Når skal dette marerittet ta slutt?

Det er ikke opprykk jeg tenker på nå, men på hvordan vi skal unngå nedrykk, skriver Doddo.

  • Doddo
Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over seks år gammel

Det er egentlig ikke rettferdig å male fanden på veggen i februar, og jeg burde egentlig ikke grave meg ned allerede nå. Det er tross alt ennå lenge til sesongstart, og de humpete banene på La Manga, og den kraftige vinden som til enhver tid blåser der nede, gjør mange av kampene der til tilfeldighetenes spill.

Men jeg gjør det likevel. Jeg vrir meg i smerte, og jeg roper ut min nød. Det Brann presterte mot konkurstruede Start var så elendig, så grisedårlig, så hjelpeløst svakt, at det finnes ingen grunn til å tro på lysere tider. Det var en katastrofe av en kamp.

At forsvaret aldri markerte Starts trege spisser, at midtbanen konsekvent ble løpende imellom og at angrepet var usynlig, er vi for såvidt blitt vant til, men det at det ikke var en antydning til en plan, at det taktiske opplegget var en vits, og at presisjonen til Brann-spillerne var fullstendig fraværende, gjør at jeg skjelver av skrekk.

Brann-blogger Doddo.

Det var ingenting der. Brann anno 2015 er et sort hull. Isolert sett er ikke en svak treningskamp i februar noe krise, men denne kampen er den berømmelige dråpen. I over ett år har det vart nå. Brann har gått fra den ytterst svake prestasjonen til den andre. Hele 2014 var et mareritt. 2015 skulle liksom by på noe bedre. Den skulle gi oss et berettiget håp om opprykk. I stedet har vi bare fått enda mer av den samme driten som ble servert oss i fjor.

Det er ikke opprykk jeg tenker på nå, men på hvordan vi skal unngå nedrykk.

Jeg er helt enig med Tore Strand som i sitt innlegg skriver at Branns nye formasjon må skrotes først som sist.

Les også

«Så svake var Brann, at Norling bør vurdere å gjøre drastiske endringer»

I tillegg er det på tide å skrote fundamentet som den formasjonen er bygget på. Brann har ikke gode nok spillere til å være et ballbesittende lag. Det beviste de i hele fjor, ikke minst i det lille veikrysset Mjøndalen (8000 innbyggere), og det beviste de i går.

At så mange dyktige og talentfulle personer kan svikte samtidig og så totalt, er ubegripelig. Det er som det henger et omen over hele laget. Vi vet at Fredrik Haugen har det i seg til å bli en maestro på midtbanen, men han får ikke forløst sitt potensial. Vi vet alle at Erik Huseklepp har det i seg til å drible av ti mann på rappen, men det skjer aldri mer. Vi vet at Azar Karadas er en bauta som kan ta kontroll over enhver angriper, men det er som han har mistet kraften.

Og treneren vår var en enorm suksess i Sverige. I Brann mislykkes han med alt. Det er ikke til å forstå.

Rikard Norling uttalte etter kampen at han er bekymret. Det er han ikke alene om å være.

Publisert
  1. Fotball
  2. Sportsblogger
  3. SK Brann

Les mer om dette temaet

  1. Norling innrømmer taktisk svikt

  2. Grønner etter stortapet: - Dette var «god natt»

  3. Mjelde: - Finner ingenting å trekke i denne kampen