Engelsk feriefotball

<p>De engelske stjernene oppførte seg som om de var på vei til badestranda, skriver Bertil Valderhaug.</p>

England's Frank Lampard reacts during the 2010 World Cup Group C soccer match against Algeria at Green Point stadium in Cape Town June 18, 2010. REUTERS/Oleg Popov (SOUTH AFRICA - Tags: SPORT SOCCER WORLD CUP)
  • Bertil Valderhaug
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over 12 år gammel

Utgangspunktet var klinkende klart:

Wayne Rooney, John Terry, Steven Gerrard og resten av hele øyrikets VM-håp skulle revansjere seg. De skulle slå tilbake etter den skuffende 1–1-kampen mot USA.

Isteden gikk det fra vondt til enda verre.

Det mest utrolige etter den grusomme 0–0-kampen mot Algerie er at England faktisk fortsatt har sjansen til å gå videre til mellomspillet. Men spørsmålet er hvordan de skal greie det.

Da må de nemlig slå Slovenia. Ingenting av det som skjedde fra det første til siste spilleminutt på Green Point Stadium tyder på det.

Algerie, på forhånd utpekt som en av de dårligste VM-deltagerne, var det laget som så ut til å ville mest.

Gutta i helhvit tuslet til tider rundt som om de hadde tatt på seg slippersene. Det kunne nesten virke som om engelskmennene hadde sol, sommer og bading i tankene. For det de presterte i store deler av første omgang var feriefotball. Det var nesten ikke mulig å gjøre det verre for en så celeber samling av gode fotballspiller.

Tempoet var lavt. Det var ingen angrepsrytme.

Tafatt.

Halvhjertet.

Stillestående.

En blanding mellom gå— og ståfotball.

Så langt unna den engelske stilen som det er mulig å komme. Jeg trodde faktisk at vi hadde sett det verste av elendigheten før pause, og at en tordentale fra Fabio Capello skulle gjøre de siste 45 minuttene til et råkjør mot Algeries mål.

Ingenting ble bedre.

Ingenting hjalp.

Håpløsheten bare fortsatte.

Dette var kvelden da Franz Beckenbauer, Johan Cruyff og alle andre som har kritisert Englands VM-innsats fikk bekreftet sine spådommer:

England er ingen tittelkandidat. Så langt derifra. Om de skal være det, må stjernespillerne være på sitt beste.

Nå er enkelte av dem på sitt verste.

Spesielt Wayne Rooney, verdens nest beste fotballspiller denne sesongen.

Så dårlig og giddalaus Manchester United-spissen var i denne kampen, har i hvert fall jeg aldri sett ham. Med tømmerhuggerteknikk på han som skulle være toppscorer og hærfører, sier det seg sjøl at de bare kan glemme gullet.

Og det er jeg helt sikker på at lørdagens engelske aviser kommer til å minne 51 millioner engelskmenn om.

Publisert: