«Til tross for intens kamp om makt og penger: FIFA-toppen gjenvelges uten motkandidat»

OM FOTBALL: Gianni Infantino har foreløpig fått nei til flere av sine prestisjeprosjekter innen verdensfotballen. Men FIFA-tronen er det ingen som kan ta fra ham.

Denne artikkelen er over ett år gammel

PARIS: Det var torsdag 23. mai. FIFA-president Gianni Infantino og Vladimir Putin så hverandre dypt inn i øynene. Begge smilte. Russlands president hadde akkurat hengt en medalje på dressjakken til verdensfotballens øverste leder. De ga hverandre et varmt håndtrykk.

De var tilbake i Kreml, et snaut år etter at de gjennomførte det Infantino omtalte som tidenes beste fotball-VM. Nå var han invitert tilbake for å få den russiske vennskapsordenen. Putin takket lederen for Det internasjonale fotballforbundet, og Infantino slo fast at vennskapet mellom Russland og fotballen ikke var over. Dette var bare starten på et fruktbart samarbeid.

Nei til større Qatar-VM

Onsdag denne uken skal presidenten for de neste fire årene i Det internasjonale fotballforbundet (FIFA) velges. Men det er lite spenning knyttet til utfallet.

Utsendingene fra de 211 nasjonale fotballforbundene har bare én kandidat å stemme på under kongressen i Paris, nemlig Gianni Infantino. Det betyr imidlertid ikke at sveitserens regjeringstid har vært uten kontroverser, eller at hans fremtidsvisjoner for organisasjonen har full støtte i resten av fotballverdenen.

Så sent som i mai led Infantino et nederlag. Han ville at kongressen denne uken skulle vedta en utvidelse av 2022-VM fra 32 til 48 lag. Det er allerede bestemt at dette skal gjelde fra mesterskapet i 2026, men Infantino ville fremskynde ekspansjonen med fire år.

Vertslandet Qatar har imidlertid aldri omfavnet ideen. Dagens modell sprenger allerede kapasiteten i det lille emiratet, og en større utgave ville bety at de måtte dele VM med et eller flere naboland. De vil gjerne være alene om prestisjeprosjektet.

Problemet for Infantino har vært at VM-arrangøren er underlagt en diplomatisk blokade av mektige naboland som Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater. FIFA-presidenten snakker ofte om fotballens kraft til å forene, men nå satte den storpolitiske konflikten en stopper for hans innbringende plan.

Enorme summer

En viktig del av Infantinos valgløfter i 2016 var at han skulle jobbe for å øke inntektene til FIFA, og dermed også til alle medlemslandene. De konkrete planene har møtt motstand, og akkurat nå står kampen om to nye turneringer Infantino kjemper for å starte.

Lederen for Det europeiske fotballforbundet (UEFA), Aleksander Ceferin, sa i fjor at han ikke kunne godta «at noen som er blindet av ønsket om profitt, vurderer å selge fotballens sjel til mystiske, private investorer».

Da hadde det nylig blitt kjent at Infantino jobbet med en plan for to nye turneringer, som kunne tilføre FIFA svimlende 215 milliarder kroner over 12 år. Det store minuset var at planene da måtte bankes raskt gjennom, og det var stor uklarhet i hvem som egentlig bidro med pengene.

New York Times skrev at japanske Softbank sto bak, og at en av de viktigste bidragsyterne til deres fond er Saudi-Arabia. Et av de mest kjente bildene fra fjorårets Russland-VM, var da Infantino under åpningskampen satt mellom Putin og kronprins Mohammed bin Salman av Saudi-Arabia. Kritikere tolket planene inn i maktkampen i Midtøsten.

Infantino ville danne et nytt selskap hvor FIFA skulle eie 51 prosent og investorene 49 prosent, men han innså til slutt at han ikke ville få nok støtte før fjorårets kongress i Moskva.

Nytt og utvidet klubb-VM

Planene med de to innbringende turneringene er imidlertid jobbet videre med. Den ene går ut på en kraftig opprustning av klubb-VM, som i dag er en årlig turnering i desember uten særlig anerkjennelse. Siden Liverpool vant Champions League, vil de være Europas representant i år. FIFA-styret bestemte mandag at de to neste utgavene skal spilles i Qatar.

Turneringen vekker imidlertid så lite engasjement at Infantino har fått med seg FIFA-styret på et pilotprosjekt for en helt ny utgave i juni 2021 med 24 lag. Åtte av dem vil være europeiske, og ifølge Associated Press vil turneringen bli spilt hvert fjerde år fremover.

UEFA har protestert kraftig mot planene. De frykter for statusen og merkevaren til deres egen Champions League, som de tjener enormt med penger på. Toppklubbene har også uttrykt bekymring for spillernes kampbelastning.

Nok et UEFA-nei

Den andre turneringen Infantino gjerne vil stable på beina, er en global Nations League. UEFA startet en europeisk variant med stor suksess i fjor høst.

FIFA ville gjøre dette til en verdensomspennende turnering, med finaler som et slags mini-VM annethvert år (i oddetallsår). Også dette har møtt sterk motstand fra det europeiske fotballforbundet.

Associated Press skrev i mars at forslaget foreløpig er lagt på is, og det vil ikke komme til avstemming under årets kongress.

Forslaget om et sameie med private investorer er også foreløpig skrinlagt. Protestene ble for sterke, men på langt nær nok til at noen våger å utfordre Infantino i onsdagens presidentvalg.

Infantinos sterkeste kritikere den siste uken har vært de utestengte og skandaliserte eks-toppene Sepp Blatter og Michel Platini. De mener etterfølgeren har null troverdighet. Det er imidlertid ikke sikkert at akkurat det er så veldig skadelig for presidentens omdømme.