– Det er sykt provoserende at enkelte idrettslag blir bedt om å kutte kostnader på den ene siden, og så sitter pengene så løst på toppen, sier Oda Sjøvoll.

Hun leder håndballgruppen i Linderud IL i Oslo. Det er en idrettshverdag som handler om å få endene til å møtes.

Derfor reagerer hun på at Norges Håndballforbund valgte å bruke rundt 85.000 kroner på PR-hjelp for Berit Kjøll i presidentkampen i Norges idrettsforbund.

Det var VG som meldte om summen. Den stemmer overens med informasjonen Aftenposten sitter på.

Berit Kjøll fikk to stemmer mer enn Sven Mollekleiv. Dermed ble hun idrettspresident.
Geir Olsen / NTB scanpix

Kjøpte PR-tjenester

Under idrettstinget forrige helg gikk Kjøll av med en overraskende seier i presidentkampen.

Det var håndballforbundet som fremmet Kjølls kandidatur, og det er kommet frem at håndballpresident Kåre Geir Lio besluttet å kjøpe ekstern PR-hjelp for Kjøll fra konsulentselskapet Zynk.

Enkelte representanter for breddeklubber som Aftenposten har snakket med, stiller nå spørsmål ved om dette er noe Håndballforbundet i det hele tatt skal bruke penger på.

Grunnen til dét, er at inntekter fra medlemmene er en viktig del av forbundets økonomi.

Selv slår Lio tilbake mot kritikken. Han mener det handler om manglende forståelse for hvordan forbundet er bygget opp.

Lenger ned i saken kan du lese hele intervjuet med presidenten.

Håndballens tre store inntektskilder

Forbundets medlemsinntekter omfatter blant annet lisensen. Det er gebyret alle som spiller organisert håndball, må betale fra året de fyller 13 år.

De samlede lisensinntektene i 2018 var 55 millioner kroner. En del av disse pengene kommer tilbake gjennom forsikring, men forbundets overskudd er betydelig.

Da forbundsstyret under håndballtinget i 2017 foreslo å øke lisensen, trakk de selv frem «tre ben» forbundet er tuftet på økonomisk:

  • Tilskudd.
  • Kommersielle inntekter.
  • Medlemsbaserte inntekter.

Forslaget handlet om å sikre større økonomisk forutsigbarhet i fremtiden, og begrunnelsen var at «et betydelig økonomisk løft kun kan komme gjennom medlemsbaserte inntekter».

Til slutt ble forbundsstyrets forslag trukket.

Mener respekten mangler

For Oda Sjøvoll og Linderud IL handler det om dette:

– Mine spillere må selge 4250 kakebokser for å tjene inn den summen. Vi kunne dekket inn draktsett for alle mine lag. Det viser hvordan respekten for frivilligheten er.

85.000 kroner ville utgjort nesten 20 prosent av klubbudsjettet, forteller Sjøvoll. At håndballpresidenten da snakker om «summer som ligger godt innenfor det akseptable», slik han formulerte det i et åpent brev, får henne til å stille spørsmålet: Hva er et akseptabelt nivå?

– Hvor mye av pengene som kommer inn fra oss på grasrota, skal du bruke på PR-tjenester for folk på toppen? Det viser enten manglende forståelse eller manglende respekt for hva vi på grasrota står i.

Aftenposten besøkte Linderuds håndballag i forbindelse med en reportasje om klasseskillet i ungdomsidretten. Her varmer jentene opp før en mandagstrening. Klubben er svært opptatt av at kostnadene skal holdes nede, slik at flest mulig har anledning til å delta.
Ketil Blom Haugstulen

– Pengene kunne skapt mye aktivitet

I en annen liten håndballklubb i Groruddalen består hverdagen av mange av de samme utfordringene.

– Vi kunne skapt mye aktivitet for en slik sum. Fra vårt ståsted er dette midler som kunne vært brukt til aktivitet for barn og unge, sier Camilla Haugland, håndballeder i Årvoll IL.

Under et intervju med NRKs Ole Torp sa idrettspresident Berit Kjøll at den overordnede filosofien er at alle penger går til aktivitet.

– Men det er snakk om bitte lite i forhold til det store, fulgte hun opp om PR-støtten.

Haugland mener det handler vel så mye om signaler som summen i seg selv.

Spesielt til foreldrene som strekker seg langt for at deres barn skal ha mulighet til å delta.

– I dette tilfellet er det snakk om en relativt liten sum i det store bildet. Men det sender noen litt uheldige signaler ut til klubbene om hvordan man bruker penger på toppen.

Stusser over manglende informasjon

To uker før Idrettstinget var Håndball-Norge samlet til sitt eget ting. Svein Axel Johannessen, leder av håndballgruppen i Klepp IL, stusser over at det ikke ble snakket mer om det forestående valget av idrettspresident der.

– Vi visste at det var støtte for Kjøll, men ikke at det skulle være i form av penger, sier han.

Johannessen sier at han «ikke klarer å forstå» hvorfor «norsk håndball alene» skulle betale for Kjølls kampanje. Han mener pengebruken etterlater ubesvarte spørsmål.

– Hvis du investerer 85.000 kroner, vil du ha noe igjen for de pengene. Hva ønsker de å oppnå, spør han.

Håndballpresidenten benekter på det sterkeste at det ligger slike motiver bak Kjøll-støtten.

Johannessen er imidlertid ikke helt med på å sammenligne pengebruken med inntektene som skapes av grasroten.

– For meg blir det en floskel å regne det i antall vafler. Det er naturlig alt ikke går til aktivitet, men at noe går til politikk. Det er mer prinsippet her, sier håndballederen.

Håndballpresident Kåre Geir Lio.
Geir Olsen / NTB scanpix

Håndballpresidentens svar

Kåre Geir Lio mener mye av kritikken handler om manglende forståelse for at forbundet er en profesjonell organisasjon.

– For noen på grasrota handler det om å få endene til å møtes. Har du forståelse for at de kan reagere på at forbundet skal bruke penger på dette?

– Det kan jeg forstå når de ikke kjenner til hvordan forbundet er bygget opp og hvordan vi jobber på den økonomiske siden. Det overordnede målet er at alt vi driver med, skal gagne klubbene.

– Men vi må også betale for varene vi kjøper. Og her har vi kjøpt en vare, som Berit mente var nødvendig for at hun kunne stille. Når vi har sendt henne ut i krigen, må vi bare akseptere å betale for den varen.

– Det er ikke nødvendigvis summen i seg selv som kritiseres, men signalene. Skjønner du at det kan komme reaksjoner på grunn av det?

– Jeg kan skjønne at det stilles spørsmål. Men det er av og til slik at når du velger å kjøre det løpet, og det løpet har en kostnad, må du betale den kostnaden.

– Når Tom Tvedt relanserer seg som kandidat og reiser rundt for å fremme kandidaturet, har det en pris som også er betalt av idretten. Han gjorde det han kunne, som jeg tipper Mollekleiv også gjorde på sitt vis.

– Men er det Håndballforbundets rolle å kjøre det løpet?

– Som del av en stor idrettsorganisasjon har vi mulighet til å mene noe politisk. Jeg synes vi hadde et veldig godt forslag, og da er det fint for demokratiet at vi kan fremme det.

– En betydelig del av inntektene deres kommer fra medlemmene og det offentlige. Gjør ikke det at dere må være ekstra varsomme med hvordan pengene forvaltes?

– Hele forbundets økonomi skal håndteres med varsomhet. Dette mente vi var innenfor fordi vi hadde sagt at vi skulle fremme en kandidat. Da er det ikke urimelig at vi gir henne den hjelpen hun trengte.

– Burde dere informert om pengestøtten under Håndballtinget?

– Dette er ikke en tingsak på noe som helst vis. Dette er en sak som håndteres av styre og administrasjonen. Tinget kommer aldri til å behandle summer av denne størrelsen.

– Men burde dere informert om det, uavhengig av behandling?

– Ikke beløpet som sådan.

– Mer det prinsipielle?

– Det var ikke i mine tanker overhodet på det tidspunktet at dette ville bli en sak. Men vi er nå i ferd med å planlegge et seminar om verdibasert ledelse, og da er dette et veldig lærerikt case å diskutere.

– Hva ønsker Håndballforbundet å oppnå med denne pengestøtten? Ønsker dere å få noe igjen?

– Ingenting. Overhodet ingenting. Vi synes det var rett og rimelig å hjelpe kandidaten vi hadde fremmet, med en tjeneste hun behøvde. Og hvis hun hadde tapt, hadde jeg fortsatt ment at det var riktig å betale.