Mener Bruun-Hanssen var under ekstremt press

Slik opplevde Rolf Barmen det famøse styremøtet. Les og se det store intervjuet.

Denne artikkelen er over åtte år gammel

Brann Stadion (bt.no): Torsdag ble det kjent at Rolf Barmen gir seg som styreleder i Brann ved årsmøtet i begynnelsen av mars. Det skjer bare et drøyt år etter han ble valgt til toppvervet. Fredag formiddag møtte han Bergens Tidende på Stadion, der han tok seg god tid til å svare på spørsmål om året som endte så ille, Rikard Norling, Roald Bruun-Hanssen, sønnen Kristoffer og veien videre for Sportsklubben Brann.

Det 25 minutter lange intervjuet kan du se i videovinduet over. Under følger et utdrag i tekst.

— Angrer du på at du tok på deg styreledervervet?

— Jeg tror ikke jeg angrer på det. På det tidspunket kunne jeg ikke regne med at det ble så arbeidskrevende som det er blitt. De sportslige resultatene har påvirket arbeidsmengden betydelig. Situasjonen vi kom inn i, gjorde det nødvendig å legge ned ekstra mye arbeid. Jeg kan ikke se meg tilbake og si at jeg angrer på det.

- Er det flere ting enn mangel på tid som ligger bak at du nå gir deg?

— Tiden har vært det store problemet for meg. Når du logger 70 timers arbeidstid uke etter uke, er det klart noen der hjemme blir skadelidende. Jeg har kjent på det før, og det gikk ikke så bra. Nå kom jeg i en situasjon der jeg følte jeg ikke hadde tid til familien i det hele tatt, er jeg glad for at jeg evner å si stopp før det blir galt rent familiemessig.

- Har året ditt som styreleder i Brann fått deg til å tenke at vervet burde vært en fulltidsstilling?

— I en normalsituasjon går det nok fint an å være styreleder i Brann på si, dog kanskje med en annen familie- og arbeidssituasjon enn den jeg har.

- Meget ubehagelig

- Som veldig mange vet, spiller sønnen din Kristoffer på Branns A-lag. Den bindingen har fått mye oppmerksomhet. Har du opplevd det som problematisk?

— Jeg har opplevd det som veldig ugreit. Det har vært veldig ukomfortabelt. Det som skjedde i høst, som Bergens Tidende rullet opp i all sin prektighet, eller u-prektighet . Det følte jeg var meget ubehagelig. Jeg synes ikke kjekt det var kjekt i det hele tatt, og det tror jeg verken Kristoffer, Rikard Norling eller klubben syntes. Det var en tung tid.

- Har du snakket med Kristoffer om dette?

— Det er klart vi har snakket om den perioden. Jeg ønsker ikke utdype rundt de samtalene.

- Undervurderte du trykket som kunne bli rundt forholdet mellom dere?

— Bindingene var klare på forhånd. Alle aktører visste at jeg var Kristoffer sin far. Jeg var klar over at det kunne bli noen spekulasjoner, men at det skulle få dimensjonene det fikk, hadde jeg ikke i min villeste fantasi sett for meg.

- Hva har du fått utrettet på egne vegne i året som styreleder?

— Det har vært en veldig god øvelse i motgangsledelse, konflikthåndtering og mediehåndtering. For meg personlig har det vært veldig utviklende. Så vil det alltid stå i historiebøkene at katastrofen for klubben skjedde på min vakt. Det må jeg ha rygg til å bære.

- Du har vært vant til å lykkes. Først som toppidrettsutøver, så i næringslivet. Så kommer dette året hvor Brann går ned på din vakt, som du sier. Hvordan oppleves du det?

— Veldig lite kjekt. Det oppleves som jeg har sviktet ikke bare meg selv, men også byen. Dette var noe Bergen overhodet ikke fortjente.

- Kan gå skeis, selv om man velger rett

- Konkret, hva tar du selvkritikk på?

— Det er helt sikkert mange ting vi kunne gjort annerledes. De fleste av dem holder vi internt. Noen av dem er offentliggjort. Vi har styrket trenerapparatet, vi ansetter speider og sportssjef. Både i idrett og næringsliv har vi mange valgsituasjoner. Av og til velger man rett, av og til feil. Noen ganger kan det gå skeis selv om man velger rett. Og for oss har det gått sørgelig galt.

- Var den største enkeltfeilen at dere ikke fikk inn en sportssjef?

— Jeg tror ikke det. Vi var i en prosess rundt det, og fikk nei av vedkommende (Knut Tørum, journ. anm.). Da vi kom til sommeren, kunne vi endte bruke pengene på å styrke spillerstallen eller intensivere jakten på sportssjef. Vi valgte det første.

Om Norling og Bruun-Hanssen

- Hvorfor sparket du ikke treneren når sesongen forløp som den gjorde?

— Det sittende styret ansatte Rikard Norling. Vi hadde store forventninger til ham og han er fullt klar over at han bærer en stor del av ansvaret for nedrykket. Det er klart vi kunne vurdert å gjøre noe på trenersiden.

- Vurderte dere det?

— Vi gjorde ikke det i styret. I ettertid vet vi ikke hvordan sesongen ville gått med en ny trener, men vi valgte å stå last og brast ved Rikard Norling. Om det var feil eller rett vet vi ikke. Det vi vet er at vi etter justeringer gjennom sommeren, klarte å ta den på mange måter beste plassen vi kunne få, kvalikplassen. Så sviktet vi i kvalikkampene.

- Hvordan opplevde du prosessen rundt Bruun-Hanssens avgang?

— Den var vanskelig. Alt på det tidspunktet visste Roald at arbeidsbelastningen min var stor. Jeg synes det var synd at han trakk seg, men har stor forståelse for at han gjorde det. Han var under et ekstremt eksternt press som han hadde levd under i mange år, men jeg synes det var synd at han trakk seg.

- Fremskyndet det din beslutning om å gå?

— Nei, snarere tvert imot.

- Etter nedrykket var Norling gjennom en evalueringsprosess med Norsk Toppfotballsenter og presenterte en tiltakspakke for dere i styret. Hvor avgjørende var hans håndtering av disse tingene for at han fortsatt er trener?

— Den var viktig.

— Avgjørende?

— Ja, det kan du godt si at den var. Det var en viktig klargjøring styret fikk om hvordan han vil gripe an et liv i 1.-divisjon. Så er det mange ting som spiller inn, men jeg velger å si at alle viktige spørsmål som ble besvart, var avgjørende.

Det hårete målet

- Du satte mål om å få 10.000 medlemmer i Brann. Det er veldig langt unna å bli oppfylt, hva tenker du om målsettingen i etterkant?

— Jeg er glad for at jeg våget å uttrykke en sånn målsetting. Det har brakt med seg et engasjement rundt medlemssituasjonen vår og fått konkrete effekter. Når vi legger frem årsresultatene våre, vil vi se betydelig høyere medlemsinntekter i 2014 enn i 2013. Så noe godt har det kommet ut av det også.

- Hva var din beste Brann-opplevelse i 2014?

— Å stå ved siden av Roald Bruun-Hanssen i Telenor Arena og se juniorlaget vårt vinne NM. Det ser jeg tilbake på med stor glede.

- Opplever du at du forlater et synkende skip?

— På ingen måte.