– Det er færre som doper seg, og de som gjør det, doper seg mindre

Mads Kaggestad tror årets Tour de France er det reneste på lenge.

Publisert: Publisert:

Tejay van Garderen (25) er en del av en ny generasjon syklister, som man håper vil være renere enn den 90-tallsgenerasjonen. Her krysser amerikaneren mållinjen sammen med Jean-Christophe Peraud på torsdagens etappe til Hautacam. Foto: AP; Peter Dejong

Påstanden blir støttet av den tidligere syklisten og nå sykkeleksperten Mads Kaggestad.

– Det er færre som doper seg, og de som gjør det, doper seg mindre. Det kan man se på at syklistene faktisk blir slitne etter å ha tatt seg ut på en etappe, men også fordi syklingen har et av de beste antidopingregimene innen idretten. Sykkelsporten har innført blodpass, og det er det viktigste verktøyet antidopingarbeidet har for å avsløre juks, sier Mads Kaggestad til NTB.

I 2008 ble det innført biologiske pass innen sykkelsporten som gjør at utøvere som fraviker dette blir utestengt. I år ble Roman Kreuziger utestengt fra Tour de France på grunn av unormale variasjoner i blodverdiene.

Tar ansvar

Mads Kaggestad er sykkelekspert i TV2. Foto: NTB SCANPIX

– All honnør til sykkelsporten. Det er tatt ansvar. Jeg mener det nå er slik at jo flere dopingprøver man tar, jo flere blir tatt. Og de tester smart. De tester ikke bare for å teste, men de gjør det utenom konkurranser og vet hvilke dopingmidler de skal teste, sier Kaggestad.– I for eksempel tennis kan de si at de ikke har noe dopingproblem, men det jo er fordi spillerne aldri testes. Ikke fordi spillerne ikke doper seg, mener han.

– Tysk TV ville ikke sende fra Tour de France fordi det var mye doping der etter alle avsløringene. Jeg mener at det er nettopp nå det er interessant å følge syklingen. Det er nå det er lite doping ettersom man har gode tester, legger Kaggestad til.

Antidopingarbeid er dyrt, og ifølge den tidligere proffrytteren er syklistene selv med på å finansiere arbeidet ved at de trekkes noen prosenter i lønn som er øremerket antidoping.

Kaggestad hadde sin profesjonelle karriere i franske Crédit Agricole fra 2003 til 2007. Han har aldri syklet Touren, men fullførte Vuelta a España (Spania rundt) i 2006. – Jeg klarte å henge med, men det var på grunn av et solid treningsgrunnlag. Jeg husker at da rittet var over etter tre uker, så var jeg så utslitt at jeg lå og spydde i to dager etterpå, sier 37-åringen.

Høy gjennomsnittsfart

Da Miguel Indurain vant Tour de France i 1992, rundet man for første gang 39 km/t i snittfart. Da Lance Armstrong vant i 1999 var man for første gang over 40 km/t. Nå er de sju seierne til dopingavslørte Armstrong fra 1999 til 2005 strøket, men gjennomsnittshastigheten i denne perioden var høy. I 2005 rundet man for første gang 41 km/t.

– På 1990-tallet kunne man dope seg med EPO så mye man ville uten å bli avslørt. Det var først tidlig på 2000-tallet at man kunne avsløre EPO, men jeg vil ikke støtte påstanden om at det var mer doping før bare fordi gjennomsnittshastigheten er gått ned. Der er det for mange variabler å ta hensyn til, sier Mads Kaggestad. (©NTB)

Publisert: