Åtte spørsmål og svar om bloddoping

Hva er konsekvensene og effektene? Svarene får du her.

Publisert:

Dopingrazziaen i Østerrike har kastet mørke skygger over mesterskapet. Foto: NTB Scanpix / Illustrasjon

1. Hva er bloddoping?

Utøvere får tilført eget eller andres blod, gjerne like før en konkurranse eller trening. Det er også mulig å injisere kunstige varianter som ulike EPO-varianter som heter NESP, dynepo og CERA. Disse hormonene stimulerer produksjon av røde blodceller.

Langrennsløperen Max Hauke fra Østerrike ble tatt på fersken med en nål i armen, da han drev med bloddoping under VM. Foto: Ukjent / NTB scanpix

2. Hva er egentlig EPO?

EPO (erytropoietin) er et hormon som regulerer produksjonen av røde blodlegemer i beinmargen. Det produseres i nyrene og transporteres via blodbanen til beinmargen. Der stimulerer EPO dannelsen av de røde blodcellene. NESP OG CERA er henholdsvis 2. og 3.-generasjons EPO-preparater. De brytes langsommere ned i kroppen og har derfor lengre virketid enn 1.-generasjons EPO.

3. Hvorfor vil utøvere bloddoping seg?

Formålet er å øke antall røde blodceller, og dermed mengde hemoglobin og transport av oksygen. Utøverne får en unormalt høy blodprosent. Det betyr at blodet kan frakte mer surstoff fra lungene og ut til muskulaturen. Bloddoping har en prestasjonsfremmende effekt.

Les også

Erkjente doping etter razziaen i VM. Nå snakker han ut

Dieter Csefan (TV) og Hansjörg Mayr fra Østerriksk politi under en pressekonferanse etter en dopingrazzia mot Østerrikske utøvere under VM på ski i Seefeld. Foto: Terje Pedersen/ NTB scanpix

4. Når gjøres det?

Tappingen av eget blod foregår normalt fire-fem uker før bruk. Frem til blodet settes inn igjen i åren, har kroppen i mellomtiden erstattet det tapte blodet. Dermed oppnås en høyere konsentrasjon av røde blodlegemer under konkurransen.

5. I hvilke idretter har utøvere nytte av dette?

Mest brukt innen kondisjonsidretter, men også avdekket bruk i eksplosive idretter. Flere av dem som er tatt kommer fra sykling, langrenn og friidrett. Effekten er individuell.

Her bor østerrikerne under VM. To av langrennsløperne ble tatt hånd om av politiet etter at de hadde bloddopet seg. Foto: LISI NIESNER / X02762

6. Hva kan bivirkningene være?

Gis det for mye blod, blir blodet for tykt med økt risiko for blodpropp. Det kan igjen føre til hjerneslag, hjerteinfarkt, lungeemboli og hjertesvikt Spesielt er kombinasjonen bloddoping og dehydrering (væskemangel) farlig, fordi det fører til økt risiko for blodpropp. Den som benytter andres blod, kan risikere overføring av smittsomme sykdommer som hiv og hepatitt. Alvorlige allergiske reaksjoner kan også oppstå.

7. Hvordan kan bloddoping avdekkes?

Ved hjelp av blodprøver. Utøvere har individuelle blodpass som angir deres normale nivåer. Hvis en utøver plutselig og i perioder får høyere blodverdier, får han/hun søkelyset på seg og blir fulgt opp tettere.

Les også

Nystad rystet over dopingvideo: – Jeg holder på å kaste opp

Avisene i Østerrike skriver ye om bloddopingen, der egne VM-deltagere ble avslørt. Foto: Espen Hartvig/NTB scanpix

8. Hvor gode er metodene for analyse?

Direkte påvisning av bloddoping er krevende, men med systematisk blodprøvetagning vil bruk av for eksempel EPO eller blodoverføring kunne påvises i utøveres blodprofil. Man analyserer også fordelingen av nye og eldre røde celler. For å påvise EPO og dets etterfølgere tas både blod og urinprøver. Det finnes i dag gode analysemetoder for å avsløre bloddoping med en annens blod, mens det fortsatt arbeides med å utvikle gode analysemetoder for bloddoping med eget blod.

Kilder: Antidoping Norge, Inggard Lerheim, nestleder i FIS medisinske komité, Yvette Dehnes, leder av Norges Laboratorium for Dopinganalyse, Peter Hemmersbach, tidligere leder av dette laboratoriet.

Publisert: