En voksen beslutning for en ny tid

Tiden modner alle anskuelser. Tiden er kommet for kunstgress på Stadion, skriver Knut Langeland.

Publisert Publisert

HER BLIR DET TROLIG KUNSTGRESS: Brann Stadion.

  • Knut Langeland
iconDenne artikkelen er over fem år gammel

Det har vært noen opphetede runder, noen hissige diskusjoner, noen steile fronter. Jeg tror tiden og utviklingen har myknet posisjonene. Til evig tid vil det sikkert finnes noen som hater kunstgress, ikke på et rasjonelt, men på et emosjonelt grunnlag. "Det skal lukte av nyslått gress". Det har vært den siste skansen, det siste, desperate argumentet mot kunstgress, og det er ikke engang noe argument. Nå kan lukt dessuten kjøpes på sprayboks.

Dette er ikke tiden for nytt raseri, for nye, glødende følelsesutbrudd. Dette er tiden for fornuft og forsoning.

Når Brann etter alt å dømme bestemmer seg for å legge om til kunstgress fra og med kommende sesong, er det godt begrunnet. Det øker sjansen for sportslig suksess, det reduserer driftsutgiftene, det gir bedre muligheter for andre aktiviteter, det gir stabile og forutsigbare treningsforhold og det øker brukstiden dramatisk. Blant annet.

Knut Langeland kommenterer for Bergens Tidende.

Å velge kunstgress vil være klokt, fremtidsrettet og på mange måter maktpåliggende. Kunstgresset er kommet til Tromsø, til Bodø, til Molde og Ålesund. Til Fredrikstad, Sarpsborg og Kristiansand. Og fotballen og fotballinteressen på alle disse stedene, noen av dem svært tradisjonstro, ser ut til å overleve.Ikke på trass eller i dødsforakt, men i sindig harmoni. Fordi det er fotball og rammevilkår for vår tid og våre breddegrader.

Les også

Brann vil legge kunstgress på Stadion

På Voss Cup i helgen sutret de som måtte spille på naturgress. De ville mye heller spille på kunstgress, og den holdningen er beskrivende for den generasjonen med fotballspillere som allerede er i ferd med å overta norsk fotball. Gi dem Nou Camp og de vil utvilsomt foretrekke det fremfor Krohnsminde, men når alternativet er en åker i april eller en myr i oktober, hvilket det gjerne er i dette landet, da er valget enkelt.

Poenget er at fotball på en moderne kunstgressbane er det nærmeste du er i stand til å komme Nou Camp i Norge. Det er en sann fryd, enten man er spiller eller tilskuer, å nyte fotball på en flate som er fri for humper og groper, tuer og innsjøer. Fotball på kunstgress er forutsigbart og rettferdig. Det beste laget vinner. Det er mulig noen synes det er sjarmerende at tilfeldigheter skal få lov til å avgjøre, men spør han som ser ut som en klovn fordi ballen spratt på en tue. Spør hun som ble syndebukk fordi ballen stoppet i en dam.

Kunstgress tar bort de faktorene som kan bidra til at gode fotballspillere ser ut som om de er dårlige, samtidig som det fratar dårlige fotballspillere muligheten til å kamuflere sin utilstrekkelighet. Det kan ikke være noe annet enn bra for fotballen.

Beslutningen bør være enkel. Ikke bare er de sportslige og logistikkmessige fordelene tallrike, også motforestillingene i spillerstallen er små og ubetydelige. I tillegg er finansieringen langt på vei på plass. Trond Mohn er med på laget og gir Brann en spilleflate som er grønn, innbydende, slitesterk og dessuten universelt akseptert. Her kan laget trene dagstøtt, uten at banemesteren får hjerteinfarkt, på det samme anlegget som kampene spilles. Og etterpå kan småguttelaget ta imot Vadmyra eller Osterøy eller Sund til kamp. Slikt gir næring til drømmer, og besluttsomhet til ambisjoner, og jeg tror Brann som klubb vil fremstå som åpnere, mer folkelig og mindre snobbete.

Les også

Johannesen blir ny Brann-leder

19 av de 32 lagene som konkurrerer på elitenivå i Norge i dag spiller på kunstgress, og klubber som har kunstgress på sin egen hjemmebane, takler overgangen til naturgress i hovedsak uten problemer. Verre er det motsatt vei, og ikke minst har Brann opplevd det som utfordrende.

Dette har vist igjen i poengfangsten. På kunstgress har den vært uforholdsmessig mager, og det er nærliggende å tro at det kan ha mer med underlaget å gjøre enn bortebaneulempen i tradisjonell forstand.

Jeg har hørt det hevdet at Brann gir opp sine internasjonale ambisjoner hvis de bytter fra naturgress til kunstgress. Det er intet annet enn bakstreversk skremsel. Molde skal spille Mesterliga-kvalifisering over sommeren. På kunstgress. Fordel Molde, spør du meg. Stefan Johansen er blitt krumtappen i Celtic. Hva kom han fra? Og hva er Martin Ødegaard et produkt av, om ikke kunstgress? Faller han gjennom på Santiago Bernabéu, så er det ikke på grunn av gresset.

Det er all grunn til å gratulere Sportsklubben Brann – på forskudd – med en fremtidsrettet og forstandig beslutning!

Publisert

Les mer om dette temaet

  1. Norlings kjegleflytter er blitt en viktig mann for Nilsen

  2. Er det plass til Branns toppscorer i den nye formasjonen?

  3. Nå skal Nilsen teste Brann-spillernes kondisjon

BT anbefaler

– Jeg har ikke levert godt nok. Da får jeg akseptere dette.

Lars Arne Nilsen er ferdig i Brann. Vi er på Stadion.

LES SAKEN
  1. Fotball
  2. Kommentar
  3. SK Brann