Selv i en lang periode da Rosenborg ikke fikk til noe som helst, gikk Bendtner i Trondheim til ingen nytte. Det ville normalt ha utløst en storm av spørsmål, men det som står igjen, er at «han passer vel ikke inn». En skuldertrekning.

Men sløsing med talent er det i hvert fall, på et nivå som det er vanskelig å huske maken til.

Kommentator i Aftenposten, Ola Bernhus.
Dons Signe / Rekaa Tone

Men hele Rosenborg har vært snålt i år. Strengt tatt er det bare i den siste kampen (5-1 mot Viking) at RBK har vært slik de burde være, og da kan man lure på hvordan i gudenes navn laget fortsatt kan ligge på femteplass og fortsatt være en gullkandidat, bare seks poeng bak Molde.

Hvor somlete må ikke de andre ha vært?

Om å tape seg selv

Rosenborg har nemlig ikke hatt uflaks, de har bare vært svake, scoret lite og kjedet både tilskuere og TV-seere.

Alt dette mens formann Koteng og direktør Bjørnebye har fått mer og mer skjeggstubb og blitt tyngre og tyngre over øynene, og trener Horneland har gått frem og tilbake på stive ben og spyttet nervøst.

Det vil si – helt til det siste. Så er det, sies det, en symbolikk i at treneren har satt seg ned på benken og spyttet mindre, ja, hvem vet hva som avgjør en fotballkamp.

Nei, dette har ikke vært Rosenborg, og det bør minne mange trenere og klubbledere om å ha respekt for tidligere suksesser. Horneland skulle endre på det som har gitt en uslåelig rekke mesterskap, og hverken tilskuere eller bunken av eksperter forsto hvorfor. Ikke spillerne heller, de sto som lamslåtte, og det var det verste.

Vi har sett norske trenere overvurdere egne ideer før, som Olsen i Wimbledon, Solbakken i Köln og Solskjær i Cardiff.

Nå har Horneland overlatt Rosenborg til Rosenborg, og huhei som det gikk unna i siste kamp.

Så kom Gunder

Noen ganger er det morsomt å ha opplevd fotballen i gamle dager, og når det gjelder å være svikte seg selv, minner RBK denne våren om Vålerenga på 80-tallet.

Folk hadde lært seg å elske Vålerenga med alt de sto for av blandingsunderholdning. Så kom svenske Gunder Bengtsson til Bislett med flate firere, rendyrking av defensivt sonespill, stabilitet og langfotball.

Da høyreback Per Gunnar Bredesen hadde sendt løpeball nummer hundre opp langs sidelinjen til Pål Jacobsen, orket ikke folk mer.

«Detta ække Vål’enga», skrev VGs Arvid Eriksen på godt vålerengelsk og fikk Bengtsson på halsen. Selv skrev jeg om fotball i Dagbladet på den tiden og ble invitert til avhør. Bengtsson ville gjerne sjekke om jeg var kvalifisert til å skrive om Vålerenga og hadde et ark med ti fotballfaglige spørsmål han ville stille meg.

Vålerenga vant kampene, men tapte sin sjel og folk ble heller hjemme.

Geir Bakkes Sarpsborg 08 har vært vårens desiderte fiasko, skriver Bernhus.
Andersen, Christoffer / NTB scanpix

Glimt og sarpinger

I år har ikke Rosenborg vært Rosenborg før Horneland ga opp seg selv, og nå kan det skje igjen. RBK-gull.

For hverken Odd eller Molde er til å stole på, ikke mer enn Bodø/Glimt, som for meg er «vårens lag». En slik kåring må bygge på forventninger, og da vinner Glimt.

Vårens desiderte fiasko ut fra samme målestokk er Sarpsborg 08.

Vi lot oss kanskje lure av Europa-suksessen og prøvde ikke å finne ut hvorfor S08 tapte åtte kamper på rad og bare tok ni poeng på de siste 13 kampene i fjor. I år – 15 poeng på 14 kamper.

Men sarpingene har i hvert fall vært å stole på – på sin måte. Ellers har alt hoppet opp og ned i første halvdel av Eliteserien.

Det kan jo ha vært en god vårsesong for det? Ja, for dem som ikke liker å skjønne noen ting. Jeg er blant dem.