«Feil mann fikk ansvaret for nedrykket. Det er Norling som burde gått»

KOMMENTAR: Roald Bruun-Hanssen ble et offer for styrets manglende handlekraft

Denne artikkelen er over åtte år gammel

Da styreleder Rolf Barmen etter maratonmøtet kunngjorde at Bruun-Hanssen hadde trukket seg fra jobben, endte Brann-krisen med at feil mann fikk hovedansvaret for nedrykket. Det er Rikard Norling som burde gått.Han har både vært trener og sportslig ansvarlig i sesongen som endte med nedrykk.

Det er Norling som burde tatt konsekvensene av det elendige håndverket han har gjort som trener, og forlatt jobben. Så lenge han ikke gjorde det burde Brann-styret ha sagt ham opp.

Det samme Brann-styret som for knapt ett år siden ikke hadde økonomiske midler til å ansette en sportssjef, melder nå at den jobben vil bli opprettet med øyeblikkelig virkning. Hadde Brann-lederne vist handlekraft og teft for bare måneder siden, og ansatt en sportssjef, så går det til og med an å tenke at krisen kunne vært unngått.

Nå etter et nedrykk som vil gi langt mindre økonomisk å rutte med, ser Brann-styret seg plutselig råd til å bruke penger på jobben som burde vært besatt for flere år siden. Ikke nok med det, de har også funnet midler til å hyre inn en speider.

Les også

Bruun-Hanssen trekker seg: - Det beste er at jeg trer til side

God økonomisk kontroll

Roald Bruun-Hanssen var med på å hente Rikard Norling til klubben, men det er vanskelig å se at den beslutningen kan brukes mot ham. For ett år siden trodde de fleste av oss at mannen som hadde ledet Malmö til seriegull, var en god kandidat. Med fasiten – sluttabellen – i hånden vet vi at det ikke var tilfelle.

Bruun-Hanssen var dessuten delaktig med å hente spillerne Norling pekte på til klubben. I tillegg til det utførte han sin jobb som administrativt ansvarlig, for øvrig på en utmerket måte. Brann kan de siste årene vise til et langt sunnere regnskap enn de fleste norske toppklubber. Gradvis har Bruun-Hanssen bidratt til økt egenkapital og til at Brann har senket gjelden.

Det har skjedd ved solide bidrag fra Trond Mohn, og med det er Brann i samme bås som mange andre klubber som får hjelp fra trofaste støttespillere. At Roald Bruun-Hanssen over tid har hatt et godt forhold til Mohn, ser jeg at noen grupperinger har brukt mot den avgåtte lederen.

Det er jo nettopp tilliten mellom Bruun-Hanssen og Mohn som har bidratt til en viss forutsigbarhet og langsiktighet med bidragene fra den bergenske velgjører. Så lenge Mohn ikke bruker sin posisjon til å påvirke styrets beslutninger, ser jeg ikke noe annet enn positivt i at sentrale aktører i Brann sørget for å pleie et forhold som har sørget for solide bidrag til klubben.

Les også

Maratonmøtet endte med tap for Barmen

Ikke katastrofe

For Brann sin del får jeg håpe at Mohn ikke stenger kranene som følge av beslutningen om å presse Bruun-Hanssen ut av klubben. På samme måte som det var klokt av Bruun-Hanssen å trekke seg tilbake, og ikke kaste klubben inn i en tidkrevende arbeidstvist, håper jeg Trond Mohn ser det store bildet og ikke lar sin raushet stoppe av en beslutning han klart og tydelig har sagt at han er i mot.

Brann har handlet i panikk som om et nedrykk er en katastrofe for en klubb.Det er det ikke. Det er bare pinlig og unødvendig. I en tid hvor engasjementet har nådd kokepunktet, håper jeg ikke det er grupperinger som støtter Brann som har presset Brann-styret til å ta beslutningen om å kvitte seg med Bruun-Hanssen.

Både tirsdagsgjengen og deler av supporterne har gitt Brann råd om å kvitte seg med Bruun-Hanssen. Det kom frem i en sak i BT forleden, der for øvrig ingen av gruppene klarte å peke på noen klare årsaker for at det skulle skje. Det fremste argumentet har vært at Bruun-Hanssen har vært i klubben lenge, og med det må få hovedansvaret for den manglende fremgangen etter gullet i 2007. Roald Bruun-Hanssen har vært involvert i en del tvilsomme avgjørelser etter den tid, men det meste av dette dreier seg om beslutninger tatt helt tilbake til 2008. Hadde han fått sparken som følge av en dårlig utført jobb som sportssjef, så hadde det vært til å forstå. At han blir skviset ut etter å ha sørget for at Brann har vist gode økonomiske resultater de siste årene, setter Brann-styrets beslutning i et merkelig lys.

Les også

Her er fem mulige sportssjefer for Brann

Kontiunitet

Jeg har etterlyst en sportssjef og en speider i årevis. Derfor er det positivt at Brann nå går til det skritt å ansette noen i de to særdeles viktige stillingene.

De viktigste kontinuitetsbærerne i en klubb bør være styrelederen og sportssjefen. Brann har lidd under hyppige skifter av styreledere, og mangelen på en sportslig ansvarlig de siste årene. Skal klubben ta nye skritt i riktig retning må de få en langt større stabilitet i de to viktige vervene.

Rolf Barmen tapte den interne kampen i styret for å beholde Bruun-Hanssen i jobben. Og han har hovedansvaret for at Brann ikke ansatte en sportssjef på et tidligere tidspunkt. Det er faktorer som helt sikkert bidrar til at han tenker seg godt om før han vurderer å fortsette i stillingen.

Før han tar den beslutningen skal han bidra til å finne en sterk sportssjef, og en smart speider. Brann bør anstrenge seg til det ytterste for å finne to personer som kan bidra til å føre klubben skritt den rette veien.

Med Bruun-Hanssen borte fra klubben forsvant en fotballressurs ut dørene. Paradokset er at personen han hentet som både fikk jobben med å trene laget, og ha det øverste sportslige ansvar, er den som sitter igjen i jobben.

For meg er det et klart og tydelig signal om at det Brann først og fremst mangler, i og utenfor styrerommet, er faglig kompetanse.