Vinner de begge VM i helgen, tjener den ene nesten dobbelt så mye som den andre: – Hårreisende og gammeldags

De norske skøyteløperne reagerer på forskjellsbehandling mellom allroundløpere og sprintere fra Det internasjonale skøyteforbundet.

Publisert Publisert

Sprinter Håvard Holmefjord Lorentzen til venstre. Allrounder Sverre Lunde Pedersen til høyre. Foto: Rick Bowmer / AP

HAMAR: I Vikingskipet på Hamar arrangeres VM i sprint og VM i allround samtidig denne helgen.

Skulle Sverre Lunde Pedersen gå inn til gullmedalje i skøyte-VM på hjemmebane denne helgen, vil han også innkassere drøyt 206.350 kroner i premiepenger.

Om Håvard Holmefjord Lorentzen gjør det samme, belønnes gullet med mer enn 80.000 mindre fra Det internasjonale skøyteforbundet (ISU). Premiepotten for å vinne VM på sprint er på 121.940 kroner.

– Jeg synes det er rart, sier Lorentzen om den store forskjellen.

Han er sprinter og går to ganger 500 meter og to ganger 1000 meter i løpet av helgen. Den beste sammenlagt vinner.

Håvard Holmefjord Lorentzen. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

Han får støtte av lagkompis og allrounder Sverre Lunde Pedersen.

– Det er spesielt. Det bør være likt for alle, sier osingen.

Han går allround. Det betyr at han går 500 meter, 1500 meter, 5000 meter og 10.000 meter i løpet av helgen. Den beste sammenlagt vinner.

Sverre Lunde Pedersen. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

– Har ikke fulgt med i tiden

Lorentzen mener det på generelt grunnlag er større konkurranse om VM-medaljene på sprint enn i allround.

– Allround er mest Norge og Nederland. Sprint er alle nasjoner og hele verden er med på å prege løpene. Fra Japan i øst til Canada i vest, sier han.

For første gang i historien er de to disiplinene samlet i et VM til samme tidspunkt og under samme tak når det hele starter på Hamar fredag.

Håvard Holmefjord Lorentzen. Foto: VEGARD WIVESTAD GRØTT / BILDBYRÅN

Les også

Bøkko i tårer – fortalte at han legger opp

Flere av løperne på det norske landslaget har vært klar over at det er en viss forskjell i premiepengene, men ikke at den var så stor som over 80.000 kroner.

– Jeg synes det er hårreisende og veldig gammeldags av ISU. De har ikke fulgt med i tiden, sier sprinter Hege Bøkko.

Premiepengene for kvinner og menn er likestilt innenfor de to disiplinene. Akkurat det er Bøkko glad for.

– Men akkurat her er ikke løperne like mye verdt. Det synes jeg er feil. At ikke toppløperne har protestert tidligere, det skjønner jeg ikke.

Hege Bøkko er ikke spesielt imponert over at ISU deler ut betydelige større pengepremier til allroundløperne. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Har nesten ikke økt på 25 år

I den norske skøyteleiren har de også fått med seg at Marte Olsbu Røiseland og Johannes Thingnes Bø i løpet av skiskytter-VM tjente nesten en million og at Therese Johaug tjente 692.500 kroner på Ski Tour-seieren.

– Skiskyting er jo helt ellevilt. Uansett hvor mye du vinner på skøyter, er du ikke i nærheten av det de tjente på VM – i løpet av en hel sesong på skøyter, sier Sverre Lunde Pedersen oppgitt.

– Hvis du sammenligner skøyter med andre vinteridretter i Norge, er det flaut hvor lite du får i premiepenger, mener Bøkko.

En individuell seier i verdenscupen i skiskyting gir rundt 150.000 i premiepenger, og de 15 øverste plassene får sin del av en pott på 720.000 kroner. Til sammenligning deler de tre beste i verdenscupen på skøyter en pott på 21.500 kroner, hvor vinneren får 14.000 kroner.

– Premiepenger er en veldig liten del av vår inntekt, og vi har ikke akkurat stor inntekt. Det er vanskelig å leve av det, og det er litt dumt. Vi er mange løpere på landslaget som knapt nok har råd til å satse. Det er ikke ideelt for sporten på lang sikt, sier Pedersen.

Ifølge det norske landslaget er nivået på premiepengene i skøyter i dag omtrent det samme som da landslagstrener Edel Therese Høiseth var aktiv for rundt 25 år siden.

– Det er også en rar ting. Det bør øke for hvert år egentlig. Det bør ikke være det samme år etter år, mener Pedersen.

Sverre Lunde Pedersen mener at nivået på prispengene i skøyter er generelt for lave og at de ikke har økt på mange år. Foto: Vidar Ruud/NTB scanpix

Forbundet forstår frustrasjonen

Tron Espeli er visepresident i Det internasjonale skøyteforbundet. Han skjønner at de norske utøverne synes pengepremiefordelingen både er rar og urettferdig.

– Bakgrunnen er at allroundmesterskapet har vært det primære mesterskapet langt tilbake i historien. Det var lenge det eneste, og derfor fikk det høyere status da premiepengene ble innført, forklarer han.

Visepresidenten forteller at fordelingen av premiepengene er under vurdering internt i forbundet.

Visepresident med ansvar for hurtigskøyter, Tron Espeli, forstår godt at de norske løperne reagerer på forskjellene i premiepenger. Foto: Det internasjonale skøyteforbundet (ISU)

– De er ikke i tråd med dagens situasjon og dagens konkurranse innenfor de to tittelkampene. Konkurransen er klart minst like stor på sprint.

– Er det slik at ISU mener at allround-tittelen er mer verdt enn sprint-tittelen?

– Det ser jo slik ut på premiepengene for VM. Men sprint er generelt blitt mer likestilt med allround, blant annet ved omleggingen av EM-programmet fra 2017. Tidligere var jo EM kun et allroundmesterskap.

Til påstanden om at premiepengene ikke har økt de siste 25 årene, erkjenner Espeli at økningen i en lengre periode har vært lav.

Til forskjellen opp mot de andre vinteridrettene forklarer Espeli at skøyter er i en annen markedssituasjon. I skøytesporten avholdes det også flere mesterskap i løpet av et kalenderår enn i for eksempel skiskyting og langrenn.

– Det er et moment, men vi er helt klar over at nivået uansett er beklagelig lavt, sier han.

Publisert