«Det handler om vekt. Det er vanskelig, men nødvendig»

KOMMENTAR: Toppidrett er verken spesielt sunt eller en normaltilstand. Det kan være en grei erkjennelse.

RUKA: Igjen er verdens beste skiløpere samlet i Ruka, det finske vintersportsstedet et par mil unna byen Kuusamo. Det meste er ved det gamle, som i fjor og årene før det:

Det er mørkt og det er kaldt. En av de første jeg så ved skiarenaen var den russiske lederen Jurij Tsjarkovskij. For ti år siden mente Norges tidligere landslagssjef Vidar Løfshus at Tsjarkovskij burde fjernes, etter flere dopingsaker i den russiske leiren.

Nå er Løfshus ute av sirkuset, mens Tsjarkovskij fortsatt med største selvfølgelighet går rundt i manesjen. Det har han gjort helt siden de russiske løperne representerte Sovjetunionen.

• LEST DENNE? På tre år har Team Klæbo vokst fra fem til elleve personer

Som i fjor er Johannes Høsflot Klæbo den store stjernen. Torsdag testet han ski og gikk rundt løypa sammen med lagkameratene. Klæbo er favoritt til å vinne minitouren i Ruka.

Da de norske løperne var ferdige med testing av sprintløypa torsdag formiddag, var det gått én uke siden Ingvild Flugstad Østberg satt på Beitostølen og fortalte at hun ikke hadde oppfylt helseattesten. Derfor er ikke hun på plass i Ruka.

I dagene etterpå er vekt, slanking og kroppssammensetning i langrenn blitt satt på dagsorden.

Som følge av fokuset har en rekke momenter kommet frem i lyset:

• Som at tidligere kombinertløper Magnus Moan fortalte at det var godt å legge seg uten å være sulten da karrieren var over.
• Som at tidligere landslagsløper Chris Jespersen røpet at han slanker seg før viktige renn. Også Martin Johnsrud Sundby fortalte at han i flere år har «tunet» inn vekta før viktige konkurranser.
• Som at landslagstrener Eirik Myhr Nossum sier at herrelandslaget bruker vekt som et redskap for å nå toppformen.
• Som at Charlotte Kalla og de svenske stjernene stenger pressens tilgang til treningsstudioet og lar være å legge ut bilder av for mye hud og treningsstinne muskler i sosiale medier. Norge gjorde det samme tidligere i år.

• FIKK DU MED DEG DENNE? Det som skjedde etter Østbergs tårer, var lite klokt

At hoppere er nødt til å være radmagre, er velkjent. At fokuset er så sterkt på vekt også i langrenn, er ikke nytt, men har i mindre grad blitt omtalt. Samtidig har det med ujevne mellomrom dukket opp historier som viser skyggesidene:

En doktorgrad som ble offentliggjort i 2005 viste at 30 prosent av rekrutter og løpere på junior- og seniorlandslaget hadde en form for spiseforstyrrelser. I 2012 fikk Kristin Størmer Steira startnekt i verdenscuprenn på grunn av for lav BMI. Senere var Vibeke Skofterud åpen om at hun hadde utviklet en spiseforstyrrelse. I 2018 fortalte amerikanske Jessica Diggins det samme.

– Jeg tror vektdiskusjonen som kommer er sunn. Det er bra at man tør å prate om det, sa den norske landslagssjefen Espen Bjervig da han møtte pressen foran smøretraileren i Ruka torsdag formiddag.

Mens Emil Iversen velvillig svarte på spørsmål rundt tematikken i godt over fem minutter, var Therese Johaug mer ordknapp.

– Det er mye som blir skrevet, så jeg leser det jeg vil lese. Det andre holder jeg meg unna. Som sagt, jeg har tatt litt avstand fra det. Jeg gjør den jobben som handler om å prestere best mulig på ski, konsentrerer meg om Kuusamo og bruker minst mulig krefter på den debatten der.

Ingen skal kreve at Johaug går grundig inn i dette temaet i ni minusgrader utenfor en smøretrailer dagen før verdenscupstarten, men de ulike måtene hun og Iversen svarte på kan sees på i et større perspektiv.

– Det er større kroppsfokus på jenter enn på gutter, generelt i samfunnet. Det påvirker nok også idrettsutøvere, mener Bjervig.

• SJEKK DENNE: Nå kan det bli vill vest i skisporten

I fjor høst fortalte tidligere verdensmester Grete Ingeborg Nykkelmo hvordan situasjonen var på hennes tid, på midten av 1980-tallet:

– Vi så at når noen tok av et par kilo, så gikk det raskere i motbakken. Det går for en periode, men så går det plutselig ikke lenger.

Problemstillingen var altså akkurat den samme som den er nå, toppidrettsutøvere balanserer på en knivsegg for å være i stand til å yte sitt absolutt ytterste og sprenge grenser. Av og til bærer det galt av sted.

• HUSKER DU DENNE? Da hun tok VM-gull i Seefeld, opplevde hun skyggesider skisporten fortsatt sliter med

Åpenhet rundt temaet øker bevisstheten, på godt og vondt. De som følger helgas verdenscupåpning fra Finland forstår enda bedre at aktiviteten som foregår ikke nødvendigvis er spesielt sunn. Det er ingen normaltilstand å gå sulten til sengs i håp om å prestere best mulig på jobb neste dag.

– Verdens beste utøvere gjør ikke det som vanlige folk skal gjøre, slår Bjervig fast.

De siste dagers debatt har økt bevisstheten rundt at vekt, eller kroppssammensetning som mange velger å kalle det, er én av mange faktorer som må være på plass om prestasjonen skal være optimal.

Etter år med dopingsaker, astmaproblematikk, utstyrsjag og fluorforgiftning, er vektfokuset et nytt argument for ikke å gå inn i langrennssporten. Likevel er hemmelighold, å skjule hva som faktisk skjer, ikke et alternativ.

Med økt bevissthet og kunnskap vil det være enklere å nå gjennom med budskapet om at vekttilpasning kun er noe som bør høre til på absolutt elitenivå, for å unngå at dette sprer seg til barne- og ungdomsidretten.

Og ikke minst vil økt åpenhet gjøre det enklere å gi hjelp til dem som mister kontrollen.