Brasil fikk endelig sin revansj. Drillos 90-tallshelter var sjanseløse.

I det tredje forsøket måtte Egil Drillo Olsen gi tapt for Brasil.

Norge-Brasil 0–3

ULLEVAAL STADION: Brasil fikk endelig revansje mot Norge for tapet i 1998-VM og nederlaget på Ullevaal stadion i 1997.

I omkampen lørdag ettermiddag var det aldri noen tvil om at det var det brasilianske som hadde holdt formen best ved like, og først på stillingen 0–3 klarte de norske 90-tallsheltene å skape et par store målsjanser.

– Det var nydelig. Det var fint å spille. Kampen er ikke det viktigste her. Jeg syns det viktigste var å vise seg frem for alle som møtte opp for å se oss. Vi er veldig fornøyde, sier Ronaldo til Aftenposten etter kampen.

Les også

Se bildene fra bak kulissene: Slik var stjernenes dag

Edmundo, Giovanni og Gabriel scoret alle i den andre omgangen, og dermed har Egil «Drillo» Olsen tapt for Brasil for første gang i karrieren.

– Brasilianerne var sprekere enn vi trodde. De løp mer enn oss og var bedre med ball, sier Drillo til Aftenposten.

– Vi visste at de var litt bedre enn oss med ballen. Nå var de også bedre enn oss fysisk. Så de var bedre på alle bauger og kanter. Jeg tenker ikke så mye på at vi taper, sa han til NRK rett etter kampslutt.

De brasilianske spillerne jubler for ett av sine tre mål mot Norge på Ullevaal. Audun Braastad, NTB scanpix

Det siste målet fra Giovanni var nesten fra midtbanestreken, og Frode Grodås sto altfor langt ute.

– Vi tapte mot et bedre lag i dag. Fullt fortjent at Brasil vant, sier Grodås.

Brasils lagleder er fornøyd.

– Vi vant, men det viktigste var at arrangementet var så vellykket. Jeg vil takke alle. Neste gang jeg kommer hit lover jeg å spille, sier Ronaldo til NRK. Han måtte stå over på grunn av skade.

Thomas Myhre valgte å bli stående midt i målet. Det var ingen lur ide. Audun Braastad, NTB scanpix

Tore Andre Flo i aksjon under Omkampen. Stein J. Bjørge

Erik Mykland viste glimt av gammel storhet på Ullevaal. Stein J. Bjørge

Ronaldo måtte melde forfall på grunn av sakde, han stilte kun som lagleder Audun Braastad, NTB scanpix

Forfall fra Ronaldo

Det er lenge siden Ullevaal har hatt så mange tilskuere på en landskamp (over 15.000), heldigvis er det lenge siden publikum på nasjonalarenaen har sett et så lavt tempo og lite bevegelse ute på gresset.

Sambadanserne og capoerautøverne som underholdt før avspark var lettere i steget enn 98-generasjonen

Erik Mykland, Tore Andre Flo, Egil «Drillo» Olsen og Ronaldo fikk de største jubelbrølene da aktørene ble ropt inn på banen én og én, men den brasilianske stjernespissen stilte kun som lagleder på grunn av en kneskade.

Nostalgien fylte stadion da Alt for Norge runget før kampstart, det samme da Sinsen Ungdomskorps spilte opp til Ja, vi elsker.

Mens det norske laget varmet opp med å løpe på en samlet rekke, sto de brasilianske spillerne og tøyde og lekte seg med noen baller.

Det ble tidlig tydelig at Drillo fortsatt ser verdien av å ha eget lag liggende dypt på egen halvdel i etablert forsvar, men denne gangen fikk han ikke se intensitet og aggressivitet i presset på ballfører.

Drillo valgte å starte med de samme 11 som sankthanskvelden for 20 år siden, men måtte gjøre et tidlig bytte da Øyvind Leonardsen signaliserte for skade allerede etter fire minutter.

Det brasilianske laget jubler for ett av sine mål mot Norge. JON OLAV NESVOLD / BILDBYRÅN NORWAY

Myggen i gammelt slag

Kjetil Rekdal ble møtt av lett latter for sin første berøring, men fikk snart jubel da han slo en fin tversoverpasning.

– Det er jo nesten umulig når du ikke er frisk og rask selv, men vi holdt jo stand en stund. Da det ble 0-1 så ble det tungt. De var nok lettere i steget, sier Rekdal.

Det første skuddet på mål kom etter ni minutter. Roar Strand er fortsatt aktiv i lavere divisjon er over var blant de sprekeste på banen. Ha ble spilt fri inne i feltet, men han traff bare rett på Dida.

Den første Flo-pasningen fra Stig Inge Bjørnebye kom etter 12 minutter og førte til en nestenmulighet. Jostein headet ned til lillebror Tore Andre, som igjen ga ballen til Jostein. Skuddet gikk imidlertid rett på keeper Dida.

«Myggen» kom inn på den norske midtbanen og strødde pasninger nesten som på 90-tallet.

Den teknisk elegante var en av de i rød drakt som hadde holdt formen best ved like. Det samme kan sies om Gunnar Halle, Vidar Riseth og Roar Strand.

Det norske laget lader opp før kampen. Stein Bjørge

Briljante Ze Roberto

Rivaldo, som i glansdagene ble kåret til verdens beste spiller, vartet opp med den første lekre detaljen i kampen.

Etter fint samspill med Ze Roberto dro han bort Dan Eggen og prøvde seg på en frekk lobb fra 20 meter, men ballen gikk over både Frode Grodås og målet.

Etter 22 minutter hentet Grodås frem en strålende redning, da han ble stående i møte med Bebeto. Braslianeren ble fint spilt gjennom av Ze Roberto, men lobben fungerte dårlig da Grodås aldri la seg ned.

Tempoet sank utover i den første omgangen, og det var nok mange ute på banen som var glad for at omgangene var forkortet med ti minutter.

Spillerne fikk massasje og behandling i garderoben, og det gikk ikke lang tid etter sidebyttet før Tore Andre Flo muligheten han hadde ventet på.

Det brasilianske laget i garderoben. Stein Bjørge

Tre scoringer

Aldair slo en fryktelig tversoverpasning, men Flos mottak var for dårlig til at det ble farlig.

Alle husker at dommere Esse Baharmast dømte straffe i 1998. Det gjorde han også i Omkampen, men denne gangen var det brassene som fikk muligheten fra 11 meter.

Ronny Johnsen rev ned Giovanni, og dermed kunne Edmundo sende de gule i ledelsen.

Edmundo ble nesten tomålsscorer ikke lenge etter. Skuddet gikk i stolpen, men Giovanni var først på returen og satte den sikkert i mål.

Da kampen gikk mot slutten sto Gabriel for kampens største prestasjon, da han satte inn 3–0 nesten fra midtstreken.

Norge fikk to store sjanser helt på tampen. Ståle Sobakken skjøt over fra syv-åtte meter, før et skudd fra «Mini» ble reddet av keeper Cesar. Ronny Johnsen hælsparket til Gunnar Halle, som ikke klarte å score.

Dermed ble det tremålstap for det norske laget, som likevel mottok hyllest fra over 15.000 på Ullevaal.