NFF lovet «historisk satsing». Klubbene er misfornøyde med hvordan pengene skal brukes.

Før helgens fotballting er det fortsatt uklart hvordan NFFs økte satsting på kvinnefotball vil bli.

Publisert:

Det norske landslaget før møtet med Japan i fjorårets Algarve cup (Ada Hegerberg, nr. fem fra venstre, har siden trukket seg fra landslaget). Foto: Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

14. desember i fjor inviterte NFF-toppene Terje Svendsen og Pål Bjerketvedt til pressekonferanse på Ullevaal stadion.

Duoen presenterte det fotballforbundet på sin nettside kalte «en historisk satsing på kvinnefotball». 11,3 millioner kroner skulle frigis i 2018-budsjettet til et løft på jente- og kvinnesiden, men det var for tidlig for presidenten og generalsekretæren å si hvordan pengene konkret skulle disponeres.

2,5 måneder er gått, og i helgen skal Fotballtinget, norsk fotballs øverste organ, vedta de økonomiske rammene og aktivitetsbudsjettet for året som allerede er godt i gang.

Les også

Ståle Solbakken roper varsko om utviklingen i barnefotballen. Han frykter utbrente tenåringer.

Fortsatt er det imidlertid vanskelig å få klarhet i hvordan det historiske løftet skal gjennomføres. Det som kan slås fast, er at toppklubbene ikke er fornøyde med innstillingen fra NFF-styret.

– Vi er opptatt av at utviklingen av spillerne skjer i klubb og at det derfor er klubbene som må styrkes. Forslagene fra NFF innebærer i stor grad sentrale prosjekter og ansettelser, sier Synnøve Tverlid, styreleder i Serieforeningen for Kvinnefotball.

Hun legger til at interesseorganisasjonen i utgangspunktet er «glad for at NFF investerer i jentesiden».

– Men vi stiller noen spørsmål til hvordan midlene skal brukes. Ressursene er knappe og vi må være svært nøye med hvordan vi investerer de midlene vi har til rådighet, sier Tverlid, som også er nestleder i Arna-Bjørnar-styret.

Generalsekretær Pål Bjerketvedt og NFF-president Terje Svendsen etter at herrelandslaget hadde fått bank av Tyskland i september i fjor. Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

Lik lønn på landslagene

I saksdokumentene til Fotballtinget er de ulike prioriteringene fra NFF-styret presisert. Den økte jentesatsingen er satt til 11,38 millioner kroner.

De fire initiativene som er konkretisert har en samlet sum på 7,7 millioner kroner. Det fremgår ikke av tingheftet hvordan de resterende 3,7 millionene er tenkt brukt. Det er heller ikke konkretisert hvordan de fire initiativene skal gjennomføres i praksis.

Alf Hansen, direktør i NFFs sportsavdeling, sier det ennå er for tidlig å si hvordan det til slutt vil se ut.

3 millioner til «Likelønn A-kvinner» er greit. De pengene skal gå til at landslagsspillerne på herre- og damesiden skal få like godt betalt, en avgjørelse NFF har fått internasjonal oppmerksomhet for.

De 2 millionene som er satt av til å «etablere individuell oppfølging av våre beste talenter», er det imidlertid foreløpig mer uklart hvordan vil bli brukt.

– Ambisjonen er å følge opp de beste talentene som aspirerer til landslaget enda bedre, de som er i sjiktet for U19 til U23-lagene. Hvordan vi til slutt innretter det, er for tidlig å si, sier Hansen.

Les også

Fotballrevolusjonen Norge ikke er med på: – Det er egentlig hårreisende

NFF vil ha kontrollen

Det samme gjelder de 1,2 millionene som er satt av til å «implementere, videreutvikle og følge opp Toppklubbstandard-arbeidet».

Målet med dette prosjektet er å skape mer bærekraftige klubber på kvinnesiden, både sportslig og administrativt.

– Det er et prosjekt som vi er i ferd med å etablere nå. Innholdet må fastsettes enda mer konkret før vi vet helt tydelig hvordan det skal operasjonaliseres, sier Hansen.

I saksdokumentene er det også satt av 1,5 millioner til å styrke samarbeidet mellom NFF og klubbenes interesseorganisasjoner om «spillerutvikling på toppnivå gjennom etablering av Elitefotball Norge».

Det er nå imidlertid klart at det ikke skal opprettes et felles AS mellom NFF og toppklubbene for elitefotball, slik tanken var i utgangspunktet. Hansen sier imidlertid at dette ikke vil føre til «noen budsjettmessige endringer».

– Vi har fortsatt ambisjoner om en elitesatsing, men innenfor NFFs kontroll. Vi vil utvikle det faglige miljøet videre, og trimme det til å bli enda mer spisset mot et elitenivå. Ideen og formålet er å være i bedre posisjon overfor klubbene for å tilby faglig støtte, sier Hansen.

Les også

Roper varsko om forskjellene mellom gutter og jenter: - Det blir et stadig større klasseskille

Ny rolle i kretsene

NFF-direktøren sier det er «pedagogisk vanskelig å forklare» hvordan de resterende 3,7 millionene i kvinnesatsingen skal brukes, men at det nå vil bli etablert klarere utviklingsstillinger i de 18 fotballkretsene.

– En egen trenerutvikler er den nye, store rollen. Den igjen betyr at spillerutvikleren vil kunne bruke mer tid på spillerutvikling, sier Hansen.

Han legger til at det er et krystallklart krav at kretsene skal ha et like godt tilbud til gutter som til jenter, og sier at servicen NFF vil utøve overfor breddeklubbene vil få et kraftig løft.

Uenige om sentralisering

Klubbene på kvinnesiden mener altså at alle disse tiltakene fører til økt sentralisering og flere ansatte i det som ofte omtales som gangene på Ullevaal.

En av sakene som skapte mest debatt på fjorårets fotballting, var forslaget fra Arna-Bjørnar om å øke overføringene til toppklubbene på kvinnesiden med 6 millioner kroner sammenlignet med NFF-styrets innstilling. President Terje Svendsen var en av dem som talte mot forslaget, som heller ikke fikk flertall blant delegatene.

Serieforeningen for kvinnefotball har siden den gang utarbeidet en strategiplan for hvordan kvinnefotballen kan få det løftet alle er enige om at trengs.

De ønsket å utvide rammene med over 20 millioner kroner i året, hvor omtrent halvparten skulle komme fra økte overføringer fra NFF, resten fra de nye partneravtalene de har underskrevet det siste halvåret.

Klubbene er imidlertid ikke blitt bønnhørt.

Posten for «Toppfotball kvinner» i 2018-budsjettet til NFF-styret er satt til 28,6 mill. kr, omtrent det samme som 28,77 mill. kr i 2017-regnskapet.

Generalsekretær Bjerketvedt er imidlertid ikke enig i at de nye jente- og kvinnetiltakene fører til en økt sentralisering.

– Dette må være en misforståelse. Det er tiltak som skal skape mer aktivitet i klubbene, men som skal organiseres og administreres sentralt. Jeg opplever ikke at vi er uenige.

– Det virker som klubbene opplever at dere uenige?

– Dette er penger som skal gå til mest mulig aktivitet og i all hovedsak skal de ut i klubbene.

Publisert: