Helvetesuka endelig over

BEIJING: Her jubler Gull-Tufte vilt sammen med familien. Men bak seg har han en grusom uke.

Gullet er i boks og Olaf Tufte får endelig muligheten til å dele gleden sammen med familie og venner på rostadion.

I fire år har han hver eneste dag tenkt på denne dagen. Finalen i singlesculler i Beijing-OL. Han har sikkert gledet seg mange ganger, men uken før konkurranse er tøff for tøffingen fra Vestfold.I forrige uke fikk han problemer med helsa — feber. Og Tufte har hatt problemer med å sove siden han kom til Kina. Det har ikke blitt bedre de siste dagene før konkurransen, og sist natt hadde han knapt blund på øynene.Roeren er så nervøs før konkurransene at han knapt vet hvor han er. Da han kom til gullfest på Radisson SAS i den velstående delen av østlige Beijing ved 22-tiden i går utbrøt han:- Nå er helvetet over. Det er så jævlig disse dagene før løpet. Kroppen funker ikke, båten går ikke. Jeg går på do ti ganger før løpet, føler meg slapp og orker ikke spise. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde det slik, men det ser ut som det er det som skal til for å prestere, sier han, før Tufte-gliset brer seg.Han har gullet rundt halsen, han skal hjem for å treske og han skal gifte seg med Aina Pedersen. Mannen som liker å dyrke sin egen tøffhet gråt flere ganger på rostadion. Det var ikke bare nasjonalsang og glitrende gull som fikk det til å renne fra øyekroken.Første gang da han omfavnet sin trener Tore Øvrebø like etter målgang. Andre gang, i løpet av et kvarter, da han sto på pallen med medaljen rundt halsen.- Det må være lov å grine hvert fjerde år, selv for en mannemann, mener Tufte om den saken.Den offisielle pressekonferansen etter løpet ble en selsom opplevelse. Gullvinneren ble ikke stilt ett eneste spørsmål, og det hele var over på noen korte minutter. I stedet ble det en improvisert pressekonferanse utenfor presserommet for norske journalister. Snart dukket slekt, venner og hans kommende kone Aina opp. Selv om hun kjenner gullgutten godt, skjønner hun ikke hvor han hentet kjempekreftene til å knuse New Zealands Mahe Drysdale på de siste 200 meterne.- Han er sta, målbevisst og viljesterk, forteller hun med stor bukett roser i favnen.Og der er Aina, mor og far, venner og støtteapparat som Olaf Tufte takker for gullet.- I Athen vant jeg gull for meg selv. I dag vant jeg gull for alle de som har støttet meg. De har gjort alt for at jeg skulle kunne satse, kanskje unntatt å tørke meg bak.Etter nattens gullfest blir det lite OL-turisme på mannen med gullet. Han er på vei hjem allerede tirsdag.- Da skal jeg treske, kose meg og forberede bryllup.