Ett poeng borte mot Haugesund er anstendig. Det er det egentlig ingen grunn til å klage over. Men så gjør jeg det likevel. Ett poeng ble for lite når du drømmer om gull, og det føles for lite når Brann tok ledelsen i kampen. Brann skulle på beste LAN-vis cruise inn tre poeng. Men så glapp det nok en gang i de bakre rekker.

Det er den ellevte eliteseriekampen der Brann slipper inn mål. Den defensive tryggheten som Brann hadde i fjor vår, er borte. Baklengsmålet mot Haugesund er et klassisk eksempel på den markante forskjellen det er på Brann anno våren 2018 og Brann anno 2019. Aldri om Sivert Heltne Nilsen hadde latt Sondre Tronstad få så god tid på å lade kanonen.

BRANNBLOGGER: Eduardo Andersen blogger om Brann for Bergens Tidende.
Bård Bøe

Det er ingenting galt med lavt press, men hvis man velger den taktikken må man også være tett på ballfører. Da må man skape brudd og gripe kontringsmulighetene. Hvis man bare blir liggende passivt lavt, ber man om trøbbel. Dessuten blir det dørgende kjedelig å se på.

Vi må bare venne oss til at Brann regelmessig slipper inn mål. Så lenge det bare er ett baklengsmål er det ingen grunn til å krisemaksimere situasjonen, men da må Brann ta igjen det de taper defensivt på det offensive.

Høydepunkter Haugesund-Brann 1-1

Det gjør de dessverre ikke. Så langt i sesongen er det ingen som kan påstå at Branns kostbare angrepsrekke herjer i Eliteserien. Til sammen har Berisha, Bamba og Koomson scoret 4 ganger. Det er til å grine av hvor lite nettsus det er blitt på angriperne.

Hør Ballspark-podkasten med Erik Huseklepp:

Imponerende mange Brann-supportere hadde tatt turen til Haugesund. De var klar for fest og moro, men i stedet fikk de servert en tynn suppe. Spillemessig var det ikke mye å rope hurra for. Brann spilte en av sine svakeste kamper for året, og det sier en hel del om hvor svakt det var.

Det så riktignok bra ut en stund, Brann ledet tross alt, men så gjorde Lars Arne Nilsen noen bytter som ikke slo heldig ut. Da Barmen kom inn ble Petter Strand flyttet ut på kanten. Der klarte han ikke å bidra på samme måte som i første omgang. Petter Strand er klart best i en fremskutt rolle på midtbanen.

Der kommer alle hans beste egenskaper til sin rett, der er han vanskelig å markere ut, og der setter han Berisha og Bamba opp i gode posisjoner. I situasjonen der Brann fikk straffe var det nettopp Tertnes-gutten som åpnet opp Haugesund-forsvaret, det er han som slår den avgjørende pasningen til Veton Berisha.

Kampen vil best huskes for Kristoffer Løkbergs enorme sjanse i sluttminuttene.

Hvordan han klarte å bomme på ballen en meter fra det åpne målet, er og forblir en gåte. Men bommen er symptomatisk for tilstanden Brann er i, de er så nære, men så blir det ofte bare med det: Nesten og nære.

Og for oss supportere: Nerver og fornektelser.