Ronaldo om anfallet før VM-finalen i 1998: – Det skremte meg veldig

Hva skjedde med Ronaldo før finalen i 1998? Det er ett av de store VM-mysteriene. Han sliter fortsatt med å forklare kollapsen.

MADRID: – Det skremte meg veldig, sier Brasils superstjerne stille.

Brasil tapte for Norge i den siste gruppespillkampen i VM 1998.

Men drøyt to uker senere var Brasil klare for VM-finale mot vertsnasjon på Stade de France i Paris.

Ronaldo kommer til Oslo i helgen for å spille den Aftenposten-arrangerte omkampen mellom Norge og Brasil. I 1998 var han 21 år og mesterskapets største stjerne.

Bortsett fra Norge-kampen herjet Ronaldo. Han var spilleren «alle» snakket om før finalekampen.

Men spissen var helt utenfor i finalen, Frankrike vant 3–0, og etterpå lurte vi alle på hva som hadde skjedd med Ronaldo.

Det ble spekulert i at han hadde sittet oppe hele natten med TV-spill. At han hadde fått et epileptisk anfall. Noen har i senere år meldt at Ronaldo hadde hjerteproblemer.

– En finale i et VM involverer mye spenning, det er mye nervøsitet. Omgivelsene og det rundt kan tappe deg for energi, det kan fort bli veldig tungt. Det er et stort press som virkelig er voldsomt for en ung fotballspiller. Kanskje fikk jeg et stressanfall, som ga seg utslag i et anfall under lunsjen. Det skremte meg veldig, forteller Ronaldo til Aftenposten.

Han er ikke overbegeistret for å snakke om hendelsen. Det var hans mest dramatiske øyeblikk som fotballspiller.

Men han sier litt. Eller «kortversjonen», som han kaller det.

Ble sendt til sykehus før finalen

Han fikk et anfall ved lunsjtider på spillerhotellet. Det ble slått full alarm i den brasilianske leiren. Ronaldo ble sendt til sykehus for full sjekk.

I timene i forkant begynte ryktene å spre seg. At det var noe «galt» med Ronaldo.

Da den opprinnelige lagoppstillingen til Brasil ble meldt inn, var det uten Ronaldos navn.

Men da finalen startet, var han på banen.

– Jeg skjønte ikke hva det var. Men jeg tenkte bare på kampen samme kveld. Jeg var ikke bekymret for min egen helse. Legene på landslaget ville ha garantier for at jeg kunne spille kampen, og jeg dro på et sykehus og gjorde alle mulige prøver og tester for å være sikker på at jeg kunne spille. Det var et helt uforklarlig anfall, og lysten min til å spille gjorde at jeg sa til Zagallo (landslagssjef) at jeg kunne spille. Han satte meg da inn på laget.

Spisslegenden med den dype bassrøsten slår ut med hendene. Han bruker det portugisiske ordet Convulsao, som kan oversettes til skjelvinger eller krampeanfall. Om det hender gjentatte ganger kan det kalles epilepsi. Men Ronaldo er ikke epileptisk.

Ronaldos største øyeblikk

Ronaldo og Brasil tapte finalen.

Men han ble den store frontfiguren med to finalemål da Brasil vant VM-gull fire år senere.

– Du har vært kåret til verdens beste fotballspiller tre ganger og vunnet to VM-gull. Er det ett øyeblikk du setter mer pris på enn andre?

– Jeg tror det må være da jeg kom tilbake fra en skade i høyre kne før VM i 2002. Jeg visste ikke at jeg hadde så mye krefter i meg til å overvinne disse hindringene. Det er en opplevelse som gjorde at jeg lærte mye om meg selv, som har vært viktige både på banen og for livet utenfor fotballen. Det var en fantastisk opplevelse å lykkes etter å ha brukt så mye tid, så mange år, på å forberede meg og å overvinne skadeproblemene. Det lærte meg også hvor mye jeg elsker fotball, og ble en viktig læring om mestring som jeg tar med meg resten av livet, svarer Ronaldo og understreker:

– Hvis man vil noe sterkt nok, kan man overvinne enorme utfordringer.

– Hva er din karrières største nedtur?

– Det er nok den samme perioden, før det som ble høydepunktet i 2002. Men det var tøft. Og når jeg ser meg tilbake, ser jeg at jeg var kjemperedd og usikker. Jeg fryktet virkelig å aldri kunne spille fotball igjen.

Vurderte aldri trenerjobb

41-åringen som lørdag leder Brasils 98-lag i «Omkampen» mot Norge 98 på Ullevaal, har en enorm karrière bak seg. «O Fenômeno», fenomenet, er en av tidenes største. Han har vært superstjerne i Barcelona, Inter, Real Madrid og Milan. Slå den!

I fem sesonger spilte han for Real Madrid, en klubb han er ambassadør for i dag. Det er også litt av grunnen til firebarnsfaren valgte å bosette seg i Madrid etter at karrièren var over. Her kan han administrere sine 100 fotballskoler. Som TV-ekspert for Globo får han også god oversikt over europeisk fotball ved å være her.

Men han har aldri vurdert seriøst å bli fotballtrener eller sportsdirektør, som mange av hans kolleger.

– Jeg har tenkt flyktig på det, kanskje i noen sekunder, men jeg har aldri tatt de tankene videre. Jeg tror det ville tatt livet tilbake til en stressende og hektisk hverdag, slik det var som spiller. Livet som spiller og trener er intenst, med mange opp- og nedturer. Det krever 100 prosent av din tid og ditt fokus. Det må dessuten være svært vanskelig å administrere en spillergruppe på 30 personer, der alle er og tenker forskjellig.

Mener Ødegaard må få tid

Real Madrid-ambassadøren følger også spent med på utviklingen til Martin Ødegaard.

– Martin har en fantastisk fremtid. Han er fortsatt ung. Han kom til Real Madrid med mye press på seg, så han trenger å få tid på seg. Kanskje ta ett skritt tilbake for å kunne ta to frem. Fotballen vil alltid gi nye muligheter.

– Hvis du hadde vært 18–19 år, og som Martin skulle velge karrierevei, hva ville du gjort?

– Real Madrid har et supert team som følger han opp, og som alltid tilbyr ham de beste utviklingsmulighetene. Mange har hausset han opp og ønsket suksess umiddelbart. Men det er ikke så enkelt som det. Når man er på et så høyt profesjonelt nivå vil også alle andre være svært gode. Han må være tålmodig.

– Hva er ditt råd til jenter eller gutter som vil nå toppen i fotball?

– Dedikasjon er kjempeviktig. At man alltid jobber med å finne en balanse i livet, samtidig som man alltid gjør sitt ytterste. Jeg var et barn som for eksempel jobbet mye med å forbedre grunnteknikken – selv når jeg spilte alene hjemme. Jeg har alltid vært veldig oppofrende, med et ønske om alltid å utvikle meg. Skolegang er selvfølgelig også ekstremt viktig for å kunne utvikle seg som spiller. Jeg tror det blir enda viktigere at skolegang og idrett kombineres. Og at man lærer at egen fremgang ikke skal gå på bekostning av andre, men at man oppnår det med å jobbe hardt.

Var Messis forbilde

Nå skal han spille mot Norge på Ullevaal. Deretter går turen til VM i Russland som TV-ekspert.

Han kommer naturlig nok til å følge Brasil tett. Og så er han spent på om Lionel Messi endelig kan vinne et mesterskap for sitt Argentina.

Messi har selv sagt at Ronaldo var hans store inspirasjonskilde i gutteårene.

– Hva betyr det for deg at Messi sier det?

– Det er selvfølgelig givende å vite at alt hva jeg gjorde og oppnådde som spiller, inspirerer og blir sett opp til av andre store fotballstjerner og legender. Det er ikke bare for måten jeg spilte på, men også for budskapet som jeg kommuniserte utenfor banen. Jeg tror det er alle disse ofrene jeg gjorde for fotballen, som ga meg mange fans over hele verden. Det tyder på at også dagens stjerner fikk med seg mitt budskap om kjærlighet til fotballen da de var unge. Jeg er selvfølgelig glad for at spillere som Messi, Cristiano Ronaldo og Ibrahimovic bringer videre dette budskapet. Som hjelper folk å finne glede og lykke og å glemme de daglige problemene de har i sine liv.

– Men det må være litt spesielt at du har inspirert en argentiner?

– Rivaliseringen mellom Brasil og Argentina, som en del andre rivaliseringer, begrenser seg til når vi møtes på banen. Vi brasilianere elsker også Maradona og Messi – som argentinere også elsket Pelé. Til tross for skjellsordene og rivaliseringen mellom oss, så er det en forståelse og respekt for spillerne i nabolandet.

Disse representerte Norge i 1998:

Disse representerte Brasil i 1998: