«Pølsa» om idrettens syke side: – Vi hysjer det ned, tar på skylappene

Da OL-vinner Øystein Pettersen (38) tok opp bekymringer om spiseforstyrrelser i langrenn, skal han ha blitt rådet til å holde munn.

  • Camilla Vesteng, VG
  • Gøran Bohlin (foto), VG
Publisert Publisert

– Jeg fikk en veldig klar forståelse av at nå tråkker du ikke i salaten, men nå tråkker du på et område hvor vi ikke tråkker. For her ligger det ikke bare miner, men bomber overalt, sier langrennsprofilen.

VG har de siste ukene skrevet om spiseforstyrrelser i langrennsmiljøet og det mange kaller en hysj-hysj-kultur. Dette er et tema Øystein Pettersen har vært opptatt av i årevis.

Men han opplevde at det hadde en pris.

Nå forteller han hva som skjedde i kulissene da han for 13 år siden skrev en oppsiktsvekkende blogg etter ski-NM.

I blogginnlegget spurte Pettersen hva som er mest rett: Å hindre en frisk og sunn 13-åring å gå skirenn mot seniorer, eller å la en senior med kropp som en 13-åring gå det samme rennet?

Bakgrunnen var at et Oslo-lag ble disket fra NM-stafetten fordi de hadde en 13-åring på laget.

Det som skjedde etter han publiserte innlegget, beskriver Pettersen som ubehagelig.

Øystein Pettersen er en skikkelig kaffeelsker. Her hjemme på kjøkkenet i Lillehammer.

Før et verdenscuprenn i Rybinsk i Russland ville daværende sportssjef Åge Skinstad at han skulle begrave temaet spiseforstyrrelser umiddelbart, ifølge Pettersen.

– Jeg hadde mulighet til å være med i alle verdens debattprogram, men jeg fikk klare råd om å droppe det. Ikke fordi jeg hadde feil, men fordi dette var ubehagelig for alle. Vi vil helst ikke stå i ting som er ubehagelig, sier Pettersen.

Sammen med kameraten Hans Olav Ingholm lager «Pølsa» podkasten «Gode Dager». Men for få uker siden hadde 38-åringen en hjernehinneblødning, så nå er det mye hvile som gjelder. Det blir mange timer på sofaen hjemme og noen lette rusleturer i nærområdet i Lillehammer.

Men i den nye podkast-episoden snakker «Pølsa» med kraft og et brennende engasjement. Også tidligere landslagsløper Marthe Kristoffersen og VGs reporter er invitert. Temaet er spiseforstyrrelser.


Åge Skinstad, som var sportssjef for langrennslandslaget fra 2006 til 2015, husker episoden fra NM på Gjøvik, men han husker ikke akkurat hva han sa til Øystein Pettersen.

– Men rådene var hundre prosent velment til ham som skiløper og for hans karriere. Det var ikke sånn at vi ikke ville snakke om det, sier Skinstad og utdyper:

– Vi hadde fagpersoner i Skiforbundet og Olympiatoppen som tok seg av den biten. Hadde Øystein insistert på å stille opp, ville han selvsagt fått lov til det. Men det smarteste han kunne gjøre som skiløper, var å stille best mulig forberedt til verdenscuprennene. Selv brukte jeg mye tid med mediene om det temaet mens jeg var i Rybinsk.

Skinstad poengterer at aldersgrensen for å gå stafett i NM er det året du fyller 15 år. Han sammenligner det med mopedkjøring:

– Det er mange på 15 år som er gode til å kjøre moped, men grensen er nå 16 år.

Øystein Pettersen er vant til full fart, men nå må han ta livet med ro for en periode. Her på en rusletur i nærområdet hjemme i Lillehammer.

Øystein Pettersen fikk seks pallplasser i verdenscupen i sprint. I løpet av årene på landslaget frem til 2014 så han mye i miljøet rundt, som pirking i maten på samlinger – slik Marit Bjørgen har fortalt om i boken «Vinnerhjerte».

Vidar Løfshus og Roar Hjelmeset, inntil nylig landslagssjef og landslagstrener, bekrefter til VG at de har sett og opplevd det samme.

Da Åge Skinstad for noen uker siden ble konfrontert med Bjørgens uttalelser, sa han dette:

– Nei, jeg så ingen som pirket i maten. Jeg så ikke det. Men hadde jeg reagert på det, ville jeg sagt ifra til riktige personer. Vi hadde strenge rutiner i forbindelse med verdenscuprenn, med helseundersøkelser. Vi tok det på alvor, vi hadde utøveren i fokus.

Øystein Pettersen og Petter Northug tok gull på lagsprinten under OL i Vancouver i 2010.

For Pettersen er det vanskelig for å tro at Skinstad ikke kan ha sett det samme som ham.

– At Åge aldri så noen slite rundt matbordet og pirke i maten, det er et signal om at optikeren på Toten må få ny test. Det tror jeg ikke noe på. Men det jeg tror på, er at også han synes dette er veldig vanskelig å prate om – og det har jeg veldig respekt for, for dette er en kultur jeg har vært med på å skape selv, sier Pettersen i podkasten sin.

Overfor VG kontrer Skinstad:

– Øystein får sagt det, men han tar hundre prosent feil. Optikeren på Gjøvik har alltid gitt meg gode briller. Jeg har aldri sett noen pirke i maten, men hadde jeg som sportssjef sett det, ville jeg ha sendt løperen til rette vedkommende, den med ansvar for løperen. Men det er opp til Øystein hva han vil tro på, sier Skinstad, som legger til at han aldri har opplevd det er vanskelig å snakke om spiseforstyrrelser.

– Men personvern er ekstremt viktig om du snakker om spiseforstyrrelser eller andre personlige utfordringer som mennesker har, understreker han.

Pettersen hevder det største problemet er mangel på kunnskap om spiseforstyrrelser i idretten. Han mener spiseforstyrrelser må behandles som all annen sykdom. Og han mener Idrettsforbundet må på banen.

– Vi må ha leger som diagnostiserer. Dette er psykiatri. Vi må ha idrettspsykiatere. Ernæringsfysiologene og psykologene kan hjelpe, men vi må ha noen som stiller diagnosen. For om vi ikke vet diagnosen, bare gjetter vi, sier Pettersen engasjert i podkasten.

Forskning har vist at 30 prosent av kvinnelige langrennsløpere på høyt nivå sliter med spiseforstyrrelser i én eller annen grad. Det er skyhøyt over resten av befolkningen.

– Jeg kan med hånden på hjertet si: Jeg har mange ganger sittet i et matfellesskap og rundt et bord hvor alle ser problemet. Selv de som har problemet, ser problemet. Men vi prater ikke om det. Vi hysjer det ned, tar på skylappene, sier Pettersen.

Han mener det er to grunner til at det kan være vanskelig å prate høyt om spiseforstyrrelser.

– Det er ikke lov til å prate om ting som er under taushetsplikt, vi kan ikke prate om andre utøvere. Dessuten har vi ingen løsning på problemet. Da er det bedre å snu ryggen til å håpe at det går vekk, enn å sette flomlys på det som er ubehagelig. Jeg mener vi må sette flomlys på det.


Når 38-åringen ser tilbake på langrennskarrieren, som toppet seg med OL-gull på lagsprinten sammen med Petter Northug i 2010, er det én ting Øystein Pettersen angrer på.

– Jeg skulle hatt baller til å bry meg mer. Jeg skulle heller ha sluttet om vi ikke kunne hjulpet hverandre. Jeg har sett utøvere som har fått gode resultater, som ikke trivdes, sier han.

– Det dreier seg egentlig ikke om de medaljene likevel. Det er ting som er viktigere enn plassen på resultatlistene.

Publisert

Mest lest

  1. Heimturen blei stogga av ny virus­variant. No sit vestlendingane fast i Nederland.

  2. Amatøren, Klysen og Grisen. Er du en av dem?

  3. Nyheter direkte

  4. Planen er klar. De skal fange den berømte papegøyen i Åsane.

  1. Langrenn
  2. Spiseforstyrrelser
  3. Øystein Pettersen
  4. Idrett
  5. Kropp