Idrettspresidenten tror ikke på en blå revolusjon

Håper Norsk Tippings monopol opprettholdes, og at forbudet mot proffboksing oppheves.

STATUS QUO? Børre Rognlien, president i Norges Idrettsforbund, tror ikke på de store omveltningene for idretten med ny regjering. NTB SCANPIX

Mandag kveld ble det klart at Høyre og Fremskrittspartiet går i regjeringsforhandlinger, med KrF og Venstre som støttepartier i Stortinget.

I samarbeidsavtalen mellom de fire partiene er svært mye nevnt. Men ikke idrett. Ikke med ett eneste ord.

– «Frivillighet» er vel nevnt en gang, sier Børre Rognlien, president i Norges Idrettsforbund, til Bergens Tidende.

Vil tillate proffboksing

Ser vi nærmere på partienes valgprogrammer for de neste fire årene, finner vi flere likhetstrekk mellom H og Frp. Blant dem er å avskaffe forbudet mot proffboksing.

Et regjeringsskifte kan altså være godt nytt for Cecilia Brækhus.

– Dette har også idrettsstyret foreslått. Jeg regner med at forbudet vil bli opphevet, men skulle det bli det er det ikke slik at proffboksing plutselig blir tillatt i Norge. Knockoutloven gjør det blant annet påbudt med hjelm, så man vi trenge dispensasjon, sier Rognlien.

Profesjonell boksing har vært forbudt ved lov i Norge siden 1981. Strykes loven vil knockoutloven regulere boksesporten, og den tillater ikke boksing uten hjelm. Dersom profesjonell boksing på det nivået Brækhus driver skal tillates i Norge må trolig også knockoutloven fjernes.

Noe som er enda viktigere for norsk idrett, er at spillmonopolet til Norsk Tipping videreføres.

– Det som er et usikkerhetsmoment her er Frps ønske om å åpne for andre spillselskaper enn Norsk Tipping. Men det er et flertall i Stortinget om å beholde enerettsmodellen, sier Rognlien.

Spent på ministerpost

Idrettspresidenten er spent på hvem som blir ny kulturminister.

– Vi har hatt et godt samarbeid med Trond Giske, Anniken Huitfeldt og Hadia Tajik, sier idrettspresidenten.

Selv om Norge går fra en rødgrønn regjering til en «blåblå» regjering, tror ikke Rognlien på noen revolusjon de neste fire årene.

– Vi la frem idrettsmeldingen i mars og fikk mange positive ord om den. Stortinget mener det samme som oss. Det er stor grad av enighet rundt norsk idrett, å respektere idrettens økonomi, og å støtte opp om frivilligheten. Det er ingen politikere som vil utfordre de 2,2 millioner menneskene med medlemskap i norsk idrett, sier Rognlien.

Siden idrett ikke er nevnt i samarbeidsavtalen mellom de fire borgerlige partiene, tar vi under med det H og Frp skriver i sine valgprogrammer for årene 2013-2017. ## HØYRE OM IDRETT:

Nordmenns deltakelse i idrett og frivillighet ligger helt i verdenstoppen. Dette er en av årsakene til at tilliten mennesker imellom er så høy i Norge. Denne tilliten bygger på møtene mellom mennesker i de små fellesskapene, enten det er i korpset, menigheten, fotballaget eller frivillighetssentralen.

Idrett og fysisk aktivitet har stor betydning for folkehelsen. Høyre vil satse på idrettsanlegg og tilrettelegge for at alle som ønsker det, kan delta i fysisk aktivitet. Topp— og breddeidrett lever i et samspill. Store internasjonale mesterskap gir viktig inspirasjon og styrker også bredden. Norge bør derfor jevnlig være vertskapsnasjon for internasjonale mesterskap.

Styrken i det norske demokratiet fremover vil tilsvare styrken i tilliten mellom mennesker, og mellom den enkelte og myndighetene. Høyre ønsker derfor en frivillighet som vokser nedenfra, uavhengig av statlig styring. Det er økende sosiale skiller mellom de nordmenn som deltar i frivillig arbeid, og de som ikke gjør det. Innholdet i det frivillige engasjementet har endret seg fra å være medlemskapsbasert til å bli aktivitetsbasert.

Når staten deler ut penger til frivilligheten, ligger det ofte føringer for hvilke aktiviteter som ønskes iverksatt. For at frivilligheten fremover skal kunne utvikle seg på egne premisser, må rammebetingelsene tilpasses en ny virkelighet. Frivilligheten må få større mulighet til å bli økonomisk uavhengig av staten.

Høyres løsninger:

• bedre ordningen med momskompensasjon for frivillige organisasjoner

• øke skattefradraget for gaver til frivillige organisasjoner og utvide ordningen til også å omfatte lokale organisasjoner og prosjekter

• gjennomgå de økonomiske rammebetingelsene for frivillig virksomhet, med sikte på å redusere byråkrati og politisering

• gi frivillige lag og organisasjoner mulighet til å drifte offentlige bygg som brukes til kultur, idrett eller andre frivillighetsformål

• utarbeide en overordnet plan for anleggsutvikling og bygge flere nasjonalanlegg. Flere idretter må gjøres berettiget til tilskudd fra tippemidlene for bygging av anlegg

• styrke idrettens grunnfinansiering og raskere utbygging av lokale anlegg, gjennom raskest mulig å øke idrettens andel av overskuddet fra Norsk Tipping til 64 prosent

• sikre idrettsutøveres mulighet til å kombinere idrett og utdanning, og styrke toppidrettskompetansen innen ulike idretter ved de videregående skolene og høgskolene

• avskaffe forbudet mot proffboksing

• videreføre en spillpolitikk som ivaretar hensynet til spilleavhengige og sikrer at inntekter fra alle typer pengespill i Norge tilfaller ideelle formål. Beslutning om nye spillkonsepter tas av lotteritilsynet

FrP OM IDRETT:

Idrett skal i størst mulig grad være uavhengig av politisk styring. Idretten må ikke ses som en forlenget arm av det offentlige, men må få vokse og gro på egne premisser til glede for deltakere og utøvere.

Offentlige midler som brukes på idrett, bør primært brukes på barne- og ungdomsidrett. En bred satsing på idretten vil også være et viktig element i arbeidet for å oppnå en bredere integrering mellom landets forskjellige etniske befolkningsgrupper. Toppidretten skal være egenfinansiert, slik at den ikke trekker offentlige midler vekk fra breddeidrett.

Vi har over mange år registrert et stort behov for rehabilitering og nyetablering av idrettsanlegg. Det er et stort gap mellom tilgjengelige ressurser og behov for arenaer, noe som virker negativt på folkehelsesatsingen, og som begrenser rekrutteringen til idrettsaktiviteter. Idrett er ikke et isolert tema, men har store ringvirkninger på mange områder. Folkehelse generelt, rusarbeid, forebygging, rehabilitering, integrering og skolearbeid kan nevnes. Dette innebærer at man må se sektorovergripende og landet under ett. Vi må derfor i mye større grad ta ansvaret for bredden i tilbudet i hele landet.

Fremskrittspartiet er opptatt av at idretter som ikke er veletablerte må slippes til, og at alle idretter skal behandles etter samme prinsipper av det offentlige. Økonomiske støtteordninger og rammebetingelser må ha som utgangspunkt at alle idretter gis det samme grunnlaget for vekst og utvikling. Med økt mangfold vil idretten samlet sett stå sterkere i samfunnet og sikre deltakelse fra bredere lag av befolkningen. Vi ønsker å oppheve forbudet mot profesjonell boksing i Norge.

Vi ønsker at ordningen med spillemidler til kultur og idrett blir endret slik at ventetiden blir fjernet, og at staten forskutterer restbeløp for Norsk Tipping slik at lag og foreninger som bygger idrettsanlegg og kulturbygg, får tilskuddet når anlegget blir tatt i bruk.

Golfanlegg og andre anlegg til idretter som i dag ikke får tilgang på offentlige midler må likestilles med andre idrettsanlegg, selv der det ikke blir gitt kommunale garantier. Det offentlige bør legge til rette og tilføre ressurser gjennom gjensidige avtaler hvor lag og foreninger stiller seg til disposisjon når organisasjonen og det offentlige har gjensidig nytte av dette.

Fremskrittspartiet vil:

• stimulere til fortsatt frivillig innsats

• prioritere barne- og ungdomsaktivitet

• fjerne skattlegging av dugnadsarbeid

• innføre momsfritak for ideelle lag og organisasjoner

• øke skattefradragsbeløpet for gaver til frivillige

• legge bedre til rette for at funksjonshemmede får anledning til å delta

• utvide ordningen med skattefradrag for gaver til ideelle formål, frivillige lag og organisasjoner