Styret, de egentlig ansvarlige for RBK-trøbbelet, sliter med egen prestisje og umulige avveininger, paret med ønsket om å være tålmodige med en mann som var blitt presentert som idealtreneren.

Eirik Horneland skulle løfte Rosenborg inn i en ny tidsalder. Vi kunne glede oss til et fartsfylt, energispekket og kreativt RBK, noe bedre hadde vi kanskje ikke sett av norske klubber. (Mens vi her ute lurte på hvorfor han da ikke hadde vært førstevalget).

Resten vet vi. Vinner ikke RBK klart mot Mjøndalen, sitter Horneland med svarteper. Urettferdig, ganske sikkert, men hvem skal ellers få svi for alles feil?

Aftenposten-kommentator Ola Bernhus.
Vegard Grøtt

En fotballklubb i krise

Det ligger tunge skybunker over trenerens hode, slike som alltid bygger seg opp rundt en fotballklubb i krise. Det er bare å ramse opp.

  • Lagkapteinen svarer «det gidder jeg ikke svare på» nå han får spørsmål om han har tillit til treneren. Treneren sier han ikke vet når han får spørsmål om spillerne tror på ham fortsatt.
  • Flere spillere suller rundt på banen og bare irriterer sitt publikum, og treneren orker ikke lenger å forsvare dem. Det er kommet ut at flertallet av spillerne er misfornøyd med enkelte lagkamerater.
  • En personalsak av oppsiktsvekkende giftighet (Bendtner-saken) stjeler oppmerksomhet og tid.
  • Supporterne, i dette tilfellet Kjernen, roper etter spillere som ikke er der, en åpen protest mot treneren som trodde han kunne endre Rosenborg uten å spørre dem om lov.
  • Poengene hittil peker rett mot et brutalt nedrykk. Fortsetter Rosenborg slik, ender de på 15 poeng. Spillere, klubb og kommentatorer sier at «naturligvis rykker ikke Rosenborg ned». Som om det er en naturlov.
  • Evalueringsrapporten etter det vanskelige fjoråret holdes hemmelig. «Norges mest åpne klubb» er blitt engstelig.
  • Treneren når ikke inn. I Haugesund fikk han ros for sin energifotball, i Trondheim kobler han på flate batterier.
  • Patetiske overdrivelser av typen «hele Trondheim blør» ruller på nettet. Spydighetene øker i omfang og syrlighet.
  • Tilskuertallet på hjemmebanen er ikke stort høyere enn hos det beste OBOS-laget.
  • Og det snakkes allerede høyt om store økonomiske problemer.

Ikke favoritter mot Mjøndalen

Kortere fortalt: Svake spillere, usikker trener, pengemangel, personalproblemer, uro på kryss og tvers.

Da pleier treneren å få svi.

Ja, det er tilstander. Men håpløst? Jo, hadde det ikke bare vært for dette ene: Det kan jo hende at Rosenborg slår Mjøndalen i denne runden (det er i hvert fall ikke utenkelig) – og Brann og Vålerenga i de neste kampene (alt kan skje i fotball). Og så bare vinner og vinner, helt til advent. Det er ikke lett å tro på det.

Men foreløpig er de ikke favoritter mot Mjøndalen en gang. På Lerkendal.