Sponsor vil ha privatlag i verdenscupen - får støtte av Klæbo

Uno-X-sjefen Vegar Kulset vil slippe til private lag i verdenscupen i langrenn. Johannes Høsflot Klæbo synes ideen er «spennende». TV 2-ekspert Petter S. Skinstad sier derimot nei.

SKISTJERNER: Fra v.: Aleksandr Bolsjunov, Johannes Høsflot Klæbo og Emil Iversen under premieutdelingen på teamsprint i VM 2021.
  • Ole Kristian Strøm, VG
Publisert Publisert

Det er i en kronikk i Adresseavisen at Kulset kommer med sine tanker for skisporten. Han er en av de mange som vil prøve å «redde» langrennssporten.

Uno-X Energi er hovedsponsoren til Johannes Høsflot Klæbo og har samtidig sitt eget sykkellag. Klæbo har en avtale som gir omtrent 25 mill. kroner over fem år.

– De nasjonale kvotene kan erstattes med lisenskrav til privat World Cup-lag. Ett krav kan for eksempel være at laget må bestå av løpere fra minst to nasjoner, skriver Vegar Kulset i kronikken.

Han viser til at Norge ikke var noen stor sykkelnasjon før utøvere som Thor Hushovd og senere Alexander Kristoff slo seg opp.

– En talentfull langrennsløper fra en liten langrennsnasjon vil kunne få langt bedre forutsetninger enn i dag for å hevde seg og skape interesse i hjemlandet. På samme måte som Thor Hushovd fikk og gjorde det i Crédit Agricoles grønne drakt, skriver Kulset.

Les også

Bjørn Dæhlies «redningsforslag» til langrenn: Fjern klassisk

På VGs spørsmål om det er reelt å sammenligne langrenn med sykling, svarer Vegar Kulset:

– Ja, sykkel er en mye større idrett. Langrenns mest vellykkede nyskapning Tour de Ski ble skapt etter er en direkte inspirasjon fra sykkel. Og jeg mener at det er flere sider ved utviklingen av sykkelsporten som bør være interessant for langrenn å reflektere over. Tour de France ble forresten syklet med landslag til 1962, så sykkelsporten har også utviklet seg.

– Men forsvinner ikke noe av nasjonalfølelsen for nordmenn om det blir privatlag?

– Jo, en del av skiinteressen er utvilsomt knyttet til nasjonalfølelse, men nordmenn er et meget kompetent langrennspublikum som er interessert i selve sporten. Vi setter pris på store langrennsløpere uavhengig av nasjonalitet, svarer Kulset og fortsetter:

– Da jeg var ung og lovende på 80-tallet, overtok Gunde Svan rollen som største forbilde for oss da Oddvar Brå ga seg. For ikke å snakke om populariteten blant nordmenn som Vladimir Smirnov opplevde på Lillehammer 1994 og Mika Myllylä i Trondheim 1997. Vi elsker Charlotte Kalla, og selv om vi nå har vår egen superstjerne Klæbo, synes vi det er rått å se Alekandr Bolsjunov gå på ski.

– Jeg synes tankene til Vegar og Uno-X er spennende. Det er viktig at vi diskuterer ulike løsninger og nyvinninger innen langrennssporten, sier Johannes Høsflot Klæbo.

Han mener at debatten de siste ukene i VG og andre norske medier er «god og viktig».

– Her er det folk som har ulike meninger, men felles er at de ønsker langrennssporten alt godt. Det samme gjelder Vegar og Uno-X sine tanker og meninger. Vegar har rik erfaring på dette, ikke minst via Uno-X som sykkellag.

Om hvorfor det er spennende, sier Klæbo:

– Det er flere årsaker. Jeg tror det vil gjøre langrennssporten mer interessant i Europa, samt utenfor vår verdensdel. Jeg tror det kan føre til bedre rekruttering, også utenfor Norge – og jeg tror at det kan føre til større medieinteresse utenfor de landene som dominerer stort i dag. Det vil også gjøre TV-rettighetene mer attraktive – ja, det kan også bety større interesse fra internasjonale sponsorer – slik at underholdningsproduktet langrenn blir mer konkurransedyktig i forhold til andre idretter og aktiviteter.

UNO-X-SJEF: Vegar Kulset.

– Langrenn trenger fornyelse – og vi må hele tiden være åpen for nye tanker. Privatlagstanken fra sykkelsporten er spennende, selv om man nødvendigvis ikke skal kopiere alt derfra heller, sier Johannes Høsflot Klæbo.

TV 2s langrennsekspert Petter S. Skinstad går selv for et norsk privatlag i langløp. Men han er skeptisk:

– Om man tar utgangspunkt i rangeringssystemet til FIS, FIS-punktene, er cirka 50 prosent av de best rangerte herreløperne i både sprint og distanse fra Norge eller Russland. Med et verdenscupfelt bestående av 100 utøvere er det rimelig å anta at nærmere 50 av disse ville ha norsk eller russisk pass. Hvordan det skal bidra til å øke langrenns popularitet i andre land, er jeg usikker på, sier Skinstad.

Les også

Dette mener løperne om Dæhlies klassisk-utspill

– Hva med sammenligningen med sykling?

– Sykkel og langrenn kan til en viss grad sammenliknes, men likevel skiller idrettene seg på noen vesentlige områder. I sykkel har man langt flere konkurranser med høy status, idrettens egenart gjør at man kan lykkes både som sammenlagtkandidat, spurter, klatrespesialist, tempospesialist, puncheur, rouleur, hjelperytter, osv og det er dermed rom for et betydelig større antall utøvere i toppen.

– I langrenn er det av ulike årsaker derimot bare noen få som faktisk kan vinne, litt mer sammenliknbart med langdistanseløping. Samtidig er og blir langrenn en individuell idrett, som løping.

Skinstad mener at innføring av privatlag i verdenscupen vil kreve en «en total omstrukturering av hvordan både NSF og det internasjonale skiforbundet er organisert».

Les også

Tarjei Bø mener langrenn bør lære av skiskyting: – Toppidrett er underholdning

– Hvordan skal dette løses, samtidig som man sikrer penger til alt det andre forbundene holder på med? NSF Langrenn har vel 80-90 millioner i inntekter, og en betydelig andel av dette går til barn, ungdom, utdanning, anlegg og arrangementer - til tross for at det er elitedelen av satsingen som i stor grad bidrar til inntektene. Hvordan skal dette erstattes og organiseres - altså selve grunnlaget for norsk langrenns posisjon og dominans? spør Petter S. Skinstad.

Han understreker at selv om han ikke har tro på privatlag i verdenscupen, så mener han likevel ikke at alt er perfekt i langrennssporten i dag. Og han er positiv til privatlag ved siden av landslag.

– Disse bidrar til høyere nivå i langrennssporten, både i Norge og i andre land.

PS: Norge tok 15 av 24 individuelle medaljer under VM i Oberstdorf. Aleksandr Bolsjunov var den eneste ikke-norske herreløper som tok medalje i individuelle renn.

Publisert
  1. Langrenn
  2. Johannes Høsflot Klæbo
  3. Bjørn Dæhlie
BT anbefaler

– Jeg opplevde at folk krysset veien for å unngå oss. Da bestemte jeg meg for å ta affære.

– Jeg opplevde at folk krysset veien for å unngå oss. Da bestemte jeg meg for å ta affære, sier Anne Berge Pedersen.

Mest lest akkurat nå

  1. Sa opp som legevaktsjef og kritiserte kommunen. Nå er hun tilbake som Bergens nye smittevernoverlege.

  2. Nå snakker han om Brann-sparkingen for første gang

  3. Ladetrøbbel på Lavik-Oppedal

  4. – Folk ikke får gaten sin tilbake med det første

  5. Boligbrann i Florø

  6. Dansekunstner og koreograf Kjersti Alveberg er død