Bygde-Norge har dominert langrenn, men nå har noe skjedd. Northug får æren.

Bygdene mister grepet i norsk langrenn. Petter Northugs kjendisstatus kan være med å forklare nasjonalsportens oppsving i byene.

Petter Northug møtte lørdag 12–13 år gamle langrennsløpere på Bogstad skole i Oslo. Jan T. Espedal

BOGSTAD: Tett i tett sitter de på hver sin stol og venter på lørdagens store høydepunkt. 200 langrennsløpere fra Oslo født i 2006 og 2007 har i timene før deltatt på barmarkssamling på Bogstad skole. Plutselig reiser alle seg og hoier for full hals.

Petter Northug har akkurat kommet inn døren. På dagen ti måneder etter at han la opp, er skikongens popularitet ikke til å ta feil av.

33-åringen tar imot spørsmål fra rommet. Barna lurer på alt ifra hva han spiser til frokost til hva slags forhold han egentlig har til Calle Halfvarsson.

– Kommer vi til å se deg jobbe med landslaget igjen? spør en Røa-gutt.

– Det er ikke lett å si. Kanskje gjør jeg det den dagen du er landslagsløper, svarer Northug lurt.

Statistikken viser at tenåringen har bedre muligheter til å greie det enn før. I dag er det prosentvis færre som faller fra i Røa og andre Oslo-klubber enn for 10–15 år siden.

Byene tar over

Tradisjonelt har Bygde-Norge dominert norsk langrenn. Gjennom generasjoner er medaljevinnere blitt fostret opp på små plasser ute i distriktene. Sånn var det også for det siste tiårets tre største langrennsstjerner.

Marit Bjørgen, Therese Johaug og Petter Northug, som tilsammen har mektige 52 VM- og OL-gull, vokste alle opp på gård i henholdsvis Rognes, Dalsbygda og Mosvik.

Men dette bildet er i endring. Morgendagens stjerner vil med stor sannsynlighet komme fra byene. Seks av dagens 11 landslagsjuniorer er enten fra Oslo-området, Trondheim eller Drammen. Trenden er også tydelig i lavere aldersklasser.

– Vi ser at det har vært tendensen de siste årene. Det er vanskelig å peke på noen enkel forklaring, men byene har flere ressurssterke klubber. Med store miljøer ligger det mer til rette for å kunne gi god matching, sier juniorlandslagstrener Monika Kørra til Aftenposten.

Monika Kørra er trener for et juniorlandslag dominert av løpere fra Østlandet. Kelly, Ryan / NTB scanpix

I 2004/05-sesongen var to tredjedeler av juniorlandslaget fra Utkant-Norge. Northug var en del av den statistikken. Og på herrenes elitelandslag var det ingen løpere fra byene. 13 år senere tok Oslo-guttene Simen Hegstad Krüger og Martin Johnsrud Sundby de to gjeveste medaljene i skiathlon under Pyeongchang-OL.

Bronsen gikk til Oslo-innflytter og Lyn-løper Hans Christer Holund.

Samkjører juniorsatsingen

Hva skyldes langrennssportens oppblomstring i hovedstaden?

En forklaring er et bredt samarbeid i juniorsatsingen. I alt tolv Oslo-klubber var sist vinter en del av «Team Kollen», som ble etablert i 1998 etter en elendig sesong.

Tanken var å samkjøre trening, smøring og støtteapparat for byens juniorløpere. I dag blir grepet beskrevet som en suksesshistorie.

– Team Kollen er en bra ting. Det sørger for at vi er utrolig mange på samling, ofte er det med over 200 løpere. Når det er med så mange, blir det også bra trøkk på trening. I tillegg gjør det at man får kontakter og venner utover sitt eget lokalområdet, sier Iver Tildheim Andersen (19).

Rustad-løperen er en av to landslagsjuniorer fra Oslo kommende sesong.

Iver Tildheim Andersen er en av flere løpere fra byene på juniorlandslaget. Kelly, Ryan / NTB scanpix

– Er blitt statusidrett

Røa har som flere andre Oslo-klubber vokst seg store det siste tiåret. Mye har forandret seg siden Martin Johnsrud Sundby var junior.

– På den tiden var Røa ingenting. Langrenn har først blomstret de siste seks-syv årene. I dag har vi over 700 aktive, forteller Rune Lorenzen, styreleder for Røas langrennsgruppe.

Han mener Petter Northug skal ha sin del av æren for at langrenn er blitt så populært og kan konkurrere med ballidretter også i de store byene.

– Det er blitt en statusidrett, og mye av det er på grunn av Petter. Han er som en popstjerne, og vi er avhengige av slike karakterer. Jeg er sikker på at man vil kunne se en nedgang når han etter hvert blir mer og mer borte, sier Lorenzen.

Monika Kørra er enig i at forbilder betyr for mye rekrutteringen.

– Det er kjempeviktig å ha noen å se opp til, sier hun.

Petter Northug signerte autografer og tok en haug med selfies da han lørdag møtte langrennsinteresserte Oslo-ungdommer på Bogstad skole. Jan T. Espedal

Trøndelag i bakleksa?

Mens fremmarsjen på Østlandet er iøynefallende, kan det samme sies om Trøndelags stadig svakere grep om langrennstronen. Selv om Johannes Høsflot Klæbo og Emil Iversen preger dagens landslag, er trønderne tynne på talentsiden.

Kun én trønder er i dag på juniorlandslaget. Ingen gutteløpere fra den stolte skiregionen har fått innpass siden Klæbo ble senior foran 2016/17-sesongen. Trøndelags utfordringer ser man også på resultatene i norgescupen de siste årene.

– For meg virker det som flere klubber på Østlandet har en mer offensiv og profesjonell satsing enn en del av trønderklubbene. Kanskje har Trøndelag sovet litt i timen med holdningen om at du skal skynde deg langsomt, sier Arnstein Finstad.

Den tidligere landslagssprinteren er ansvarlig for langrenn i Olympiatoppen Midt-Norge. Han mener Trøndelag «må gå i seg selv».

– Jeg føler ikke at engasjementet er helt der det burde være for å nå et skikkelig toppnivå. Der er det nok en ulikhet mellom de mest dominerende miljøene på Østlandet og det som skjer i Trøndelag for tiden.