Denne mannen burde ha erstattet Erik Røste som skipresident

KOMMENTAR: Dessverre har norsk idrett organisert seg slik at Nils Kristian Nakstad trolig er helt uaktuell.

Publisert Publisert

GIR SEG: Enova-sjef Nils Kristian Nakstad går ut av skiforbundets langrennskomite. Han er kritisk til manglende åpenhet i norsk langrenn. Foto: MARIUS SUNDE TVINNEREIM

iconDenne artikkelen er over to år gammel

Nils Kristian Nakstad fortalte tidligere denne uken at han gir seg som nestleder i skiforbundets langrennskomité. Det er ingen god nyhet. Som en rekke andre toppledere her i landet er Nakstad interessert i idrett, og han er interessert i å utvikle idretten i den retningen han mener er riktig.

Nakstad har de siste ti årene ledet Enova gjennom store endringer. Mye av fritiden har han brukt på langrennssporten, både som aktiv langrennspappa og vervet i langrennskomiteen.

Nå velger han altså å gi seg. Det er godt å høre de tankene han kommer med i den forbindelse. Samtidig er det ille at skiforbundet ikke lenger får benytte seg av en slik kapasitet.

Les også

Skitopp takker for seg: Er misfornøyd med manglende åpenhet i norsk langrenn

Norsk langrenn har de to siste årene havnet i en dyp krise, og den er selvforskyldt. Det er ikke mulig å skylde på noen utenfor det norske systemet for at Therese Johaug og Martin Johnsrud Sundby havnet i og ble utestengt på grunn av dopingsaker. Det er den norske skiledelsen som må ta ansvar for håndteringen, samt at skiforbundet har brukt millioner av kroner på de to sakene. På samme måte var det ikke mulig å skylde på noen andre da den langvarige debatten rundt bruken av astmamedisiner og forstøverapparat dukket opp. Rutiner har sviktet, og kontrollfunksjonene har vært for dårlige.

Nakstad trekker frem de etiske problemstillingen i toppidretten, at selv om noe er lov så er det ikke sikkert at det er riktig. Det er et godt poeng. For eksempel har Norge sagt nei til høydehus, som er tillatt internasjonalt, men ja til bruk av forstøverapparat.

Adresseavisens kommentator Birger Løfaldli. Foto: GLEN MUSK

Omdømmekrisen som oppsto var selvforskyldt, på samme måte som den norske suksessen i OL er et resultat av godt arbeid over lang tid. Faren nå er at den sportslige suksessen vil overskygge arbeidet som er blitt igangsatt for å endre organisasjonen. Så langt er jeg usikker på om det har skjedd en reell endring i skiforbundet.

– Vi har lært mye om hva som skjer når vi ikke har tilstrekkelig åpenhet. Dette kan gjerne sees i sammenheng med åpenhetsdebatten i norsk idrett generelt. Det gjenstår mye arbeid og kulturendring før idretten er der vi skal være. Skal jeg bidra til en varig endring, må jeg bruke mer tid på dette enn det jeg er motivert for nå, sier Nakstad.

Les også

Har norsk skisport egentlig godt av all suksessen?

Norsk langrenn har opplevd en eventyrlig sportslig suksess de siste ti årene. Landets mest populære idrettsutøvere har vært langrennsløpere, som Marit Bjørgen, Petter Northug, Therese Johaug og Johannes Høsflot Klæbo. Pengene har strømmet inn fra entusiastiske sponsorer som vil være en del av vinnerlaget.

I en slik situasjon er det lett å miste litt av fotfestet og også ydmykheten. Det er lett å bli litt selvgod og å bli oppfattet som arrogant, der en selv vet best og ikke er så åpen for innspill utenfra. Jeg opplever Nakstad som en kontrast til det bildet som er skapt, sammen med den mer synlige Torbjørn Skogstad, som er leder for langrennskomiteen.

I etterkant av Sundby-saken ble skipresident Erik Røste kraftig kritisert av langrennskomiteen. Det ble reagert på mangel på ydmykhet.

SKITOPPER: Nils Kristian Nakstad (til venstre) sammen med skipresident Erik Røste under årets ski-NM. Foto: RUNE PETTER NESS

Det som kan hindre en slik utvikling er sterke motstemmer internt, slik Nakstad har vært. Dessverre er jeg usikker på hvor godt han har nådd frem.

Rosenborg Ballklub var i en slik posisjon, da de var suverene i Norge både sportslig og økonomisk på starten av 2000-tallet. Mitt inntrykk er at RBK gikk i akkurat denne fellen, og at det var årsaken til det dype fallet som et nytt regime, med Tove Moe Dyrhaug og Ivar Koteng i front, har løftet klubben opp fra.

- Det har vært en kultur hvor du har rekruttert blant egne. Da blir det naturlig nok en lukket kultur der endring er vanskeligere, sier Nakstad om skiforbundet.

Les også

Jeg tror Bjørgens svar om Tom Tvedt speiler folkets holdning

Erik Røste har ledet norsk skisport siden 2012. Det er foreløpig uvisst om han ønsker gjenvalg på vårens skiting. Røste skal ha ros for å ha ledet norsk skisport til store triumfer, men han er også den som har vært sjef under krisen. Selv om det er satt i verk tiltak, savner jeg tydelighet fra skipresidenten. Jeg savner å høre like selvkritiske holdninger som dem Nakstad kommer med i sitt avskjedsintervju.

Jeg tror Nakstad ville ha vært en utmerket mann til å erstatte Røste som norsk skipresident, nettopp på grunn av tydeligheten og den sterke endringsviljen. Dessverre forblir det nok bare med tanken. Skiforbundet har organisert seg slik at presidentrollen, i realiteten et styrelederverv, er en fulltidsbeskjeftigelse hvor du bør være lokalisert i hovedstaden. Det utelukker en stor del av aktuelle kandidater. Det samme gjelder både i fotballforbundet og idrettsforbundet.

Les også

Idrettstoppene stengte infomøte: Hva er det som er så skummelt?

Jeg ser for eksempel ikke for meg at Enova er villig til å gi Nakstad en flere år lang permisjon for å bli skipresident, om han selv skulle være aldri så interessert.

Dermed er mitt hovedspørsmål:

Er Røste og dagens ledelse villig til å gå inn på grunnleggende spørsmål av denne typen, som kan gjøre organisasjonen bedre på sikt, men som også kan påvirke deres egne posisjoner?

Publisert