- Når Ødegaard kan spille for Real Madrid, må Emil kunne ta en straffe foran 2.000 mennesker!

Lars Arne Nilsen forsvarer beslutningen om å la Emil Hansson (17) ta straffen.

Publisert Publisert
icon
Denne artikkelen er over syv år gammel

Brann-Sarpsborg 08 1–4 e.str. (0-0 etter ordinær tid)

Emil Hansson får en klapp på skulderen av trener Lars Arne Nilsen.

Han skyndte seg litt vel mye, Emil Hansson. Det kunne se ut som han ville bli ferdig med det. Selv sier 17-åringen at han ba om å få ta straffe i den avgjørende straffekonken — Lars Arne Nilsen sier på sin side at han spurte om guttungen ville.

Les også

Ny nedtur for Brann - ute av cupen etter straffedrama

Åkke som, Hansson ville gjerne skyte. Det endte med bom, og Nilsen mener beslutningen var uproblematisk.

— Når Martin Ødegaard, som er like gammel, kan spille for Real Madrid, må Emil kunne skyte en straffe foran 2.000 tilskuere på Brann Stadion, nærmest fnyser Brann-treneren.

Han likte at teknikeren gjerne ville ta ansvar.

— Jeg likte at han turte. Om han scoret eller bommet, er ikke så viktig. Men jeg trenger folk som står frem, og det gjorde han.

VIDEO: Høydepunkter Brann-Sarpsborg

Hansson hadde levert utmerket i sitt lange innhopp i 4. runde-kampen. Det kunne se ut som at lagkameratene vegret seg for å slå ballen til ham, men det må i så fall ha vært fordi de ikke ville at han skulle stjele showet. Han gjorde knapt en feil, spilte enkelt og krydret med perfekt ballkontroll og et steg det er langt mellom på norske fotballbaner.

Vadim Demidov og Emil Hansson bommet begge to.

— Det er masse spennende der. Jeg satte ham innpå, fordi jeg følte at vi styrte kampen, sier Nilsen.Emil Hansson møtte pressen etter kampen, med pressesjef Gorm Natlandsmyr ved sin side. Hansson var skuffet, men ikke knekt.

— Det var kjipt å bomme. Men jeg ba om å få skyte. Jeg er vant til å ta straffespark, og vanligvis setter jeg dem, forklarer han.

Les også

Askar: - En merkelig følelse

Han forteller at mange av lagkameratene betakket seg fra å slå straffe. Hansson ville gjerne.

— Jeg er lei meg, selvfølgelig. Jeg burde sett opp på keeperen tidligere. Men når jeg pleier å skyte straffer, var det naturlig at jeg fikk den oppgaven, mener han.

Han var fornøyd med endelig å få vist seg frem i en lengre periode foran hjemmefansen.

— Det var kjekt, og selvfølgelig lærerikt. Jeg fikk ikke så ofte ballen, men jeg er fornøyd med det jeg gjorde, egentlig.

Publisert