Solskjær-flaksen lever videre

ANALYSE: De marginale øyeblikkene fortsetter å gå Ole Gunnar Solskjærs (45) vei.

Ole Gunnar Solskjær har marginene med seg som Manchester United-manager. Rui Vieira / TT NYHETSBYRÅN

Leicester – Manchester United 0–1

KING POWER STADIUM: «Olé, Olé, Olé, Olé!»

Ropene runger fra det ene hjørnet på King Power Stadium i Leicester.

På gressmatten nedenfor står mottageren av hyllesten: Ole Gunnar Solskjær.

Han veksler mellom å klappe i hendene og hytte neven i triumf.

Ole Gunnar Solskjær takker fansen etter kampen. ANDREW BOYERS / Reuters

Slapp med skrekken

På vei tilbake mot garderoben passerer han trenerbenken.

Bare noen få minutter tidligere var det akkurat der han satt med hjertet i halsen.

For helt på tampen av kampen fikk Harry Maguire plutselig en gyllen mulighet inne i United-feltet. Bortefansen i andre enden holdt pusten, mens hjemmesupporterne begynte å forberede et jubelbrøl.

Men Leicester-forsvareren misbrukte sjansen til å utligne.

– Det er selvfølgelig nervepirrende. Når du bare leder med ett mål, vet du at alt kan skje i boksen, beskriver Solskjær.

Solskjær sikret seg sin niende seier på ti kamper som United-sjef, men det kunne gått annerledes.

Leicester var nær utligning flere ganger også før Maguires siste sjanse. Noen ganger var avslutningene for svake, andre ganger var det David de Gea som viste seg frem.

Men felles var det at marginene var på Manchester Uniteds side. Og det er langt fra første gang under Solskjærs ledelse.

Øyeblikkene

22. desember, Cardiff City Stadium: Det er bare spilt tre minutter i Solskjær-debuten. Marcus Rashford løper mot ballen og hamrer til. Frisparket suser gjennom muren og i mål. Solskjær har fått en drømmestart.

Senere i omgangen forsøker Ander Herrera seg fra distanse. Via ryggen på en Cardiff-forsvarer forsvinner ballen inn i nettet. 2–0. Det ender 5–1.

26. desember, Old Trafford: Ti minutter ut i Solskjærs hjemkomst havner et innkast inn i Manchester United-feltet. Plutselig mottar Huddersfield-spiller Terence Kongolo ballen. Fra seks meter kan han upresset sette ballen i mål. Men avslutningen fyker over tverrliggeren.

Senere i omgangen slås en corner inn på motsatt side av banen. Via to Huddersfield-forsvarere havner ballen på et sølvfat hos Nemanja Matic, som sender hjemmelaget opp i 1–0. Det ender 3–1.

2. januar, St. James Park: Det er spilt en drøy time, og Manchester United har fått til lite. Fra benken tar Solskjær grep. Romelu Lukaku byttes inn.

Under ett minutt senere ligger ballen i mål. Et Rashford-frispark gikk rett på Martin Dúbravka. Det skulle være en enkel sak å holde ballen, men keeperen ga retur. Og der var Lukaku våken. Senere skulle overskriftene handle om Solskjærs geniale bytte.

13. januar, Wembley: Det ble omtalt som Solskjærs første store test – mot manageren mange mener er favoritt til å få United-jobben. Solskjær lyktes med taktikken fra start. Det bidro til Rashfords 1-0-scoring.

Men i 2. omgang la Mauricio Pochettino om taktikken, og Solskjær hadde ingen svar. Tottenham bombarderte United-målet. En kombinasjon av svake avslutninger og en fenomenal David de Gea ledet til 1-0-seier – et smått utrolig utfall.

Journalist Daniel Røed-Johansen. Aftenposten

En alternativ virkelighet

Se for dere dette: Rashfords frispark går noen få centimeter lengre til venstre – og treffer muren.

Terence Kongolo setter ballen noen centimeter under tverrliggeren i stedet for over.

Newcastle-keeperen holder frisparket i fast grep.

Og Tottenham-spillerne avslutter litt bedre – utenfor De Geas rekkevidde.

Hvordan hadde virkeligheten sett ut da?

Et fasitsvar her er selvsagt umulig. Kanskje hadde Solskjærs lag uansett funnet en måte å vinne kampene på. Kanskje ville seiersrekken likevel blitt like lang og imponerende.

Men det er ingen tvil om at han har hatt marginene med seg i avgjørende øyeblikk. Øyeblikk som har bidratt til å danne grunnlaget for flere positive øyeblikk. Som har bidratt til å vippe kamper riktig vei. Som har bidratt til å skape en rekke av triumfer.

Og som igjen har bidratt til å gjøre Solskjær til en managerkandidat ledelsen ikke bare kan avfeie.

Ikke bare flaks

Marginer er ofte undervurdert i idrett. Det gjelder ikke bare Solskjær. Selv om tilfeldigheter kan gjøre at ett lite øyeblikk vipper den ene eller andre veien, kan resultatet av det lille øyeblikket brukes til å genierklære eller idiotforklare.

Når marginer går din vei over tid, blir det imidlertid for enkelt å avfeie det som flaks. Kanskje er det derfor riktig å si at Solskjær har gjort seg fortjent til flaks.

At marginene har gått Manchester Uniteds vei, kan også handle om at Solskjær tør å ta risiko, har frigjort energi i spillergruppen og lar spillerne utfolde seg.

Flere av de offensive stjernene er blitt vekket til live, og mot Leicester betalte det seg igjen.

Formspilleren Paul Pogba spilte fri formspilleren Marcus Rashford, som banket inn kampens eneste scoring.

David De Gea var igjen god for Manchester United. ANDREW BOYERS / Reuters

Tar ikke av

Trolig er ingen mer klar over at han har hatt marginene med seg, enn Solskjær selv.

Som pappa Øivind sa i et intervju i den siste utgaven av medlemsbladet til Manchester Uniteds skandinaviske supporterklubb:

– Han tar ikke av.

Og selv om Ole Gunnar Solskjær fikk med seg tre poeng borte mot et lag som har påført Manchester City, Chelsea og Liverpool poengtap denne sesongen, var han ikke helt fornøyd.

– Spillerne vet at de kan gjøre det bedre enn dette, sa han.

Solskjær-flyten

Det må de også. I tiden fremover venter tøffe kamper mot blant andre Liverpool, Chelsea og Paris Saint-Germain.

Da kan man kanskje tenke at Solskjærs flaks tar slutt.

Men det er noe spesielt med Solskjær og denne klubben. Solskjær-flyten skal ikke undervurderes.

Også som spiller var det slik.

Men det som fra utsiden kunne fremstå som flyt, handlet vel så mye om at han tok sjansene han fikk.

Da United-speider Jim Ryan i 1996 dro til Ullevaal for å se Ronny Johnsen i kamp, benyttet lagkamerat Solskjær anledningen til å vise seg frem. Det ble starten på et eventyr.

Da ballen dukket opp i feltet under en Champions League-finale i 1999, sto han der og satte ballen i mål.

Og nå som han har fått sitt livs mulighet som United-manager, tar han vare på den også.

Foreløpig ser ingenting ut til å stoppe ham.