De er like høye – 193 cm. Olaf Tufte og Kjetil Borch fra Horten roklubb har mye til felles.

De har begge VM-gull i singlesculler, men Tufte er i tillegg olympisk mester to ganger.

Før OL i Tokyo 2020, vil Kjetil derfor kopiere klubbkameraten når det gjelder vekt.

Frem til VM i Linz i september, skal han justere vekten ned 4 kg fordelt på muskler og litt fett. Og muskler er det nok av. Borch har utrolige 88 prosent muskelmasse, noe som er uvanlig for utholdenhetsutøvere med syv minutters konkurransetid.

Borch er 3 kg unna hundre. Det er for mye for å være matchvekt, har han funnet ut. På grunn av en kneoperasjon før fjorårets gullsesong, så veide Kjetil 100 kg i mars, og 91 kg da han krysset mållinjen først i VM i september i fjor.

– I 2018 hadde jeg et stort fokus på energioverskudd og muskelmasse for å hente igjen de to kiloene i muskelmassen jeg mistet i låret etter en kneoperasjon. Utover i sesongen i fjor trente jeg mer enn noen gang, og jeg gikk naturlig ned ett kilo i måneden da jeg også nedprioriterte styrketrening. Jeg startet årets sesong med en ny kneoperasjon i januar, og i år vil jeg redusere vektnedgangen mot VM for å teste ut Olafs gullvekt.

Det gikk litt for sakte i Luzern. Nå vil Kjetil Borch (t.h.) ta bort noen kg.
Gaute J. Tjøm

Unødvendig ballast?

29-åringen merker at han har 6 kg mer å dra på siden han dominerte over 2000 meter i Bulgaria i fjor. Noen av verdens beste roere i singlesculler, Mahé Drysdale, Ondrej Synek og Oliver Zeidler, er alle to meter eller mer, og veier godt over 100 kg. Det mener Borch er en fordel. Derfor må han kompensere ved å finne den rette vekten for sin høyde.

De neste ukene vil han få hjelp av Olympiatoppen til å justere vekten på en riktig måte. Det skal ikke være noe tull. Han kan ikke risikere å miste energi.

I EM klarte ikke Borch å forsvare tittelen fra året før, etter å ha vært skadet i tre uker før mesterskapet. Oliver Zeidler, utøveren som gikk fra å være en svømmer i eliten til å bli en topproer, tok sin første tittel. Borch ser at tyskeren blir en stor utfordrer i OL.

Kjetil Borch går en spennende tid i møte. VM i høst er også OL-kvalifisering.
Jon Olav Nesvold / BILDBYRÅN NORWAY

Hadde noen plager

Vestfoldingen mener imidlertid at han i EM i Sveits var langt unna sitt beste jeg. Det skyldes blant annet at han slet med en overbelastning av musklene i venstre underarm i tre uker før dette mesterskapet, og det ble kun sykling fremfor roing inn mot EM. Han hadde ingen muligheten til å legge inn noen formtopp.

– Jeg hadde belaget meg på å få litt juling, og det fikk jeg. EM går to måneder tidligere enn i fjor, så jeg ser meg ikke blind på resultatene. Jeg satser på å bygge opp formtoppen til VM, sier han.

Kjetil Borch har brukt mange timer med vekter i sin karriere.
Emil Solli

Motorkraft er også viktig

Med 3. plass i B-finalen, kunne ikke Borch komme fort nok hjem for å ro. Nå har han og resten av laget trent på Årungen den neste tiden, før verdenscupen om halvannen uke.

Norge sto over den første verdenscupen, så dette blir neste sjanse til å se om gapet til konkurrentene er blitt mindre.

Borch har prioritert «å øke motoren» – eller som han selv uttrykker det – få litt mer slagvolum. Baktanken med styrketrening er å øke kapasiteten og muskelmassen, men han visste at det ville gå ut over farten i første del av sesongen.

– Jeg ville leke litt med muskelmassen. Man blir aldri utlært når det gjelder kroppen.

Olaf Tufte kan juble etter OL-gull i 2004. Han var også i matchvekt.
Erik Berglund