I kapitalistiske USA har idretten en «sosialistisk» fordeling av pengene

Metoden hindrer storklubbenes dominans og sikrer at alle klubber er konkurransedyktige.

Publisert: Publisert:

Dallas Cowboys sin quarterback Prescott (4) forsøker en pasning mot Washington Redskins. Foto: Brad Mills

Det er store forskjeller i inntektene mellom de fem største europeiske fotballigaene og de resterende 50, viser en ny rapport. Det er også store forskjeller innad i de ulike ligaene.

Les også

Interesserte i flere saker om temaet? Da anbefaler vi denne: Forskjellene øker i Fotball-Europa

I håp om sportslig suksess har flere klubber satset over evne. Et kjent eksempel er Leeds United. Klubben var blant de største og beste i Premier League for 20 år siden, men satsingen var avhengig av sportslig suksess hver sesong. Da suksessen uteble, gikk klubben konkurs. Flere norske klubber har slitt tungt økonomisk de siste årene, blant dem Start, Viking og Vålerenga. Larvik håndball sløste så mye at de til slutt ble degradert.

I USA fordeles inntektene

I USA, landet der man skaper sin egen lykke og kapitalismen er den eneste farbare veien, frykter ikke klubbene økonomisk ruin etter et nedrykk. Og der norske bunnlag sliter med å hente gode spillere, har de dårligste lagene i amerikansk idrett et fortrinn. For å hindre at enkeltklubber rykker fra resten, er det innført lønnstak. Og inntektene fordeles mellom de rike og de mindre rike.

Amerikansk toppidrett er en sosialistisk øy midt i kapitalismen og tar i mye større grad enn europeisk idrett vare på de fattige. Økonomiskribent Derek Thompson i The Atlantic er en av dem som hevder dette. I en artikkel fra 2016 skriver han at det amerikanske systemet ville «gledet en skandinavisk sosialdemokrat» og at «europeisk fotball straffer klubbene som gjør det dårlig.»

Fra en treningskamp mellom Dallas Cowboys og Los Angeles Rams i Honolulu i sommer. Foto: Kirby Lee

Slik gjør de det i USA

Under er en liste med fire sentrale punkter i det amerikanske systemet. Listen har tatt NFL som utgangspunkt, men flere av ordningene er felles med NBA (basket), MLB (baseball) og NHL (hockey).

1. Lønnstak og beskatning. Skal hindre hvor mye klubbene kan bruke i lønn, og straffer dem som bruker for mye.

Ordningen med lønnstak ble innført på starten av 90-tallet. Klubbene har både en øvre og nedre grense for hva de kan bruke på lønn. Det er mange måter for klubbene å lure seg unna på, så reglene er sinnrike for å unngå juks. For 2019/20-sesongen er lønnstaket i NFL i overkant av 1,5 milliarder kroner per klubb. I baseball er det for øvrig ikke lønnstak, på samme måte som i europeisk idrett, men et beskatningssystem som skal hindre de største lagene i å bruke for mye.

BASEBALL: Los Angeles Dodgers-spiller Cody Bellinger dundrer til og slår et home run mot Tampa Bay Rays. Foto: Mark J. Terrill / AP

Les også

Han blir Zuccarellos nye sjef

2. Deler av inntektene fordeles likt mellom alle klubbene.

60 prosent av alle inntekter generert av NFL fordeles likt til alle 32 klubber. Klubbene har muligheter til å tjene penger på sponsorer og på kampene, dette er penger som ikke havner i fellespotten. Alle klubbene går så det suser, men Dallas Cowboys har for eksempel dobbelt så store inntekter som Green Bay Packers. Fordelingen er omdiskutert i NFL. Selv om NFL-klubbene er sikret inntekter, har det vært utfordrerligaer der klubbene har slitt som følge av overdreven satsing.

Også i Premier League fordeles kommersielle inntekter (se tabell, beløpene fra 2018/19-sesongen er i millioner pund).

KlubbInntekter
Liverpool152
Manchester City151
Chelsea146
Tottenham145
Arsenal142
Manchester United142
Everton128
Wolves127
Leicester123
West Ham122
Newcastle120
Crystal Palace114
Watford113
Bournemouth108
Burnley107
Brighton105
Southampton104
Cardiff102
Fulham101
Huddersfield96

3. Det er ikke opp- og nedrykk.

I de fire største lagidrettene er det bare én divisjon i seriesystemet. Det er farmerligaer i baseball og hockey der den europeiske modellen med opp- og nedrykk er blitt diskutert. Men slik den økonomiske modellen er bygd opp, er det et ganske komplisert system som må endres.

Hvis et lag gjør det dårlig over lengre tid, kan de miste inntekter og tilskuere og bli flyttet til et annet sted, noe som er en form for nedrykk.

Men om lagene ikke rykker opp og ned, kan spillerne bli flyttet opp eller ned et nivå. Eksempelvis ble Stavanger-mannen Kåre Vedvik hentet opp fra collegefotball til NFL-laget Baltimore, før han via Minnesota Vikings endte opp i New York Jets. Der ble det bare én kamp.

Les også

Vedvik ferdig i New York Jets etter marerittdebuten

Gruppen på 32 NFL-eiere bestemmer om noen nykommere får lov til å kjøpe et lag i NFL. For eksempel flytter Oakland Raiders fra California til Las Vegas, Nevada neste år.

Dette blir omtrent som om Viking skulle flyttet til Bergen.

4. De dårligste lagene får velge de beste spillerne.

I NFL og NBA får de dårligste klubbene velge blant de beste spillerne kommende sesong, via draftsystemet. Dette er unge spillere som kommer fra collegeidretten.

Dallas Cowboys-eier kritisk

Dette er altså noen av hovedtrekkene i den amerikanske idrettsmodellen, og som får amerikanerne til å ty til «sosialist»-begrepet.

Men en annen side av saken er at ligaene, ikke bare lagene, i USA er privateide. Dermed trenger de ikke å forholde seg til Wadas dopingreglement og har i stedet sitt eget testregime. Den privateide ligaen kan altså bestemme regler og styre seg selv 100 prosent.

Dallas Cowboys´ mektige eier Jerry Jones er en av dem som er kritisk til fordelingsprinsippet. Foto: Tim Heitman/NTB scanpix

Og systemet møter motstand. Dallas Cowboys er det best kjente varemerket i amerikansk idrett og kunne fått en suveren posisjon hvis klubben fikk en like stor del av pengene som størrelsen tilsier. Eier Jerry Jones er blant dem som er kritisk til at pengene som hans klubb tjener blir gitt til andre og har kjempet for en større andel.

Publisert: