Hegerberg skal som kjent ikke spille for Norge under VM i Frankrike. Hun ga seg etter Norges svært mislykkede EM i 2017. Den gang ga hun uttrykk for en generell misnøye med forholdene på landslaget.

Nå forteller Lyon-stjernen mer om hvorfor hun ikke er fornøyd med Norges Fotballforbund.

– Det var tøft på så mange samlinger. Jeg har vært knekt psykisk. Det har vært en dønn depressiv følelse. Jeg hadde mareritt etter å ha vært med landslaget. Sånne ting skal man ikke ha. Hvis du vil komme deg noe sted i livet, må du ta noen valg. Med en gang tanken kom inn i hodet mitt: «Jeg tror jeg må slutte på landslaget ...» Da bare rant alt av. Puuuuuh. Jeg begynte å sove godt igjen, sier Hegerberg til Josimar, ifølge VG.

I intervjuet forteller spissen at hun følte at hun mistet seg selv mer og mer på landslaget.

Hegerberg har oppnådd stor sportslig suksess etter at hun ga seg på kvinnelandslaget. Det nådde en slags topp da hun i desember ble utropt som tidenes første kvinnelige vinner av Gullballen (Ballon d’Or). Det ble Champions League-tittel med Lyon både i 2018 og 2019 (i tillegg til de to hun vant før EM i 2017). I årets finale scoret hun hat trick.

– Savner å spille for landet mitt

Da hun møtte pressen etterpå, svarte hun følgende på spørsmål om landslaget:

– Jeg savner å spille for landet mitt, men det er ikke det samme som å spille for forbundet mitt.

Det var også Hegerberg som i desember ble utropt som tidenes første kvinnelige vinner av Gullballen (Ballon d’Or). I sommer skal hun være spaltist og TV-ekspert, istedenfor å spille selv i VM.

Hun føler at fotballforbundet aldri har tatt kvinnelandslaget seriøst, uansett nivå.

23-åringen synes treninger og arbeid før og etter kamper var for svakt og nevner mange tilsynelatende små ting som skapte misnøye og følelse av ikke å bli behandlet like godt som mennene. Hun hevder også at hun og søsteren Andrine fikk kjeft etter å ha kommet for sent til middag fordi de signerte autografer.

Etter sitt landslagsnei sa hun at hun følte det ikke var «plass til henne» i landslaget.

– Vi har ikke hatt gode nok ledere. De har ikke kompetansen, og vet ikke hvordan man skal dra en hel gruppe på dette nivået med seg. Da blir det veldig farlig for gruppen som helhet.

Slik svarer NFF

Generalsekretær i Norges Fotballforbund, Pål Bjerketvedt, svarer med samme e-post han sendte til blant andre VG tidligere:

Vi syns – fortsatt – det er trist at Ada ikke er med på landslaget, og det er leit at hun hadde det hun beskriver som dårlige opplevelser den gang hun var med. Det er samtidig vanskelig å kommentere synspunkter og opplevelser fra 2017 og årene før det. Vi har hatt en fin utvikling de to siste årene, og mange tiltak er iverksatt. Vårt fokus nå er VM!

Fotball for jenter og kvinner er i rivende utvikling, internasjonalt og i Norge. Det fremsettes påstander om at NFF ikke tar landslag for kvinner seriøst. Her må vi ta til motmæle med fakta som dokumentasjon.

Norge var en av pionérene for kvinnefotball allerede på 70-tallet og har på landslagsnivå levert gode prestasjoner i mesterskap. Vi har vunnet EM, VM og OL. Vi var i EM-finale så sent som i 2013. Prestasjoner muliggjort av dyktige og fremsynte ledere, trenere og ambisiøse spillere.

I en periode sakket vi akterut i den internasjonale konkurransen. Vi sov nok litt i timen i noen år. Et svakt EM i 2017 var et klart uttrykk for det. Evalueringen etter dette mesterskapet utløste en rekke utviklingsprosesser som endte med syv seire av åtte mulige i kvalifiseringen til denne sommerens VM – med seier over regjerende europamester Holland i den av avgjørende kampen.

Vi har innført flere samlingsdøgn, etablert et U23 landslag og økt budsjettene. I VM-året 2019 har A-kvinner et større budsjett enn A-herrer, i «vanlige» år er budsjettene like.

Vi har en likelønnsavtale for våre to A-landslag, uavhengig av kjønn – som den eneste fotballnasjonen i verden.

Alle våre landslag fra 15 år og opp til A-landslagsnivå har like mange lag og like vilkår. Både økonomisk og tilgang til trener-/lederressurser. Vår avdeling for elitefotball jobber etter helt likestilte prinsipper. Alle trenere og fagansvarlige jobber på tvers i avdelingen, uavhengig av kjønn.

Som det eneste forbundet i verden, ledes dette arbeidet av en kvinne (Lise Klaveness) med ansvar for både kvinne- og herresiden.

Under Forbundstinget i mars 2019 var toppfotball for kvinner hovedtema, i praksis en sak om å øke den helhetlige satsingen på de tre øverste divisjonene, inkludert ny seriestruktur. Det overføres rundt 30 millioner kroner i år til kvinnefotballen (toppklubbene). Blant annet midler til nødvendige ansettelser i (sport, utvikling og marked), og det bevilges også penger til såkalte proffdager for å gjøre hverdagen enklere. For å nevne noe.

Før årets VM har NFF sammen med våre nordiske kolleger, vært en pådriver for en økning i pengepremiene. FIFA har besluttet å tredoble pengepremiene.

Det er fortsatt en vei å gå. Men vi er i godt i gang - og utviklingen skal fortsette. Det skal ikke stå på vilje eller holdning. Årets Frankrike-VM er det desidert største mesterskapet på kvinnesiden noensinne. Vi er der!

(©NTB/100 %)