Knutsen om kapteinen: - Han er en vinnerskalle

Vegard Leikvoll Moberg går alltid i krigen. Det har resultert i kun ti baklengs på ni kamper

KRIGER: Vegard Leikvoll Moberg går alltid først i krigen når Åsane spiller kamp. Han er en av flere grunner til lagets få baklengsmål. Foto: Odd e. Nerbø
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over seks år gammel

Åsane – Levanger 1–1 (1–1)

Det så ut til å bli et kjedelig tap for hjemmelaget, men innbytter Niklas Lerpold satte – med kampens siste spark – ballen i mål, og reddet ett poeng for Åsane, i toppkampen mot Levanger.

Men en av grunnene til at Åsane spilte toppkamp i det hele tatt, er en fantastisk defensiv innsats fra de oransje. Og først i krigen – hver kamp – er Vegard Leikvoll Moberg.

Han overtok kapteinsbindet fra Åsane-legenden Jahn-Ove Wiik før sesongen. Og har virkelig tatt ansvar. Han ligger foran forsvaret og rydder opp i alt som kommer hans vei.

— Han er ekstremt viktig, han er ryddegutten, duellspilleren og dekker enormt med rom. Han var en leder i fjor, og er en leder enda mer i år. Det er viktig med nye utfordringer, og han er en sånn spiller som både trengte og fortjente det kapteinsbindet, sier sjefens sjef, trener Kjetil Knudsen.

Les også

Lerpold reddet Åsane på overtid

Går alltid i krigen

Han spiller aldri en dårlig kamp, og er godt verdsatt i garderoben. Og kapteinsbindet har bare gjort han bedre.

— Jeg har følt litt mer på det at jeg må stå mer frem og ta det mer ansvaret, og det føler jeg at jeg har klart, sier Leikvoll Moberg.

Når han entrer banen, kan lagkameratene stole på at han går i krigen. Det er en av de egenskapene som gjør han til den perfekte kaptein.

— Jeg føler vi er mange sjefer, vi har en veldig fin harmoni i garderoben. Mine kapteinsegenskaper er mer på banen og med det trøkket jeg kommer med. Det er mange som er flinke til å gire opp, men å gå foran på banen føler jeg er min sterke side som kaptein, sier han.

Og treneren er enig med sin forlengede arm på banen.

— Han er veldig lett å kommunisere med, han er god til å ta kommunikasjonen fra benken. Men aller viktigst er måten han går foran på banen, det er en vinnerskalle i han, og vinnerskaller trenger alle lag.

Les også

Reagerer på Høgmos dobbeltbytte: - Det er en laglederfeil

Kom fra benken og reddet dagen

Og det er ikke bare treneren som mener midtbanekrigeren er viktig for laget. Åsanes redningsmann mot Levanger, Niklas Lerpold, er ekstremt fornøyd med kapteinen sin.

— Helt ekstremt viktig, han har vært så god. Han har alltid vært god, men det han har gjort denne sesongen, det er ingen tvil om at han kan spille i eliteserien, sier målscoreren og legger til

— Han overtok etter en annen fantastisk kaptein, men han gjør det virkelig med bravur.

Mot Levanger gikk han igjen foran, men etter 75 minutter glapp det for Åsane, og Benjamin Stokke kunne enkelt sette ballen i mål for gjestene. Heldigvis kom Niklas Lerpold inn fra benken, og reddet ett poeng med kampens siste spark på ballen.

— Det var helt fantastisk. Det er det man jobber for. Det er en stund siden sist, så det er gøy å få bidra litt, det er jo det det handler om, sier målscorer Lerpold.

Les også

Norge sjokkerte Belgia, men måtte til slutt gi etter for overmakten

Stor forskjell på ett og null poeng

Det som kjennetegner Åsane i år, er den utrolige innsatsen de legger igjen bakover på banen. På de elleve første kampene har det ikke blitt mer enn ti baklengs.

— Vi har tatt store steg fra i fjor, det er fantastisk gøy. Det er så mange som leverer og det er et jevnt lag. Det handler om hele laget, vi har sluppet inn ti mål og jeg tror ikke det er mange i eliteserien som har sluppet inn mindre, sier Lerpold.

Selv om hjemmelaget gjerne skulle hatt tre poeng, er ett poeng i en toppkamp, etter 11 runder et bra resultat for de oransje.

— Det er ekstremt stor forskjell på ett og null poeng. Vi er ikke fornøyd med ett poeng hjemme mot Levanger. Men det er like viktig at de ikke får mer poeng, slik at forskjellen mellom lagene er like stor, sier trener Knudsen.

Og når Lerpold satt det viktige målet på slutten, havnet treneren ett helt annet sted enn han burde.

— Plutselig var jeg på banen, jeg snudde meg og så at jeg plutselig sto på banen. Det var et sånt adrenalinkick som er deilig å få. Nå vet jeg at det blir litt bedre søvn i natt.

Publisert: