Nytteløs omkamp

<strong>ALDRI MER.</strong> Noen går fortsatt rundt og tror at Tromsø kan bli OL-by. Et nytt forsøk vil inne-bære en ny runde med bortkastede penger og ydmykelser.

Dag Vidar Dag Vidar Hanstad

Våre spaltister Dette er Idrettsforum SI DIN MENING NEDERST I ARTIKKELEN! SIST UKE fikk vi vite at OL-håpet lever videre i Tromsø. Blikket rettes mot en søknad for lekene i 2022 eller 2026. Vi ble fortalt at ideen om det arktiske og kompakte rett og slett er for god til å bli lagt bort. Gjennom et nytt selskap skal sentrale skikkelser i nord sørge for at Tromsø står klar når spørsmålet kommer opp igjen. Entusiastene skal ha for at de klarte å riste av seg skuffelsen rimelig kjapt. Det har gått bare en måned siden drømmen om vinterleker i 2018 endte i et splittende oppgjør der landsdelen ble latterliggjort og fornedret. Ordene er ikke mine, men tilhører biskopen i Nord-Hålogaland, Per Oskar Kjølaas, som i brevs form ba til høyere makter da idretten var i ferd med å gi prosjektet nådestøtet. Men det kom ingen håndsrekning fra kulturministeren Trond Giske. Rundt biskopen ble det pisket opp en stemning om at dette handlet om konflikt mellom sør og nord der søringer generelt, og nikkersadelen spesielt, ødela for Tromsø med et ufint maktspill. Noe tilsvarende kommer til å skje hvis byen forsøker seg en gang til. Men det vil ikke handle om en kamp mellom landsdeler. Tromsø er ganske enkelt ikke egnet til å påta seg utfordringene som ligger i å avvikle et OL.

Brutal analyse.

Kvalitetssikrere fra Det Norske Veritas, Advansia og Samfunns— og Næringslivsforskning lot seg riktignok fascinere av naturen, beliggenheten og det kompakte, men ga i realiteten OL-planene det endelige dødsstøtet. Konseptet for overnatting ble plukket fra hverandre. Tromsø hadde blant annet lagt opp til å bruke 20 cruiseskip (19 til akkrediterte og 1 til publikum), noe Veritas stilte seg undrende til om IOC ville godta. Muligens vil IOC rent formelt si ja, men det er lite trolig at medlemmene kommer til å stemme på en slik løsning. Hotell er opplagt det beste alternativet, og her må Tromsø øke kapasiteten med 1900 i tillegg til de 1311 man har i dag for å nå IOCs minimumskrav. Tromsø la også opp til et omfattende privat overnattingsopplegg med gjennomsnittlig 6 senger pr. husstand. Tar vi med en tett flyfrekvens som ikke gir rom for ekstremvær, negative miljøkonsekvenser, faren for at lekene gir negativ PR-effekt for turistnæringen og etterbruksproblematikken, står vi igjen med et opplegg som ikke holder mål og vanskelig kan gjemmes bak en konflikt mellom nord og sør. Vurderingene er av de mest ihuga OL-forkjemperne blir besvart med at Veritas-rapporten var et bestillingsverk. I så fall må den helt store konspirasjonsteorien tas frem etter som ulike oppdragsgivere har stått bak vurderingene av Tromsø.

OL vil vokse.

Stortingsmeldingen fra 2004, skrevet av Bondevik II-regjeringen, og idrettens eget ekspertutvalg i 2007 påpekte stort sett de samme fundamentale svakhetene som kom frem for en måned siden. For Tromsøs folk tar dessverre kvalitetssikrerne feil når de skriver at IOC ønsker å bremse veksten på lekenes størrelse, og at det er lite sannsynlig at man aksepterer nye øvelser som krever nye anlegg. Dette gjelder for sommerlekene, mens IOC gjerne ser at OL vokser på vinterføre. Nye idretter som skiorientering, hundekjøring og bandy vil gjerne inn, og de ligger alle godt an når de kan dokumentere seriøs virksomhet på fire kontinenter. Dette vil innebære nye anlegg, flere tilreisende og økt press på overnattingskapasiteten. Hva nå? Fra Tromsø-hold anser man seg som norsk kandidat idet saken kommer opp igjen. Dette er naturligvis bare tøv. I stedet for å fornekte realiteten og klore seg fast i et luftslott, bør man finne andre måter å utnytte entusiasmen som, ifølge ordføreren, OL-prosessen skal ha utløst. For noe OL i Tromsø blir det i hvert fall ikke i dette århundre.