Roper varsko om forskjellene mellom gutter og jenter: - Det blir et stadig større klasseskille

Det er over 25 ganger så mange spillerutviklere som jobber med gutter som med jenter i norske toppklubber. Og verre kan det bli.

Det norske kvinnelandslaget spiller torsdag det som kan bli en avgjørende EM-kamp. Grøtt, Vegard Wivestad / NTB scanpix

APELDOORN: Debatten om kvinnefotballens status og forskjellen mellom kjønnene i norsk fotball har skutt ny fart under fotball-EM.

Nå frykter kvinneklubbenes interesseorganisasjon at ulikhetene ikke vil bli mindre, men tvert imot bare øke de neste årene.

Spesielt utviklingen i ungdomsfotballen vekker sterk bekymring.

Norske tenåringsjenter som vil satse på å bli best mulig er i dag ikke i nærheten av å ha det samme tilbudet som sine jevnaldrende gutter har.

– Det vil bli et stadig større klasseskille mellom gutter og jenter, sier Hege Jørgensen, leder av Serieforeningen for kvinnefotball (SFK).

Hun sier at det pr. i dag er under fem av toppklubbene på damesiden som har ett årsverk hver i denne rollen, mens de 32 klubbene på herresiden hadde 131 heltidsansatte utviklingstrenere i 2015.

To år senere er tallet trolig blitt enda høyere.

Mister mange jenter på veien

Gjennom den såkalte Akademiklassifiseringen skal herreklubbene over de neste seks årene pumpe inn 320 millioner kroner i spillerutvikling på guttesiden.

Pengene henter klubbene fra TV-avtalen på svimlende 2,4 milliarder kroner som Discovery signerte med norsk fotball i 2015.

Tallene på kvinnesiden vil se noe bedre ut utover høsten når flere av klubbene får en spillerutvikler på plass. NFF har fra i år øremerket 500.000 til de 12 klubbene i Toppserien til en spillerutvikler.

I løpet av neste år skal alle Toppserien-klubbene ha dette.

– Dette er et kjempeviktig grep som vi er veldig glade for, men det er ikke nok, sier hun.

De pengene er imidlertid ikke friske midler, men ble tatt fra det som tidligere var reisestøtte til seriespill og treningsopphold i La Manga om vinteren.

Emilie Haavi (t.v) sykler til trening tirsdag sammen med Ingrid Moe Wold, Nora Holstad Berge, Caroline Graham Hansen og Ingvild Isaksen. Torsdag kan EM-skjebnen avgjøres mot Belgia. Berit Roald, NTB scanpix

Eksempelet Bodø

Jørgensen mener norsk fotball mister mange jenter på veien, når de ser at de ikke har et sted å satse.

– Det har vi rett og slett ikke råd til, sier hun.

Nordlendingen peker på situasjonen i Bodø som et illustrerende eksempel på hvordan situasjonen er over nesten hele landet.

– Glimt har ni heltidsansatte spillerutviklere som jobber med gutter. Kvinneklubben Grand/Bodø har ingen, men får kanskje på plass en halv stilling i løpet av høsten, sier hun.

  • Mange fikk med seg denne saken:

Vil ha 15 millioner mer i året

SFK og Norges Fotballforbund inngikk tidligere i år en samarbeidsavtale.

Partene er nå i dialog om veien videre for toppklubbene i Norge. SFK har lagt frem et prosjektforslag som de mener kan ivareta utviklingen av jente- og kvinnefotballen.

De ber om at den økonomiske rammen økes med 15 millioner kroner i året frem til 2025. Dette vil de blant annet få til ved å samarbeide om de kommersielle rettighetene og selge seg inn til mulige samarbeidspartnere.

I tillegg til en betydelig satsing på talent, skal det satses mye på å utvikle toppklubbene og gjøre dem gode nok til å gi de beste spillerne en god nok fotballhverdag.

Samtidig er målet at klubbene skal istandsettes til å øke egne inntekter.

– Vi må ha klubbmiljøer som er sterke nok til at jenter kan satse på idretten sin. Per i dag er det nesten ingen slike miljøer i Norge, sier Jørgensen.

Les også

Norges stjerner hadde bare herrer som idoler: – Det henger nok litt igjen fortsatt

Hege Jørgensen er dalig leder i Serieforeningen for kvinnefotball.

Vil ha oppstart neste år

SFK og NFF har et litt ulikt syn på hvor mye klubbene faktisk får i overføringer. SFK mener at det er 23 millioner, mens NFF mener at det er 27 millioner.

– Vi har nå lagt frem våre ideer for NFF. Vi ønsker et felles prosjekt og har hatt et møte med presidenten og generalsekretæren. Signalene var positive, nå venter vi på svar. Vi håper på oppstart i 2018 og at alt skal være på plass til da, så det begynner å haste litt, sier Jørgensen.

SFK mener den bør opp på mellom 35 og 40 millioner kroner.

Det var et av norsk fotballs største øyeblikk de siste årene da Ada Hegerberg ble utnevnt til Europas beste spiller sammen med Cristiano Ronaldo. ERIC GAILLARD / Reuters

Klubbene har pekt ut fem områder de håper den nye avtalen skal kunne forbedre.

Spillerutvikling: De 24 klubbene i de to øverste divisjonene er i dag spredt fra Alta i nord til Grimstad i sør. Klubbene ønsker å bli lokale kraftsentre for spillerutviklingen på jentesiden i sin region.

– Hvis vi får to årsverk til talentarbeid i hver av de klubbene, som i tillegg kan jobbe tett med den lokale fotballkretsens spillerutvikler, vil vi ha gjort et kvantesprang, sier Jørgensen.

Kompetansesenter: Norsk Toppfotballsenter er et «kunnskaps- og kompetansesenter som i samarbeid med norske toppklubber skal sikre topp internasjonal kvalitet på klubbenes sportslige utvikling».

Problemet for jentefotballen er at senteret er heleid og drives av toppklubbene på herresiden, mens i utgangspunktet ble dannet i samarbeid med NFF.

Dermed handler all kunnskapsinnhentingen og forskningen om utvikling av guttespillere.

Les også

Landslagsprofil langer ut mot nedlatende holdninger: – Forakter alle som ikke viser jentene respekt

Caroline Graham Hansen, Maren Mjelde og Ada Hegerberg lever alle tre ut proffdrømmen i utlandet. Paal Audestad

Strenge krav til klubbene: For at de økte overføringene skal gå til reell utvikling, foreslår klubbene incentivordninger som skal premiere de som lykkes med å få på plass gode strukturer.

Ansettelser, planverk, godt publikum- og markedsarbeid skal lønne seg i større grad enn nå.

Gjøre den kommersielle jobben selv: Det er i dag NFF som eier markedsrettighetene til Toppserien. På Ullevaal sliter de imidlertid med å selge for eksempel ligasponsorat.

– Vi ønsker å få med oss partnere på for eksempel talentsatsingen, sier Jørgensen.

Bedre kamphverdag: SKF ønsker en nasjonal serie for Jenter 17-lag. Den skal gi de beste unge spillerne en mye bedre kamparena enn i dag. På guttesiden er det nå opprettet nasjonale serier for aldersklassene G14, G16 og G19.

Spent på utfallet

Jørgensen sier at målet er at klubbene innen 2025 skal være bærekraftige. Det betyr ikke at overføringene fra NFF er borte, men at inntektene som skapes lokalt er økt betydelig.

Hun beskriver dialogen med fotballforbundet som veldig god.

– Jeg opplever at det er mye vilje, at de er stolte av jentene og at kvinnefotballen blir en viktigere og viktigere merkevare for NFF, sier hun.

Fotballpresident Terje Svendsen og generalsekretær Pål Bjerketvedt. Ruud, Vidar / NTB scanpix

Forpliktet på jentesatsing

Generalsekretær Pål Bjerketvedt sier NFF opplever dialogen som god.

– Vi er helt enige om det viktigste fremover. På den ene siden er det å sikre bedre vilkår for sportslig utvikling for jentene i ungdomsfotballen og for de beste som er i toppfotballen. På den andre siden er det å profesjonalisere klubbene, sier Bjerketvedt.

Han sier klubbene i større grad må bli i stand til å gjøreToppserien og kvinnefotballen mer attraktiv, og å legge til rette for et større kommersielt potensial.

– Overføringer fra NFF er en del av finansieringen, men klubbene og serien må selv komme i en posisjon hvor de får kommersielle inntekter. Dette må NFF være med å legge til rette for, sier han.

Bjerketvedt peker på prosjektet hvor NFF har øremerket midler til en spillerutvikler i hver toppserieklubb.

– Så er det viktig å understreke at de mange, mange millionene som NFF bruker gjennom kretser og klubber ikke skiller mellom kjønnene. Det er store midler som sprøytes inn i prosjekter for aldersgruppen 6–12 år og i ungdomsfotballen. Grasrottreneren, Kvalitetsklubb og Landslagsskolen er alle kjønnsnøytrale.

Les også

Andrine Hegerberg etter vrakingen: – Overraskende at jeg er så lett å sette ut

Forpliktet til satsing

NFF-lederen omtaler veksten i jentefotballen som fabelaktig. Han sier at mange klubber som før ikke hadde et godt tilbud til jenter, nå har det.

Han peker også på at en økt satsing på jente- og kvinnefotball er et av hovedsatsingsområdene i handlingsplanen som gjelder fra 2016 til 2019.

– Fotballtinget var enstemmig, det er vi forpliktet på, sier Bjerketvedt.

– Kvinneklubbene vil øke rammene med 15 millioner kroner i året. Er det realistisk eller utopisk?

– Det kan jeg ikke svare på nå, det er en del av forbundsstyrets budsjettarbeid inn mot 2018. Det er hos oss som hos andre, at skal noe prioriteres opp i et budsjett så må det gå utover noe annet.

– Serieforeningen ønsker å ta større del i salget av markedsrettighetene. Er det aktuelt?

– Vi er positive til det, så lenge det skjer i samarbeid med markedsavdelingen i NFF.

  • Hør Aftenpodden Sport: