- Et kick uten sidestykke

<p>Når "Jan" reiser på fotballtur til England håper han på bråk. Hver eneste gang.</p>

Reportasje til Sporten om Casuals: NB BILDET MÅ IKKE BESKJÆRES!! PERSONEN HAR KUN GODTATT DETTE UTSNITT PGA ANONYMITET....case på anonym trønder som av og til reiser til England for å slåss på fotballkamper. Klærne er viktige, alltid merkeklær
Reportasje til Sporten om Casuals:case på anonym trønder som av og til reiser til England for å slåss på fotballkamper. Han beholder enkelte avisutklipp fra "kamper" han har deltatt i...
  • Ole K. Sagbakken
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over 13 år gammel

Han har slått ned politi og selv fått bristet flere ribbein. Når "Jan" reiser på fotballtur til England håper han på bråk. Hver eneste gang.

— Vi sto opp i syvtida på morgenen, og dro til puben. Allerede da hadde politiet organisert seg. Det var en vanvittig stemning. Så kom bortefansen. For første gang fikk jeg oppleve hvordan det var å se blod, og hvordan det var å få seg en på trynet. Gatene rundt stadion så ut som en krigssone, men det eneste jeg tenkte var faen, så kult, sier "Jan" til Adresseavisen, om høstdagen tilbake i 1999. "Hvordan kan vi arrangere et VM her?," skrev Daily Mail om hendelsen dagen etter.

England ville søke VM, og en klubbdirektør stilte spørsmålet på bakgrunn av opptøyene. Flere hundre fans hadde barket sammen; steinene føk mot det mannsterke politiet, fem butikker ble rasert, snaut 50 personer arrestert, og det var brukt tåregass, kniver og andre hjemmesnekrede våpen. Husmødrene i nabolaget skalket dører og vinduer, ikke ulikt hva bestemødrene deres gjorde under tyskernes bombing i 2. verdenskrig , skrev avisen.

Det hele kostet britiske skattebetalere godt over to millioner kroner.

Selv hadde "Jan" rett etterpå gått på kamp, tilbake på puben, og senere lagt seg. Morgenen etter hadde han våknet bakfull, men med et smil om munnen. Nå var han en å regne med i klubbens casual-miljø......

— Det er en høstkveld i Trondheim. En av de fine, som hadde passet fint som ramme rundt, dugg i gresset og flomlys på Lerkendal, rett før en av de store kampene i Mesterligaen. Med andre ord: En kveld som kunne ha mettet fotballsulten i hele Trøndelag.

Eller i hvert fall nesten. I gangavstand til stadion sitter en trønder i 30-årene og tenker tilbake på den dagen for ni år siden, som forandret alt. Samtidig gleder han seg til neste tur vestover. Tilbake til England, og tilbake til casual-miljøet.

— Jeg har alltid vært glad i engelsk kultur og historie. Engelsk kultur er så rik på ungdomskulturer, noe som fascinerer meg. Casual-miljøet er jo en ungdomskultur, som handler om klær, fotball og musikk, sier "Jan".

Etter ni år som del av et engelsk "firma" - betegnelsen for fotballklubbers avdelinger av casuals - snakker "Jan" ut om livet som fotballpøbel. Han er godt utdannet, har en bra jobb, kjæreste og bedyrer at han ikke er voldelig i sitt vanlige liv. Men siden debuten i -99 har han alltid higet etter å komme tilbake. To-tre ganger i året drar han, også. Til kompisene, fotballen, klesinteressen, musikken - og slåssingen. Av frykt for represalier og også av hensyn til familien ønsker han å være anonym, og vil heller ikke fortelle hvilken klubb han holder med. For "Jan" vet hva han har vært med på.

- En gang ble jeg banket opp så hardt at jeg bristet flere ribbein og ikke så ut i ansiktet. Jeg har spyttet ut glassbiter fra munnen, og vært med på å rasere puber. En gang slo jeg to politimenn. Det gir jo ubetinget fengsel, det, sier han.

- Angrer du på noe?

- Jeg har ikke så store moralske skrupler rundt dette. Alle har vel gjort ting som ikke er bra. Men jeg har sett at folk har blitt knivstukket, og det er langt i overkant. Det har heller ikke noe med miljøet å gjøre. Vi slåss med andre klubbers supportere, som vet hva de er med på, og det finnes en intern æreskodeks. Å bruke kniver er å gå over streken, hevder "Jan".

- Hvorfor er du så fascinert av dette?

— På grunn av totalpakken. Det er ikke bare fotball, det er ikke bare bråk. Vi er likesinnede kompiser, som har samme klessmak, musikksmak og holdninger. Det handler om at man er supporter av en klubb, men også om at klubben er like avhengig av deg, som omvendt. Da mener jeg at det blir det feil å akseptere alle reglene klubbene setter, mener han.

"Jan" bedyrer at det er den store interessen for fotball som ligger i bunn for at han ble casual. Dette var årsaken til at han begynte å følge engelske kamper på tv, og at han dro på sin første tur til øya i 1998. Men i stedet for å fortsette å følge den øverste divisjonen, fant han sitt lag lenger ned i systemet. Og ble fascinert fra første minutt han var på stadion.

— Stemningen var helt vill, sier han i dag.

Etter å ha holdt kontakten med flere han traff i -98, dro han tilbake året etter. Men denne gangen for å være med på mer enn bare synging på tribunen.

— Jeg visste jo hva jeg gikk til, innrømmer han om masseslagsmålet som Daily Mail mente svekket VM-sjansene.

Det gjorde han også da han dro til Belgia for å følge EM i 2000. Sammen med noen engelskmenn reiste han fra Brussel til Charleroi for å følge "Three Lions" mot Tyskland.

- Året før hadde tyrkiske fans drept to Leeds-supportere. Jeg havnet med noen Leeds-folk etter kampen, og det var en ond stemning da vi var på vei tilbake til Brussel samme kveld. Det bor mange tyrkere i byen, og det visste vi. Det tok ikke lang tid før vi var i kamp, sier han.

Og forteller videre om et "raid" i det tyrkiske området av byen, om vold, slåsskamper og herjing av puber.

— Jeg gikk meg til slutt bort, og var den eneste England-supporteren i en bar. Plutselig så jeg en grønn gass sive imot meg. Så husker jeg ikke mer, sier han, som ble tatt av belgisk politi, men senere sluppet fri.

- Du sa at det finnes en æreskodeks. Dette var vel uvitende tyrkere, og ikke andre casuals?

- Det handlet jo om at to familiefedre i Leeds var blitt drept, og dessuten sloss vi den kvelden bare mot unge menn. Men jeg var nok heldig som slapp unna. Jeg hadde kanskje ikke fortjent det.

Sittende i lys blå Lacoste-skjorte og blå Energie-bukse forteller han engasjert videre om episoder han har vært en del av. Fra da han og en rekke andre ble med et annet "firma" for å banke noen walisere i 2001, og om en kamp ute i Europa noen år senere, hvor de stoppet på hver T-banestasjon for å "ta seg av hjemmefansen".

- Det hadde vært noen tøffe tak, og underveis oppdaget jeg at jeg blødde fra munnen, og spyttet ut glass. Men mens det står på, tenker du ikke over sånt. Da er det adrenalinet som pumper. Du blir helt ør i hodet, men må samtidig klare å holde deg kald. Det er bedre enn sex, og føles som et kick uten sidestykke, sier han.

- Daily Mail skrev i 1999 at dere ødela for to millioner kroner, noe skattebetalerne måtte bla opp for.....?

— Det er mye som koster samfunnet penger. Røyking er for eksempel langt verre for skattebetalerne.

"Jan" påstår videre at han aldri har eid annet supporterutstyr enn noen små nåler, og at dette er en viktig årsak til at han er del av miljøet.

Når "Jan" går på kamp, er han stilig kledd, og har sjelden mindre enn 6000-7000 kroner i klær på kroppen. Noe som også bakgrunnen for begrepet.

Da Casual-fenomenet startet på 70-tallet hadde Hooligan-miljøet eksistert en stund allerede. Bråkmakerne begynte derfor å gå mer nøytralt kledd, for dermed å gli inn i mengden av tilskuere, og ikke bli oppdaget av politiet. Da blant annet Liverpool-supportere senere begynte å raide utenlandske butikker under bortekamper i europacupen, ble det også vanlig å ikle seg finere merkeklær - for å ta seg godt ut.

- Jeg er opptatt av klær, og blir glad når jeg ser folk som vil noe med hva de har på seg. Den dagen jeg går med en fotballtrøye på kamp, får noen sende meg på et psykiatrisk sykehus, sier han.

Det er høsten 2007. Igjen er "Jan" i England, denne gangen på vei til en bortekamp mot en divisjonsrival. Politiet har skjønt hva som er i gjære, og er føre var. De eskorterer "Jan" og hans medsupportere i buss opp til stadion. Turen er på to kilometer, men tar 45 minutter.

Folk er allerede utålmodige når får de øye på hjemmefansen. Det koker.

— Det haglet med mishagsytringer. Vi hadde vært på pub, drukket, og giret opp hverandre. Det var masse politi mellom bussen vår og deres supportere, men da det begynte å hagle stein mot oss, fikk politi være politi. Vi kom oss ut av bussen, og så var det i gang, sier han.

Etter fotballkampen fortsatte det.

— Vi hadde tapt kampen, jeg var sur, tenkte at jeg ikke hadde så mye å tape, sier "Jan". Og slo en politimann i ansiktet to ganger. Igjen slapp han og de andre supporterne fri, og kunne reise hjem.

- Har det aldri ringt noen bjelle som sier at dette kan ødelegge mer enn gagne fotballen?

— Nei. Jeg mener at dette er de ekte, opprinnelige supporterne. Og de skal ikke la seg affisere av alle regler klubbene setter. Det er jo et sidestilt avhengighetsforhold. Samtidig er dette snakk om få enkelthendelser over lang tid. Det er skumlere å være ute på byen i Trondheim en lørdagskveld, enn å være med i et "firma" , mener han.

Med tanke på at "Jan" har jobb og familie i Trondheim, kunne det aldri falt ham inn å være med å opprette et "firma" rundt RBK. Det finnes i Oslo rundt Vålerenga, og i Bergen rundt Brann. Men i Trondheim er det rolig, skal en tro "Jan" rett.

— Jeg har ikke sett noen tegn. Og det er ikke interessant for meg. Jeg kan dra på Lerkendal, og holder med RBK, men det blir på en annen måte.

Dessuten er det her jeg jobber, og jeg kan ikke la dette overta livet mitt, heller, sier han.

Han ser også en dreining til at miljøet han vanker i når han er England, er blitt mindre.

- Strenge straffer og stor oppmerksomhet fra politi rundt hver kamp gjør det vanskeligere. Det vil aldri dø helt ut, men er på nedadgående. Synd.

- Hvorfor?

— Jeg mener at dette er en viktig del av den engelske ungdomskulturen.

Og den engelske historien er viktig å holde i hevd. Akkurat nå er det et problem for casual-framtida at det er så mye sikkerhet rundt kampene. De unge får ikke slåsstrening lenger, sier han, før han igjen bedyrer at han skyr vold til daglig.

— Det blir litt Dr. Jekyll og Mr. Hyde. Uten at jeg prøver å unnskylde meg. Begge personene er jo meg, sier han.

- Hva tenker du om dine egne turer framover da?

- Jeg er mest opptatt av fotballen nå. Men det som skjer, det skjer. Og havner jeg oppe i noe, kommer jeg i hvert fall ikke til å trekke meg unna.

Fakta casuals

Oslo og Bergen "verst"

— Det finnes ikke noe stort casual-miljø i Trondheim. Men i Oslo og Bergen finnes det miljøer på rundt 100 personer, rundt Vålerenga og Brann.

— Andre som har fraksjoner av casuals er blant annet Start, HamKam, Tromsø og Viking, og i august i fjor ble bråk mellom Start- og Brann-fans filmet av TV2. — Miljøene er langt større i Sverige, hvor særlig fans av stockholmklubbene AIK, Djurgården og Hammarby havner i klammeri med hverandre.

Publisert

Eliteserien

SVUTMP
1Molde18133238172142
2Bodø/Glimt18114348202837
3Lillestrøm18114332161637
4Rosenborg1897236221434
5Viking188553225729
  • Champions League-kvalifisering
  • Conference League-kvalifisering
  • Nedrykkskvalifisering
  • Nedrykk
  1. Eliteserien
BT anbefaler

Skjelt ut av Wolfe: – Det likte jeg godt!

Brann har gått 20 seriekamper uten å tape.

LES SAKEN

Mest lest akkurat nå

  1. Kampsportinstruktør siktet for seksuell omgang med mindreårig. Utelukker ikke flere fornærmede.

  2. – Vi slipper litt billigere unna

  3. – Det er et voldsomt press i Brann. Mye verre enn folk kan forestille seg.

  4. I det stille har 79-åringen bygget opp en av byens største bedrifter. – Beste noensinne.

  5. Store forskjeller mellom kommunene. Her får innbyggerne billigere strøm.

  6. Feil rettet på Bergensbanen – fortsatt forsinkelser