Demir fullførte Hødd-kampen med skade

— Det gjorde vondt, men det gjaldt bare å bite tennene sammen, sier svensken, som neppe blir ute lenge.

Denne artikkelen er over seks år gammel

ÅLESUND (bt.no): Allerede i første omgang i 0-3-tapet mot Hødd løp Erdin Demir ut til benken for å rapportere om en skade. Branns venstreback hadde fått en smell i låret, og hadde tydelig vondt.

Diagnosen var en lårhøne, og sammen med støtteapparatet fant han ut at kunne fortsette.

— Det gjorde vondt, men det gjaldt bare å bite tennene sammen. Vi kunne ikke sløse bort et bytte på at jeg fikk en lårhøne. Jeg kjørte på og gjorde det beste jeg kunne, sier Demir.

Kalkulert risiko

I pausen var han ute på banen og holdt seg varm, mens lagkameratene hørte på trener Rikard Norlings beskjeder i garderoben.

— Det ble bare verre utover kampen, men vi visste at det ikke var noe alvorlig. Jeg ble kanskje satt litt tilbake av smertene, men det blir for lett å bare skylde på skaden etter en slik kamp, sier han.

Branns manuellterapeut Gregor Monsen mener at det var en kalkulert risiko å la Demir fullføre kampen.

— Det var ikke noe risiko for at lårhønen eventuelt kunne holde ham ute av spill lenge, med mindre han hadde fått en til oppå den første. Den kalkulerte risikoen var vi villige til å ta, sier Monsen, og fortsetter:

— Slik kampbildet etter hvert ble, ønsket Rikard å bytte offensivt, så da brukte vi ikke et bytte på en back, sier Monsen.

Kunne ikke løpe

Etter kampen var det en haltende Demir som gikk inn i spillerbussen. Likevel tror verken backen eller Monsen at han blir ute lenge. Forhåpentlig er han spilleklar igjen allerede i cupkampen mot Os torsdag.

— Dagen derpå kjennes det veldig stivt, og jeg kunne knapt løpe etter kampen i går. Vi får se hvordan det står til i morgen, sier Demir, og legger til:

— Det var tross alt bare en lårhøne, og ikke en strekk eller noe verre.

Han var uheldig involvert i Hødds andre scoring, da han litt for enkelt ble vendt bort av målscorer Eirik Ulland Andersen. Selv vil han vente med analysen av baklengsmålene til han har sett dem om igjen.

Det han dog kunne si, var at både forsvarsarbeidet og angrepsspillet burde vært langt bedre.

— Det er et lag vi bør forsvare oss bedre mot. Men vi er ikke gode nok til å holde ballen i laget, og da får vi angrep etter angrep imot oss. Da kommer målet til slutt.