Endelig vant hoppdronningen igjen: – Smaker ekstra godt når jeg føler det har stanget imot

En bør falt av skuldrene til OL-mester Maren Lundby i natt.

Endelig et lite smil på pallen i Sapporo. Maren Lundby er der hun skal være en drøy måned før VM i Seefeld. NSF hopp

Skihopperen som vant ni verdenscuprenn siste sesong, hørte «Ja vi elsker» for første gang i vinter. Det skjedde i japanske Sapporo, der hun sto øverst på pallen etter tre annenplasser denne sesongen.

– Det smaker litt ekstra når man føler at det har stanget imot. Jeg blir frustrert når jeg taper, for jeg hadde jo håpet at fjorårets gode sesong bare skulle fortsette, og at jeg skulle vinne fra starten, sier Lundby.

Hun forteller at det ikke har vært helt krise, for hun har hatt tre annenplasser.

Men sammenlignet med fjorårets ni verdenscupseire, har det føltes magert.

Nå moste hun konkurrentene med hopp på 128, 5 og 133,5 meter, der tyske Katharina Althaus kom nærmest. 19,3 poeng foran er mye, 229,8 poeng ble det totalt i rennet. Tredjeplassen gikk til Juline Seyfarth. Også hun fra den store hoppnasjonen Tyskland.

Det kreves mye jobbing for å finne igjen den gode stilen fra i fjor. Maren Lundby er her fotografert på Lillehammer, og det var før hun endelig kom øverst på pallen. Olsen, Geir / NTB scanpix

Forskjell på kvinner og menn

For første gang denne sesongen kunne hun innkassere en premiesum på 3000 sveitserfranc, omtrent 25.000 norske kroner. Det er ikke i nærheten av det mennene får. De mottar 10.000 sveitserfranc, mer enn tredobling av summen.

– Synes du det er stor forskjell?

– Ja, vi har snakket om dette, men jeg forstår at det blir forskjellsbehandling. Det har noe med markedsverdien å gjøre, svarer totningen.

– Det er færre tilskuere i bakken, færre sponsorer og litt mindre visning på TV.

Flere på gang

Lundby deltok også i rennet dagen før. Da var hun eneste som ikke hadde oppdrift i første omgang, men bakvind. I finalen knallet hun til, tok bakkerekorden med et hopp på 135 meter, og endte på tredjeplass. Det betyr at hun hittil har vært på pallen i seks av åtte renn.

I dette rennet lå Anna Odine Strøm på 6. plass, men falt én tilbake. 5. plass fra Lillehammer er hennes beste, men det å være blant topp ti er bra. Silje Opseth endte på 19. plass, Ingebjørg Saglien Bråten ble disket på grunn av luftgjennomstrømningen i dressen.

Les også

Stor kontrast til sist vinter – lykkebakkene kan bli vendepunkt for OL-helten

Endelig har Norge fire hoppere på kvinnesiden, som deltar i verdenscupen. F.v. Silje Opseth, Maren Lundby, Anna Odine Strøm og Ingebjørg Saglien Bråten. Olsen, Geir / NTB scanpix

Har mye å hevne

Sist vinter vant Lundby den største tittelen under OL i Pyeongchang. Hun hadde en gullsesong. Seieren sammenlagt i verdenscupen, noen ingen norske kvinner har klart tidligere, var enormt.

Riktignok var Anette Sagen lenge verdens beste skihopper, men mesteparten av hennes karriere foregikk da kvinnene ikke hadde verdenscup. Hun var med der riktignok mot slutten av sitt hoppliv, men fikk aldri sammenlagttittelen.

Maren Lundby fortsatte i hennes spor, etter at begge var med i VM i Liberec i 2009. Lundby har brukt år på å komme dit hun er i dag, helt til verdenstoppen.

– Men jeg har noe å rette opp – fjerdeplassen fra VM i Lahti for to år siden, forteller Lundby på telefon fra Sapporo. Hun gråt sine modige tårer da hun bommet litt i finalen.

Nå går det mot VM i Seefeld i februar, som er det store målet.

– Det er fint å være tilbake igjen, mener hun som snart kan kalles veteran. Det er ti år siden hun deltok i VM første gang.

Den ekstra treningen med Christian Meyer og Jermund Lunder, har lønnet seg.

– Før jul var jeg ikke teknisk god nok, rett og slett. Nå har jeg fått teknikken til å stemme overens med det som skjer i hoppbakken.

Sprtssjef Clas Brede Bråthen liker utviklingen:

– Maren viser at hun er meget sterk mentalt når hun klarer å snu det som skjedde i 1. omgang i det første rennet, til pallen og bakkerekord, og ikke minst seier i det neste rennet.

Tirsdag drar gjengen til Saho, fortsatt i Japan. Der er det tre renn, hvorav én er lagkamp. Kvinnene håper at de endelig skal komme på pallen. Det har ikke skjedd tidligere. Norge har slitt med å få fire hoppere av god kvalitet til dette nivået.