- Norge har mistet en stor skøyteløper og et stort menneske

Fred Anton Maier døde tirsdag kveld etter lengre tids sykdom.

Fred Anton Maier døde tirsdag kveld etter lengre tids sykdom. NTB Scanpix

Skøytemiljøet er i sorg etter at Fred Anton Maier gikk bort tirsdag kveld.

Ifølge Tønsbergs Blad døde Maier i sitt hjem med sin nærmeste familie rundt seg.

Skøytehelten hadde da kjempet i tolv år mot en kreftsykdom. Han ble 76 år gammel.

Gjennom sin innholdsrike skøytekarriere ble det gull i NM (1965), EM (1968), VM (1968) og OL (1968). Han satte også hele elleve verdensrekorder.

Fred Anton Maier var en del av Norges storhetstid som skøytenasjon. Her etter at Knut "Kuppern" Johannesen satte ny verdensrekord på 5000 meter i 1963. De tre andre på bildet gikk også raskere enn den gamle rekorden. Fra venstre: Fred Anton Maier, Magne Thomassen, "Kuppern", og Nils Aanes

Han ble tildelt Egebergs Ærespris i 1967.Maiers tidligere lagkamerat Knut «Kupper'n» Johannesen er full av lovord om sin gode venn.

– Det er så mye bra jeg kan si om Fred Anton Maier. Han har vært en hedersmann, en fantastisk skøyteløper og en hyggelig kar på alle mulige måter. Det blir et stort savn i skøytemiljøet nå som Fred er gått bort, sier «Kupper'n» til NTB

Slo gjennom i 1968

Maier og «Kupper'n» var en del av Norges store skøytegenerasjon. Maier var fem år yngre enn «Kupper'n». «Kupper'n» var en av de store stjernene da Maier fikk sin store sesong i 1968. Maier har vært syk i lengre tid, men Johannesen har aldri hørt ham klage.

– Han har vært fantastisk tapper. Han har aldri klaget. Og når jeg har spurt hvordan det går, så har han alltid vært i godt humør og ikke et ord om sykdommen. Han var en fantastisk kar.

Slik så Aftenpostens oppslag ut etter at Fred Anton Maier tok verdensrekorden på 5000 meter i 1968. Faksimile Aftenposten

President i Norges Skøyteforbund Rune Gerhardsen har uttrykt sin sorg i en pressemelding.— Norge har mistet en stor skøyteløper og et stort menneske, sier Gerhardsen.

— Først og fremst var han en fantastisk person og en god venn som spredte glede og humor rundt seg, fortsetter skøytepresideten.

— Vi er mange som opplever et stort savn når vi fikk meldingen om hans bortgang.

Skøyteprofiler strømmer til sosiale medier for å uttryke sine kondolanser.

— Hvil i fred, Fred Anton Maier! Takk for alt du har gjort for skøytesporten, alle støttende ord og ditt store smil, skriver landslagsløper Hege Bøkko på Twitter.

— Hvil i fred, Fred Anton, skriver skøytetrener og tidligere landslagsløper Mikael Flygind Larsen på Twitter.

Fikk stadion oppkalt etter seg

Før Maier døde fikk han oppleve å få sin egen bane. Gamle ærverdige Tønsberg Stadion ble 4. mai i år omdøpt til Maier Arena. De aller fleste av Maiers gamle lagkamerater og konkurrenter var til stede.

Maier var ekte vestfolding. Han ble født på Nøtterøy utenfor Tønsberg 15. desember 1938. Han meldte seg inn i Tønsbergs Turn og ble en av landets aller beste skøytestjerner utover på 1960-tallet.

Maier var OL-deltaker i 1964 (Innsbruck) og fire år senere i Grenoble. Det var også meningen at han skulle vært på det norske laget til OL i Squaw Valley i 1960, men en meniskskade gjorde at han måtte bli hjemme.

11 verdensrekorder

Fred Anton Maier satte i løpet av sin lange og innholdsrike karriere elleve verdensrekorder. Den første satte han på Notodden 4. mars 1965 da han som førstemann i verden gikk 5000-meteren på under 7.30 minutter og fikk notert 7.28,1.

Fred Anton Maier var en av Norges største skøytelegender. Da Hamar arrangerte allround-VM i 2013 var han æresgjest. Her deler han ut en medalje til Christine Nesbitt fra Canada. NTB SCANPIX

Den siste på 10.000 meter kom på Bislett under EM i 1968, da han gikk mila på 15.20,3, men den aller siste verdensrekorden satte han på 5000 meter på drømmebanen i Inzell 9. mars det samme året med 7.16,7. Han vant OL-gullet på 5000 meter i 1968, men klarte ikke å vinne 10.000-metergullet, for det gikk til svensken Johnny Höglin. Han slo Maier med tre tideler, et bittert og litt uforståelig nederlag.Maier ble norsk mester i 1965 i Arendal. Han fikk sølvmedaljer i 1966,-67 og -68, og det var hans svake 500 meter som gjorde at han slet med å nå helt til topps sammenlagt.

Det løsnet for ham i 1968, for da vant han både EM og VM. To svært populære seirer til en løper som hadde vært med veldig lenge.

Også sykkel

Fred A. Maier markerte seg også som en glimrende syklist i sin aktive periode. Det var i temposyklingen han markerte seg mest med flere norske rekorder. Han fikk også med seg to NM-bronser i landeveissykling, og i den disiplinen deltok han for Tønsberg Cykleklubb.

Prestasjonene i skøyter og sykkel var så sterke at han fikk tildelt Kammerherre Egebergs Ærespris i 1967. Fred A. Maier er kåret til Vestfolds beste idrettsmann gjennom alle tider, og han har fått statue på hjemmebanen sin, gamle Tønsberg Stadion, som nå er omdøpt til Maier Arena. Han trakk seg tilbake fra skøytesporten i 1969 og jobbet, blant annet, som vaktmester i Studentsamskipnaden i Vestfold før han pensjonerte seg for godt.

Som aktiv løper hadde Fred Anton Maier følgende personlige rekorder: 500 meter: 41,8 (Davos 1968), 1000 meter: 1.24,3 (Inzell 1968), 1500 meter: 2.06,1 (Inzell 1968), 3000 meter 4.17,5 (Inzell 1968), 5000 meter: 7.16,7 (Inzell 1968), 10.000 meter: 15.20,3 (Oslo 19,68).(©NTB)