Ingen nye tiltak etter Dale Oens død

Etter Alexander Dale Oens død i fjor, er ikke overvåkingen av idrettsutøvere skjerpet.

Vegard Grøtt - NTB SCANPIX

— Det er umulig å gardere seg mot hjerteproblemer, sier hjertespesialist.

I morgen er det ett år siden Alexander Dale Oen døde.

Hvilke rutiner er endret i Svømmeforbundet og Olympiatoppen?

Svaret: Så å si ingen.

I morgen er det ett år siden det uforståelige og tragiske skjedde. Verdensmesteren, forbildet og ledestjernen for norsk idrett, Alexander Dale Oen, ble funnet død på hotellrommet han bodde på under høydetrening i Flagstaff i USA. Hjertet til den sterkeste av de sterke ville ikke mer.

I kjølvannet av denne tragiske hendelsen har ikke store endringer skjedd i måten norske idrettsutøvere blir testet og utredet på. Etter det Bergens Tidende får opplyst, er ingen nye konkrete rutiner i idretts-Norge kommet på plass, når det gjelder det å sikre seg mot hjertesykdom, det siste året. Dale Oens dødsfall har ikke ført til at flere prøver blir tatt eller at flere toppidrettsutøvere blir hjertescreenet nå enn før. Unntaket er at hjerteproblemer er lenger fremme i pannebrasken hos legene.

— Etter det som skjedde med Alexander Dale Oen, har en blitt mer oppmerksom når det gjelder hjerteproblematikk hos idrettsutøvere, og hjertespesialister blir kontaktet når det er den minste mistanke om slike forhold, sier Ola Rønsen.

Olympiatoppen-legen var sentral i behandlingen av Dale Oen.

Rønsen, som ikke lenger jobber i Olympiatoppen, ønsker ikke å uttale seg videre om saken. Det gjør heller ikke Roald Bahr, sjefslege i Olympiatoppen. Bahr sa i juni i fjor at Dale Oens sykdom kunne vært avdekket og at den ville vært enkel å behandle.

Jan Erik Nordrehaug, hjertespesialist ved Haukeland universitetssjukehus og professor i hjertesykdom, sier det ikke er mulig å unngå at noen dør av hjerteproblemer, selv om en gjennomfører hjertetester og risikosamtaler der hjerteproblemer i familien blir avdekket.

  • Vi kan plukke opp de fleste, men det fins effekter som ikke viser seg på EKG. Det er kul umulig å gardere seg. Med dagens medisin må vi leve med risikoen.

Nordrehaug forteller at han og kollegene på Haukeland hoppet i stolen da Dale Oen på Skavlan, en måned før han døde, fortalte om skulderplagene sine. De kjente igjen symptomene på det som kunne være en hjertesykdom. Likevel ringte de ikke legene i Olympiatoppen.

  • Det var tydeligvis overraskende for noen i det medisinske miljøet at folk i 20-årene kan ha en hjertesykdom. Vi som jobber med dette, ser at det skjer regelmessig, men sjelden. Følger en retningslinjene og gjennomfører risikosamtaler, vil en lettere kunne få mistanke, sier Nordrehaug. Hans egen far hadde skuldersmerter før han fikk hjertesykdom, forteller hjertespesialisten.

Dale Oens bestefar døde brått, tidlig i 40-årene. Denne familiehistorien var ukjent for Olympiatoppen før verdensmesterne døde. Dette kunne vært livreddende kunnskap. Hjertesykdommen ble heller ikke avslørt gjennom tester. Dette på tross av at ni ulike leger undersøkte Dale Oen selvstendig, både idrettsleger og eksperter på indremedisin. Dale Oen var også til undersøkelse ved den anerkjente Mayo-klinikken i USA.

Før Dale Oen døde, pekte pilene oppover igjen, etter at svømmeren hadde hatt skulderplager i lengre tid. Strilen var inne i en skikkelig god treningsperiode. Dette gjorde at legene trodde de var på vei til å løse problemene hans. For idrettslegene var det også vanskelig å tenke i de baner at en av verdens best trente 26-åringer kunne ha en alvorlig hjertesykdom. Bare få måneder tidligere hadde svømmestjernen blitt europamester i Polen.

Flere leger mener lærdommen etter Dale Oens død må være at medisinerne i enda større grad rådfører seg med ulike eksperter når det drar ut å stille en diagnose.

  • Man må stoppe opp når noe ikke stemmer og gjøre en omfattende, medisinsk vurdering. For idretten er det spesielt viktig at leger med bred medisinsk erfaring, og ikke bare idrettsmedisinsk erfaring, blir involvert. Det er lett å se det en jobber med til daglig, men også en toppidrettsutøver kan få det samme som andre menneske får, sier Øystein Bruserud, professor i hematologi ved Universitetet i Bergen og lege på Haukeland.