillermarkedet i inn— og utland. Uten Per-Ove Ludvigsen og hans nettverk, hadde Brann neppe tatt gull i 2007. Nå jakter Brann en ny sportssjef - etter å ha brukt unødvendig mye tid på å finne ut at livet uten en sportslig ansvarlig byr på for mange tilfeldigheter. En sportssjef i en fotballklubb kan være så mangt, men jeg mener hans desidert viktigste jobb er spillerlogistikk.

I utlysningen søker Brann etter en person "med høy faglig kompetanse innen fotball og utvikling av spillere". De fire neste punktene handler om kompetanse som leder, til å gjøre folk gode i sine roller, og til å tenke strategisk i ønsket om å oppnå Brann sine resultatmål. Tar en bort rådgiverfirmaordene, så handler det rett og slett om å finne en god leder.

Kommentator i Bergens Tidende, Tore Strand.

Det siste er selvfølgelig viktig, men mer enn en som skal utvikle spillere og legge de vidløftige planene, bør en sportssjef skaffe seg en så god oversikt over spillermarkedet som mulig.Brann sin kjerneviksomhet er fotball. Klubbens omdømme, klubbens suksess og popularitet er hele tiden knyttet til resultatene de elleve spillerne ute på banen kan oppnå fra uke til uke. Og utvikling av spillere? Meg bekjent har klubben trenere nok til å ta seg av den jobben.

Derfor er det spillere og trenerapparat som er Branns viktigste ressurser. Jo bedre de er, jo større er mulighetene for å lykkes. Derfor blir det av avgjørende betydning for Brann å finne en person som kan sette sammen et så godt fotballag som mulig.

Utvikling av spillere er også en viktig del av Brann-driften, men så lenge en har en egen utviklingssjef, bør en sportssjef først prioritere å skaffe seg en oversikt i spillermarkedet som a) gjør kjøp og salg til god butikk og b) komponerer et slagkraftig mannskap.

Noe av det mest gledelige som har skjedd i Brann de siste årene, er fremveksten av gode, lokale spillere. Det er imidlertid et skjørt byggverk kun å satse på de unge og lovende. Fremgangen til Kasper Skaanes, Andreas Vindheim og Bård Finne er noe som har gledet aller mest. Nå er to av dem borte. Det sier en del om at en må kunne kombinere talentsatsing med kjøp av de rette spillerne lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Det siste har det sviktet mye på i Brann de siste årene. Klubben har i for stor grad vært prisgitt de enkelte trenernes valg av nye spillere. Det er ikke tilfeldig at de spillerne som har ankommet Brann den siste tiden, er hentet fra svensk 2. divisjon og Start — altså anbefalt av Rikard Norling og hans assistent Robert Hauge.

Så langt er det ikke noe å utsette på verken Alex Horwath, Bismar Acosta eller Amin Nouri. Tvert i mot. De leverte alle solide bidrag da det ble 1-1 borte mot Fredrikstad i seriepremieren.

De skal alle vurderes over tid, og det skal også en Alejandro Casto som kom inn og avslørte betydelige tempoproblemer mot Fredrikstad. Og en kan saktens spørre hvorfor Brann har tre keepere i nesten samme alder i Piotr Leciejewski, Alex Horwath og Kenneth Udjus. I tillegg har de en ung og lovende keeper i Markus Pettersen som mange mener allerede puster de andre i nakken. Da har jeg ikke nevnt Øystein Øvretveit, som fortsatt er Branns eiendom. For meg høres dette ut som minst én målvakt for mye.

En kan også spørre hvorfor Brann leier ut Amin Askar til Sarpsborg, og attpåtil subsidierer lønnen hans mens han er der. Hvis han er god nok for eliteserien, vil ikke da Brann ha nytte av en midtbanespiller av hans kaliber på nivået under? Og hvorfor solgte Brann talentet Ibrahima Dramé til Hønefoss? Hvorfor ikke bare leie ham ut? Hvem vet om han tar nye skritt og begynner å dunke inn mål i sin nye klubb? Og hva var tanken med å hente Eirik Birkelund tilbake fra Saint Etienne i fjor sommer? Så langt tyder lite på at Brann vurderer 21-åringen som en aktør som er klar til å spille en viktig rolle, selv etter nedrykket.

Alt dette viser at Brann har problemstillinger med spillerlogistikk å forholde seg til, som det kreves en dyktig, faglig person for å løse.

Om den personen befinner seg i bunken av søknader som har ankommet Stadion, gjenstår å se. Det er utvilsomt en av de aller viktigste oppgavene Eivind Kåre Lunde må ta fatt på hvis han som forventet blir valgt som ny styreleder i slutten av måneden.

Jeg vil også anbefale Brann-ledelsen å ta en ny titt på organisasjonskartet. Slik det er nå, skal sportssjefen være sidestilt med utviklingssjefen. Det naturlige ville være å la utviklingssjefen rapportere til personen som er sjef for all sport - altså sportssjefen.

Jeg har registrert gjennom en artikkel i BA at Anders Giske foreløpig er den eneste som har offentliggjort sin interesse for jobben. Her uttaler han følgende om temaet spillerlogistikk: "Jeg er sikker på at det er mange folk i Brann som allerede sitter på god kompetanse der, og jeg har litt selv også".

I mine øyne er det nettopp dette feltet som er det soleklart viktigste den nye sportssjefen bør kunne mye om.

Publisert: